Plinius

tirsdag, oktober 23, 2012

P 73/12: Dialog forplikter

Filed under: debatt — plinius @ 10:26 pm

Da ABM-utvikling ble oppløst, fikk Nasjonalbiblioteket både mere makt og mere ansvar. Dette slo særlig sterkt ut for folkebibliotekene.

Folkebibliotekarene ønsker å møte sin nye utviklingspartner på like fot. Jeg oppfatter dette som kjernen i den debatten Marit Andersen Somby har startet.

Derfor satte Plinius stor pris på at den første posten i NBs blogg – skrevet 15. februar 2011 av Vigdis Moe Skarstein – så tydelig markerte ønsket om dialog med resten av bibliotekmiljøet:

Lurer du på noe? Eller vil du dele meninger med oss?

  • Nasjonalbiblioteket bruker flere ulike kanaler og arenaer for å informere om sin virksomhet.
  • Denne bloggen vil gi mulighet til dialog direkte med oss.
  • Her vil du finne opplysninger om prosjekter, nyheter fra biblioteket og informasjon om planer og arbeid. Spesielt gjelder det utviklingen av en nasjonal bibliotekpolitikk.
  • Vi inviterer med dette til en dialog med alle som er opptatt av bibliotekutvikling.

Åpen og likeverdig

Jeg betrakter dialog som noe mer enn saklig debatt og korrekt framferd. Dialoger er åpenhjertige samtaler mellom likeverdige parter.  Den som inviterer til dialog, stiller krav til seg selv – og skaper forventninger til samtalenes form og innhold.  At folk ofte er uenige, må vi akseptere. Men vi ønsker alle å møte menneskene bak ordene.

Når to parter i utgangspunktet har svært forskjellig størrelse, makt og prestisje, har dette lett for å påvirke samtaleformen. NB er en stor organisasjon, med høyt kompetente medarbeidere og en sterk ledelse.  I likhet med andre nasjonalbibliotek er NB et monopol: ingen over og ingen ved siden. Det å være det eneste biblioteket av sitt slag, påvirker selvsagt kultur og arbeidsform. Når jeg er innom nasjonalbibliotek utenfor Norge, fysisk eller på nettet, trer de kulturelle likhetene fram.

Ved siden av NBs fire hundre ansatte blir de fleste folkebibliotek små.

UH-bibliotekene er ikke like eksponert. Som akademiske bibliotek ligger de nærmere NB i kultur. Universitets- og høgskolebibliotekene har sine egne samarbeidsorganer, først og fremst bibliotekutvalget i Universitets- og høgskolerådet og BIBSYS. Når arbeidsutvalget i UHR-B møter Nasjonalbiblioteket, stiller representantene med en kollektiv tyngde. De har mektige institusjoner i ryggen.

Fylkesbibliotekene

I det rådgivende utvalget er folkebibliotekene representert gjennom Fylkesbiblioteksjefenes kollegium. For de fleste bibliotekfolk er dette en nesten usynlig organisasjon. Siden det lett å bli misforstått, føyer jeg til at Plinius lenge har gått inn for en styrking av fylkesbibliotekene: de er viktige organisasjoner i det norske bibliotekfeltet

  • regionale aktører bygger bro mellom det nasjonale og det lokale nivået (avstanden er stor …)
  • dette har særlig betydning for mindre bibliotek
  • deres nye rolle som utviklingsaktører er spesielt positiv

Plinius mener også at

  • kollegiet bør styrkes innad som strategisk forum for folkebibliotekene
  • kollegiet bør synliggjøres og markedsføres utad

Det ligger (tror jeg) i kortene at kollegiets nye rolle, som folkebibliotekenes viktigste kanal inn mot NB, vil føre til en slik endring.

Biblioteknorge

I den sammenhengen er også biblioteknorge viktig. Postlista er et viktig forum for bibliotekarenes faglige offentlighet, der «vilje og meninger dannes» (Habermas). Jeg har derfor foretatt en ny telling av hvem som faktisk bruker denne merkelige lista – se ST 70/12: Biblioteknorge vokser.

Hensikten er å bidra til mer KBD, altså mer kunnskapsbasert debatt.

Ressurser

About these ads

1 kommentar »

  1. Helt enig med deg i at fylkesbiblioteksjefkollegiet burde ha en større rolle inn mot NB. Man får håpe at det blir lagt inn flere kontaktpunkter her.

    Slik det er nedfelt nå i det rådgivede utvalg sitt mandat er de kun nedsatt med ansvar for utlysning og tildeling av utviklingsmidler.

    Dette er hentet fra NB.no

    «Rådgivende utvalg
    Våren 2011 oppnevnte nasjonalbibliotekaren et rådgivende utvalg for utlysning og tildeling av utviklingsmidler. Utvalget består av arbeidsutvalgene ved UHR/B og fylkesbiblioteksjefkollegiet og gjelder for en periode på 3 år.

    Rådgivende utvalg
    Det rådgivende utvalget skal komme med råd til nasjonalbibliotekaren om bruk av prosjekt- og utviklingsmidler til beste for biblioteksektoren. Dette gjelder både prioritering og utvikling av nasjonale tjenester i Nasjonalbiblioteket, og i forbindelse med utlysing av utviklingsmidler. Utvalget skal delta i utarbeiding av kriterier for utlysing av midler etter at føringene fra Kultur -og kirkedepartementet er kjent gjennom budsjett og tildelingsbrev, og komme med anbefalinger etter at den interne saksbehandling er ferdig og før beslutningene om tildeling tas.»

    Mvh Marit A. Somby

    Kommentar av Marit A. Somby — onsdag, oktober 24, 2012 @ 12:34 pm


RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

The Silver is the New Black Theme. Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 967 andre følgere

%d bloggers like this: