Plinius

fredag, juni 13, 2014

P 10/14: Bokfylket Rogaland

Filed under: statistikk — plinius @ 12:25 pm

I 2013 bestilte Rogaland fylkesbibliotek en leserundersøkelse fra Epinion Barometer AS.

Norges heftigste bibliotek ligger på Utsira

Tallene viste en sterk leseinteresse i fylket. Over førti prosent «leste i en bok i går». Dette ligger langt over landsgjennomsnittet. I følge SSBs mediebarometer 2012 var det omtrent en fjerdedel av befolkningen som hadde lest i en bok på en gjennomsnittsdag.

Kvinnene er ivrigst:

  • Rogaland, kvinner: 47% (SSB: 32%)
  • Rogaland, menn: 35% (19%)

Utlånstallene fra Rogaland gjennom mange år bekrefter at dette er et bokfylke. Men de nye tallene virker nesten mistenkelig høye. Kan vi stole på dem?

Undersøkelser av denne typen kan gi gode bidrag til bibliotekplanlegging og til den offentlige debatten om folkebibliotekene. De bør imidlertid, slik fylkesbiblioteket også har lagt opp til, ses i sammenheng med andre datakilder.

Kvalitetssikring

Her er spesielt tallene fra Statistisk sentralbyrå viktige. Det gjelder kke bare de nasjonale utvalgsundersøkelsene om medie- og kulturbruk, men også (fullstendige) registerdata om demografi, utdanning, inntekt og husstandssammensetning. SSBs data kan også brukes til å kvalitetssikre lokale utvalgsundersøkelser.

Her ser jeg på materialet fra Epinion med et kritisk blikk. Utvalget har, så vidt jeg kan se, betydelige svakheter, slik at resultatene ikke kan generaliseres til befolkningen. Det er uheldig, siden dette på mange måter framstår som en grundig og omfattende studie.  Men når utvalgsmetodikken svikter, mister tallene sin utsagnskraft.

Det hjelper ikke at slike svakheter er utbredt. Hverken konsulentbyråer eller oppdragsgivere er vant til å kvalitetssikre denne typen data ved å foreta frafallsanalyser eller ved å sammenlikne med andre kilder eller undersøkelser. Slikt arbeid er et eget håndverk. Det tar tid, koster penger og krever en god del faglig erfaring knyttet til statistisk metodikk og tolkning. Dessuten vil det ofte vise at resulatene ikke er så mye å stole på …

Men til saken.

Feltarbeidet, i form av standardiserte telefonintervjuer ble gjennomført i april/mai, uke 16-18, 2013. Utvalget, som var satt sammen i henhold til befolkningsstrukturen i Rogaland. besto av seks hundre personer over 15 år.

Epinion angir en statistisk feilmargin (“konfidensintervall”) på 2 til 4 prosent for hovedfrekvenser i materialet. Dette gjelder ikke kjønn og alder, siden materialet ble vektet, dvs. tilpasset den faktiske fordelingen, før det ble analysert.

Er utvalget representativt?

Utdanningsnivået er en vn variabel som har stor betydning for bibliotekbruk og lesning. Hvis nivået i utvalget avviker mye fra nivået i befolkningen, kan vi ikke bruke utvalgstallene til å si noe om befolkningen i Rogaland som helhet.

For å vurder utvalgets representativitet mht. utdanning, sammenlikner jeg utdanningsfordelingen i utvalget (15+ år; 2013) med registertallene (Rogaland, 16+ år; 2012) hos Statistisk sentralbyrå (i parentes):

  • Ungdomsskole 7% (SSB: 28%)
  • Videregående skole 40% (43%)
  • UH kort 31% (21%)
  • UH lang 22% (8%)
  • SUM: 100% (100%)

Utvalget har altså en betydelig underrepresentasjon av personer som bare har ungdomsskole, og en tilsvarende overrepresentasjon av personer med universitets- og høuyskoleutdanning.  Dette burde nok Epinion ha fanget opp. Avviket er langt større enn de 2 til 4 prosentpoengene man må regne med pga. den tilfeldige trekningen.

Personer med lang høyere utdanning bruker (over) dobbelt så mye tid på boklesing som de med bare ungdomsskole. De går også oftere på bibliotek. Det betyr at tallene for lesing og bibliotekbruk som oppgis i rapporten generelt blir for høye.

Høye inntekter

Overrepresentasjonen av høyutdannede slår også ut i de mistenkelig høye husstandsinntektene (2012). En fjerdedel av utvalget ville ikke eller kunne ikke oppgi sin bruttoinntekt. Fordelingen blant de som svarte var

  • 7% under 350 tusen kroner:
  • 12% mellom 350 og 499 tusen
  • 11% mellom 500 og 649 tusen
  • 27% mellom 650 og 949 tusen
  • 43% over 950 tusen (!)

Rapporten skiller, nokså umotivert, mellom intervallene “ca. en million”, dvs. fra 950 til 1049 tusen og “klart over en million”, dvs. fra 1050 og oppover. Her slår jeg dem sammen.

Statistisk sentralbyrå (2012) bruker litt andre intervaller for husholdningsinntektene

  • 21% under 350 tusen kroner
  • 10% mellom 350 og 449
  • 10% mellom 450 og 549
  • 15% mellom 550 og 749
  • 16% mellom 750 og 999
  • 28% over 1000

men hele fordelkingen ligger åpenbart lavere. Vi kan for eksempel anslå medianinntektene i de to tallmaterialene (lineær interpolasjon):

  • SSB:  ca. 630 tusen kroner
  • Epinion: ca. 870 tusen kroner

Respondentene har altså betydelig høyere utdanning og inntekt enn gjennomsnittet i Rogaland.

Med ytterligere noen arbeidstimer som innsats er det mulig å estimere omfanget av skjevheten. Men jeg stopper her, siden dette er en bloggpost …

Ressurser

Plinius

Se også

About these ads

1 kommentar »

  1. […] P 10/14: Bokfylket Rogaland […]

    Tilbakeping av P 11/14: Feltkunnskap og bestillerkompetanse | Plinius — mandag, juni 16, 2014 @ 8:41 am


RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

The Silver is the New Black Theme. Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

Følg meg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 968 andre følgere

%d bloggers like this: