For å plassere Bourdieu faglig og intellektuelt, kan det være nyttig å se på hans bibliografi.
Listen og kategoriene nedenfor er hentet fra Wikipedia-artikkelen Œuvres et bibliographie de/sur Pierre Bourdieu. Jeg har bare føyd til kategorien Vitenskapssosiologi og boka Science de la science et réflexivité fra 2001, som av en eller annen grunn ikke var med hos Wikipedia.
Bourdieu er meget populær - og samtidig dypt upopulær.
Jeg finner det derfor hensiktsmessig å skille mellom den snille og den slemme Bourdieu - slik psykoanalytikerne skiller mellom den gode og den onde mor. De delte samme kropp, men har blitt svært ulikt mottatt av de lesende klasser.
Jeg tar for gitt at Bourdieus mål ikke er å observere, men å handle.
Bourdieu målbærer en handlingsteori som verken er rasjonalistisk eller strukturalistisk.
Dagliglivets språk, som i dette tilfellet også er de intellektuelles språk, beskriver en verden der individene enten handler ut fra sin frie vilje - eller blir overstyrt av krefter de ikke har herredømme over. Men det er helst de andre som kalles nikkedukker. Den talende framstår fri som fuglen.
Bourdieu (1930-2002) er et kjent navn i bibliotekkretser.
I Europa er han, vil jeg tro, den mest siterte samfunnsteoretikeren i det bibliotekfaglige miljøet. Det er særlig Bourdieus studier av sammenhengene mellom smak og sosial posisjon - i boka Distinksjonen - som har slått an i bibliotek-Norge.
Det er antagelig derfor han støtt og stadig blir kalt kultursosiolog.
Den kjente samfunnsforskeren Robert Putnam holdt et glitrende foredrag om samfunnsengasjement i USA på JBIs fagdag 19. mai. Putnam var inivitert som keynote speaker - den som "setter tonen" for resten av dagen.
The encyclopedia of informal education (infed) gir en god introduksjon til Robert Putnams ideer. Den amerikanske samfunnsforskeren Putnam holder åpningsforedraget ved JBIs fagdag 19. mai.
