I går var det trafikktelling for alle pengene.
ABM-utvikling lanserte “trafikkrapporten” Hvem er de og hvor går de på en presselunsj i Deichmanske bibliotek. Programmet var stramt regisssert av Chris Erichsen, som sørget for at vi holdt korte innledninger - både Ragnar Audunson og jeg fikk fem minutter å boltre oss på.
Mange muntre bibliotekfolk var til stede - og minglet i vei resten av tida.
For tredve år siden var referansearbeid en sak som angikk bibliotekene og deres brukere.
Bibliotekene hadde i praksis monopol på denne typen informasjonstjenester. I dag er situasjonen langt mer sammensatt.
Det gamle referansemonopolet er forsvunnet. Nå foregår utviklingen av bibliotekenes referansevirksomhet i et samspill mellom brukerne, bibliotekene og andre leverandører av referanse-, opplysnings- og formidlingstjenester.
Evidensbevegelsen er et barn av kunnskapssamfunnet.
Jeg betrakter kunnskapsbasert praksis som en reformbevegelse. Den dreier seg om læring på det kollektive eller organisatoriske nivå. Bevegelsen startet i medisin, fortsatte i sykepleie, og er nå på vei inn i en rekke av velferdsstatens profesjoner. Krav til en kollektiv vitenskapelighet skal motvirke faglig byråkratisering.
Seminaret om kunnskapsbasert bibliotekpraksis - i Bergen 9. januar - er fulltegnet med 40 deltakere.
Kunnskaps-Norge begynner å ta form.
- Norge trenger nå en samlet strategi for verdiskaping og globalisering, skriver Tor-Arne Solbakken, Petter Haas Brubakk og Kåre Rygg Johnsen i bladet Forskningspolitikk (nr. 3-4/2007).
Det kunne mange ha sagt - inkludert Plinius. Poenget ligger i de tre forfatternes bakgrunn:
Forskningsdata er de nye dokumenter.
Det amerikanske forskningsrådet - National Science Foundation - har utlyst midler til fem store prosjekter innenfor ett av fagbibliotekenes - og forskningsarkivenes - sentrale nye ansvarsområder:
how to develop the new methods, management structures and technologies to manage the diversity, size, and complexity of current and future data sets and data streams
Besøkene på det fysiske biblioteket kan måles på mange ulike måter. Her nevner jeg fem.
Når vi går fra trinn en - den vante besøkstellingen - til trinn fem, får vi økende mengder av informasjon og dermed økende utgifter til datainnsamling og -analyse. Det har bare mening å gå oppover trappen dersom organisasjonen er i stand til å utnytte denne informasjonen.
Når det gjelder bibliotek, er Norge for lite til å utvikle et bærekraftig forskningsmiljø på egen hånd. Norden er bedre egnet.
Bildet viser Tove Pemmer Sætre, som leder biblioteket ved Høgskolen i Bergen.
Med stort og smått har Norge kanskje tjuefem forskningsårsverk å legge i potten. De må fordeles på
Forskermøtet i København startet med lunsj fredag kl. 12. En time før hadde våre kolleger ved Danmarks Biblioteksskole fått beskjed om at skolens nye rektor - Lars Qvortrup - slutter den 1. januar. Prorektor Trine Schreiber konstitueres som ny rektor.
Den elegante brudgommen (bildet) passerte vi på Kastrup. Bruden finner du her.
Qvortrup rakk å reorganisere skolen før han hastet videre - til dekanatet ved Danmarks Pædagogiske Universitetsskole i Aarhus.
