Den aktuelle danske rapporten - fra februar 2008 - om Fremtidens biblioteksbetjening af børn er det vel verdt å lese.
Et nøkkelresultat: når foreldre oppsøker bibliotek, gjør barna det samme. Når de ikke oppsøker bibliotek, gjør heller ikke ungene det.
I mellomstore norske kommuner (20-50 tusen innbyggere) lå omløpstallet for bøker i 2006 - altså Utlån/Bestand - på 1,1.
Gutt i Århus
Gjennomsnittsboka ble lånt ut elleve ganger på ti år. Det er ganske så lavt. Resten av tida sto den og ventet på hylla.
I Danmark lå det tilsvarende tallet på 2,0.
De danske folkebibliotekene måler faktisk sine nettbesøk.
I 2006 var det 193 danske kommuner med egen bibliotekstatistikk. Litt under halvparten - 92 kommuner - registrerte antall nettbesøk, og litt over en tredjedel - 67 kommuner - registrerte både nettbesøk og antall nedlastede sider.
Både Danmark og Finland framheves ofte som modeller vi bør etterligne. Det er jeg gjerne med på.
Men har vi først har valgt dem som forbilder, må vi ta forbildene dem på alvor. Det er ikke nok å si: vi vil ha like mye ressurser som våre nordiske naboer - men bruke dem som vi selv lyster.
Danmarks Biblioteksforening fylte hundre år i 2005.
Bildet er av formannen, Vagn Ytte Larsen.
Som ledd i feiringen har foreningen nå utgitt prosjektrapporten
Niels Ole Pors. Strategi, værdi og kvalitet. Del 1. Teorier og metoder. Del 2. Værktøjer og indikatorer. København: Danmarks Biblioteksforæning, 2007.
Første del handler om folkebibliotekenes betydning for samfunnet. Andre del handler om hvordan bibliotekenes virksomheten kan måles.
Bloggkollega Svein Arne Tinnesand har kommentert utlånsstatistikken slik:
Utlånet i Norge har hatt ein fantastisk vekst og er historisk høg. Som denne enkle figuren frå statistisk sentralbyrå visar er fjorårets fall i utlånet berre ei krusing på eit berg av vekst.
Og denne statistikken seier ikkje alt. Eg ønskjer å sjå ein statistikk der ein faktisk ser på utlånet i kommunane og til befolkninga under eit.
Sett med ledernes øyne var flerkulturell rekruttering den minst viktige lederoppgaven i danske folkebibliotek i 2004.
Bildet viser Claudia Lux - IFLA-president 07-09 (Tyskland) - og Ellen Tise - IFLA-president 09-11 (Sør-Afrika).
Det forteller Bibliotekarforbundets store spørreundersøkelse blant danske folkebibliotek i 2004. På en skala fra 1 til 7 fikk dette punktet en gjennomsnittsverdi på 3,8. Kunnskaps- og kompetanseutvikling kom på toppen. Utvikling av ledernes egen kompetanse som ledere lå på annen plass.
I 2001 og 2004 gjennomførte det danske Bibliotekarforbundet to store undersøkelser av ledersjiktet i danske folkebibliotek.
Lederne ble bedt om å vurdere hvilke lederroller som de trodde ville få økt betydning i framtida. Hele nitti prosent anga rollen som strateg og visjonsskaper. Det var ingen forskjell på 2001 og 2004. Generelt var det de mer retningsgivende, sosiale og utadrettede rollene som dominerte. De tekniske og administrative oppgavene blir tonet ned.
