Forandringer i bibliotekfeltet skjer på to måter. Den gamle, korrekte måten består av tolv trinn:
Noen oppdager et problem
BibliotekNorge har et usedvanlig aktivt bloggmiljø.
Ser vi på antall aktive blogger, slår vi alle andre profesjoner ned i støvlene. Tidlig i 2008 hadde vi omtrent 60 blogger pr. 1000 bibliotekarer (eller 30 pr. 1000 bibliotekårsverk). Og på bibliotekmøtet i Bergen slår bloggerne skikkelig til.
I det siste har både Buskerud, Vestfold og Østfold satset friskt på treogtjue ting.
Det vi kaller Web 2.0 er ikke en teori, men en praksis. 23 ting om 2.0 er et ferdighetskurs - ikke et pratekurs - om bibliotek 2.0. Deltakerne lærer ved å prøve.
De legger ut bilder - på flickr; laster ned videoer - fra YouTube; skriver flittig på wiki - og blogger i vilden sky.
(les mer …)
Bok og bibliotek har lansert sitt nye nettsted - gratulerer!
Redaktør Odd Letnes inviterer til debatt. Nettet legger jo til rette for en ny offentlighet - to hundre år etter den borgerlige offentlighetens gjennombrudd i Europa. Letnes stiller kritiske spørsmål til bloggposten Kulturtidsskriftene på nett (27.1.).
Det setter jeg stor pris på. Motstand bryner tekst og tanke.
Det blåser friskt rundt bibliotekenes infrastrukturer.
Dampskipene fra forrige århundre - de store, tunge, lukkede systemene - begynner å merke konkurransen fra nettets lette og åpne fartøy. Den nevenyttige Magnus Enger har snekret sammen nyhetstjenesten Bibliobabl - som bl.a. er tilgjengelig i Facebook.
Plinius er ikke i tvil. Lorcan Dempsey er verdens beste bibliotekblogger.
Oscar Wilde i Dublin.
Jeg har aldri truffet den gode Dempsey, men fordi han skriver som han gjør, med en personlig stemme og uten baktanker, opplever jeg ham likevel som en nær kollega - ja, nesten som en venn. Slik er ordenes makt.
Den skarpøyde Plinius har registrert trettifire trettifem trettini nye bibliotekblogger i 2007.
Det betyr at veksten har dempet seg noe siden 2006 - med førtifire nye blogger. Men tallet ligger godt over 2005, da tjuefire håpefulle nykomlinger dukket opp i bibliotekenes blogosfære. Den omfatter nå godt over ett hundre løpende blogger - og er en frodig og fruktbar del av vår faglige offentlighet.
Bloggen er et lavterskeltilbud for de som vil prøve seg som skribenter. De som fanges inn av mediet, blir faglige autodidakter. Vi lærer ved å gjøre.
I kommentaren til Plinius-posten ”Politisk kalender” sist torsdag skriver Odd Letnes at den borgerlige offentligheten ikke lenger eksisterer.
Jeg vil heller si: offentlighetens former forandrer seg.
Dersom den borgerlige offentlighet knyttes til borgerskapets kamp mot stendersamfunnet, hører den fortida til. Dersom den knyttes til ideen om tvangsfrie samtaler (Habermas) om viktige samfunnsspørsmål, er den fortsatt levende.
