Plinius

tirsdag, februar 28, 2012

P 36/12: Styret har ordet

Arkivert i: debatt — plinius @ 2:59 pm

Diskusjonen på dagens styremøte var tydelig på ett punkt.

Høyskolens styrke er den nære sammenhengen mellom utdanning, profesjon og den faglige utviklingen i praksisfeltet. Her skiller høyskolen seg vesentlig fra de tradisjonelle universitetene, som Universitetet i Oslo. Avstanden er mindre til NTNU og de vitenskapelige høyskolene.

Universitetets fremste oppgave er å utvikle og rekruttere til disiplinfagene.  Høyskolens fremste oppgave er å utvikle og rekruttere til profesjonsfagene.

Disipliner som matematikk, biologi, filosofi og historie vurderes ut fra sine forskningsresultater – ikke ut fra sin samfunnsnytte. Darwin berømmes for sin innsikt, ikke for sin store sosiale innsats. Profesjoner som lege, sykepleier, lærer og ingeniør vurderes ut fra sin samfunnsnytte – ikke ut fra sin forskning. Du trenger ikke ha doktorgrad eller et professorat for å bli en fremragende lærer.

Grå og uklar

Innlederen til strategidebatten sa mye om posisjonering. Hun påpekte at den nye høyskolen har en litt grå og uklar posisjon.  Løsningen er å identifisere

  • det vi er gode på
  • og har mulighet til å bli gode på …

Vi må utvikle og spisse vår egenart. Noe som kjennetegner den nye høyskolen er stor faglig bredde. Vi er gode på bredde – men bør sikkert sørge for ytterligere spissing av bredden. Vi må også ivareta hygienefaktorene. I det nye forvaltningsspråket betyr hygiene  faktorer som må være på plass for å vurderes som seriøs.

De nære ting

Rett skal være rett. Hun nevnte også ord som innovasjon, praksisnærhet og samfunnsrelevans. Dette fikk varm støtte fra styret. Kari Pahle poengterte at vi bør bli mer unike basert på Osloregionen. Høyskolen må bli langt mere engasjert i egen region. Dette vil imidlertid kreve et voldsomt arbeid.

Ragnar Audunson antydet at innledningen var preget av ledelsesklisjeer (enig). Vi har tett tilknytning til profesjonsfeltet. I strategidebatten framover må vi i større grad ta utgangspunkt i det profesjons- og praksisnære. Det gjelder å arbeide nedenfra og opp, ikke ovenfra og ned. Agneta Bladh (tidl. rektor ved Högskolan i Kalmar/Linnéuniversitetet) la vekt på «det entreprenørielle» og   markerte at høyskolen må bidra til å fornye profesjonene.

Vidar Sannerhaugen (direktør, Campus Kjeller) ville sette innovasjon først. Anton Havnes ville markedsføre tre ting: helse, velferd, og læring. Det er grasrota, de som jobber direkte mot studenter og praktikere, som må bære strategiene – ellers blir det bare ord. Han savnet studentene, praksisfeltene og kollegialiteten i selve innledningen. Høgskolelektor Mette Holme Ingeberg var svært enig. De to studentrepresentantene, Roger Fromreide (SAM) og Blanca Estela Braña de Hvidsten (LUI), la også vekt på å inkludere studentene. Blanca mente – ut fra sitt eget studievalg – at vi hadde en profil allerede.

Spisse kanter

Plinius synes det er positivt at så mange av styrets medlemmer trekker fram nærhet til praksisfeltet som en sentral målsetting. Tellekantsystemet måler det motsatte – nemlig nærhet til de akademiske forskningsmiljøene. Hvis vi skal spisse vår innsats, kan dette bli et problem.

Navnet kan imidlertid spisses. Profesjonsuniversitetet (i Oslo og Akershus) er en tydeligere betegnelse enn

  • Universitetet med en profesjonsprofil i Oslo og Akershus
  • Universitetet i Oslo og Akershus med en profesjonsprofil
  • OA-universitetet med profesjonsprofil
  • Profesjonsprofiluniversitetet i Oslo og Akershus

eller hvordan vi nå kombinerer disse termene.

Ressurser

Høyskolens nettsted

Plinius

About these ads

1 kommentar »

  1. Styret fikk også en orientering om romsituasjonen.

    Jeg har sjekket tallene i DBH. I 2010 hadde UiO 26 tusen studenter og 6 tusen tilsatte. Høyskolene hadde 14 tusen studenter og 1650 tilsatte. Det tilsvarer:

    • 22 kvm pr. student ved UiO
    • 11 kvm pr. student ved de to høyskolene

    Siden UiO har omtrent dobbelt så mange ansatte (pr. tusen studenter) som HiO/HiAk, blir arealet pr. ansatt omtrent det samme:

    • 94 kvm pr. tilsatt ved UiO
    • 90 kvm pr. tilsatt ved de to høyskolene

    I 2010 hadde HiO og HiAk tilsammen 148 tusen kvm. Av dette ble 120 tusen leid av andre organisasjoner – og 28 tusen av Statsbygg.

    UiO hadde 562 tusen kvm, fordelt på

    • 79K leid fra andre org
    • 24K leid fra Statsbygg
    • 459K uten leieutgifter

    Kommentar av plinius — onsdag, februar 29, 2012 @ 12:49 am


RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

The Silver is the New Black Theme. Create a free website or blog at WordPress.com.

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 938 andre følgere

%d bloggers like this: