SK 18/08: Er folkebibliotekene i fare?

Framtida har forlengst begynt - den er bare ujevnt fordelt.

Hva skal det bli av folkebiblioteket? spurte Trond Andreassen og Mads Liland tidligere denne uka. I Aftenposten på tirsdag (29.4.) trakk de opp et scenario der folkebibliotekene går en dyster framtid i møte. Det er Nasjonalbiblioteket som er den store stygge ulven. De to forfatterne viser til NBs gigantiske digitaliseringsprosjekt og spør bekymret:

Hva skal folkebibliotekets rolle være i en fremtid hvor landets tekster, bøker og tidsskrifter, musikk etc. er digitalisert og finnes tilgjengelig i nasjonens kulturelle databank?

P 95/08: Løfterike læringsbibliotek

Fagbibliotekene har en fordel framfor folkebibliotekene: de har et klart mandat.

Bildet er fra Warwick University Learning Grid.

Dersom bibliotekene i læringssektoren ikke bidrar til ny kunnskap og bedre ferdigheter, er det kroken på døra, over og ut. Det gjør det - vil jeg tro - lettere å bryte opp fra fortidas praksiser. De som ønsker reform har vinden i ryggen. Mens folkebibliotekene diskuterer sin identitet kan fagbibliotekene konsentrere seg om sine verktøy.

SK 16/08: Bibliotekenes digitale rolle

Kunnskapssamfunnet er digitalt.

Det som skiller industrisamfunnet fra det gamle Europa - altså jordbrukssamfunnet - er først og fremst tilgangen på energi, enten det er i form av damp, olje, gass eller elektrisitet. Det som skiller kunnskapssamfunnet fra industrisamfunnet - teknologisk sett - er tilgangen på datakraft.

I arbeid, skole og fritid blir vi like avhengige av internett som av strømnettet. Strømmen gir oss lys, varme og energi til alle våre elektriske apparater. Nettet gir oss løpende kunnskap, medier og kontakt med andre mennesker.

P 94/08: Dyp digitalisering = perestroika

Teknologi forandrer samfunnet.

Jernbanen og bilen skapte nye bosettingsmønstre. Byene vokste og sendte tentakler utover prærien (USA), ned langs kysten og inn i dalene (Norge).

Datateknologien forandrer forretningsmodeller og produksjonsmønstre. Mye som tidligere kostet penger, blir nå gratis. Stramme, lineæere verdikjeder avløses av brede, mangfoldige nettverk.

P 93/08: Australia hopper i vei

Et laboratorium er et sted for praktiske eksperimenter.

Det australske Library Labs er en wiki som nasjonalbiblioteket har opprettet for formidling og debatt. Biblioteket ber om kommentarer, sporsmaal og tilbakemeldinger - og tilbyr et rom for diskusjon og samarbeid.

Australia satser på åpen kildekode og en digital arkitektur som er tjeneste- (og ikke samlings-) orientert:

P 64/08: Innovasjon i det grønne

Forandringer i bibliotekfeltet skjer på to måter. Den gamle, korrekte måten består av tolv trinn:

1. Noen oppdager et problem
2. Det utarbeides et mandat
3. Det nedsettes en komite
4. Komiteen arbeider et år eller tre.
5. Komiteen innkaller til pressekonferanse og offentliggjør sin viktige rapport.

P 19/08: Referansemarkedet 2008

For tredve år siden var referansearbeid en sak som angikk bibliotekene og deres brukere.

Bibliotekene hadde i praksis monopol på denne typen informasjonstjenester. I dag er situasjonen langt mer sammensatt.

Det gamle referansemonopolet er forsvunnet. Nå foregår utviklingen av bibliotekenes referansevirksomhet i et samspill mellom brukerne, bibliotekene og andre leverandører av referanse-, opplysnings- og formidlingstjenester.

P 17/08: Framtidsrettet rapport fra LoC

Den nye rapporten om bibliografisk kontroll fra - eller rettere sagt til - Library of Congress ble overlevert 9. januar.

Mandatet så slik ut:

Present findings on how bibliographic control and other descriptive practices can effectively support management of and access to library materials in the evolving information and technology environment;