P 27/13: Produksjon uten poeng?

Den norske instituttsektoren omfatter like mange institutter som en kortstokk. Det er femtito av av dem i NIFUs databank.

For å få en bedre forståelse av sammenhengen mellom publisering og FoU-produksjon har jeg sett på instituttenes årlige poengproduksjon pr. faglig årsverk i treårsperioden 2010-2012. Dette diagrammet viser også

• antall faglige årsverk ved hvert enkelt institutt
• gjennomsnittsproduksjonen i hele sektoren
• måltall for HiOA 2015 (PPÅV = 0.8)

En norm på 0,8 poeng pr. faglig stilling (eller høyere) ble oppfylt av femten institutter i perioden 2010-2012.

Det dreide seg konkret om Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), Institutt for fredsforskning (PRIO), Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Institutt for samfunnsforskning (ISF), Norwegian Seismic Array (NORSAR), Bygdeforskning, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), miljøforskningsinstituttet CICERO, Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Christian Michelsens Institutt (CMI), Frischsenteret, SINTEF Teknologi og samfunn, Norut Tromsø, samfunn, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Rokkansenteret.

P 26/13: Vurdering i og utenfor markedet

Staten vil stimulere til mer forskning.

Derfor har den begynt å telle publikasjoner, først og fremst forskningartikler. Da må vi spørre:  i hvilken grad er artikkelproduksjonen et godt mål for  kunnskapsproduksjonen.

Bilde: Næringsliv på Vestlandet

Det varierer fra fag til fag og fra institusjon til institusjon. Her tar jeg en liten titt på instituttsektoren. NIFU har en utmerket databank om (bl.a.) forskningsinstituttene. De nyeste tallene gjelder 2011. Hvis vi ser på alle de samfunnsfaglige instituttene under ett, produserte de 0.88 poeng pr. faglig årsverk. Det er disse som ligger nærmest HiOA rent faglig.

Et halvt poeng pr. årsverk

“Samfunnssektoren” omfatter en gruppe regionale og en gruppe nasjonale institutter. HiOAs nye partnere er begge nasjonale.

P 25/13: Forskning på akkord

Makten kommer til syne gjennom språket. Ta forskningen.

• Forskning er en prosess som gjennom systematisk arbeid kan frembringe nye kunnskaper og økt viten, sier Store Norske Leksikon.
• Forskning er en aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne ny viten og øke kunnskapen, sier Wikipedia.
• Forskning er det vi måler ved å telle publikasjoner, sier Staten.

Begrepet forskning kan være vanskelig å definere, fortsetter SNL. I praksis legges ofte ulike definisjoner til grunn.

Bildet: Beppe Grillo fører valgkamp i Frascati.

Skal vi snakke om forskning må vi si noe om hvilken tilnærming vi bruker. Hvis vi vil være gode akademikere, bør vi i tillegg begrunne valget. Det finnes åpenbart mange ulike perspektiver på forskning fra ulike faglige vinkler: vitenskapshistorie (Sarton, Needham, Foucault), filosofi (Carnap, Popper, Habermas), sosiologi (Merton, Kuhn, Latour), osv., osv., osv.

P 24/13: Svak kontakt med praksis

Gapet mellom akademisk forskning og profesjonell praksis er voksende.

Alt vel med pasienten … Bilde: HiOA.

Legene har vært opptatt av dette lenge. Kunnskapsbasert medisin (evidence based medicine, EBM) er et forsøk på å kople forskningsresultater og medisinsk praksis tettere sammen. Men selv om mye er oppnådd, er gapet fortsatt til stede.

Det solide fagtidsskriftet Professions  and Professionalism blir utgitt av Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. I siste nummer (1, 2013) skriver Helena Serra at

The speed of knowledge production seriously outweighs the capacity of clinicians to understand, absorb and use knowledge,

P 22/13: Vi må tråkke opp nye stier

European Association for Internationalisation of Education har besøkt høyskolen, forteller Rektoratets blogg.

Hensikten var å få “innspill og inspirasjon” i arbeidet med langtidsplanen Strategi 2020: Ny viten – ny praksis.

En gruppe internasjonale forskere ledet et verksted som omfattet

• teori,
• gruppeanalyser av egne SWOT-analyser
  • SWOT står for en systematisk vurdering av strengths / weaknesses / opportunities / threats
• tre-dagers øvelsesevaluering av internasjonaliseringen ved HiOA.

Verkstedet lagde intervjuguider basert på rektoratets presentasjon av høyskolen. Deltakerne delte seg i fire, med ansvar for hvert sitt delområde:

• studentenes erfaringer [med internasjonalisering]
• internasjonalisering i studiene
• internasjonalisering i forskning
• rekruttering av tilsatte og organisatorisk rammeverk for internasjonalisering

Profesjonsuniversitetet

Gruppen mente at det var

• mye godt internasjonaliseringsarbeid på grasrota 
• mange innovative aktiviteter
• gode holdinger til internasjonalisering

P 11/13: Dobling på tre år?

I går hadde Khrono, høyskolens nye nettavis, et friskt oppslag om universitetssatsing og tellekanter.

Avisa påpekte at styrets målsetting om 0,8 publiseringspoeng pr. ansatt ville kreve en dobling av den faglige tekstproduksjonenen fra 2012 til 2015. Det er knapt mulig.

Bilde fra yrkesfaglærerutdanning i bygg- og anleggsteknikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

Khrono er et åpent debattorgan. Hittil har fire av de ansatte uttalt seg. Plinius kommenterte slik:

Forrige FoU-plan ved (den gamle) Høyskolen i Oslo var urealistisk.

Planen hadde som mål at høyskolen skulle oppnå 0,6 publiseringspoeng pr. faglig årsverk i 2010 og komme på nivå med de nye universitetene i 2013. Men det vi faktisk oppnådde var bare 0,37 poeng. Etter flere år med vekst gikk publiseringen kraftig tilbake fra 2009 til 2010. Nivået har ikke økt noe særlig siden da. I 2012 hadde den fusjonerte høyskolen 0,38 poeng pr. årsverk.

P 5/13: Nye takter i NORAD

I dag morges arrangerte NORAD et godt besøkt informasjonsmøte (ca. 80 deltakere) om det nye, store femårsprogrammet for støtte til høyere utdanning og forskning i Sør.

Bilde: Fra Juba i Sør-Sudan

NORHED-programmet omfatter 150 mill. kr. årlig i fem år, med søknadsfrist 15.mars. Bare store prosjekter, med samlet ramme på 7-18 mill., vil bli støttet. En fase 2, fram til 2025, er også planlagt. Det er ikke planer om nye utlysninger i løpet av første fase – men døren holdes forsiktig på gløtt.

Den politiske styringen har blitt sterkere. Pengene flyttes fra SIU til direktoratet.

De eksisterende støtteprogrammene for utviklingssamarbeid innenfor forskning og høyere utdanning, Nufu (Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning) og Noma (Norads program for masterstudier), forvaltes i dag av Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU). Disse to programmene fases ut i henholdsvis 2013 og 2015.

P 62/12: Diffracted realfantast

Høgskolen i Oslo og Akershus utgir flere faglige tidsskrifter på nettet.

Ett av dem heter Reconceptualizing Educational Research Methodology. Her er noen sitater fra det nyeste nummeret:

Fra artikkelen  Second order pedagogy as an example of second order cybernetics

• Such pedagogies, sciences and research approaches might thus be called diffracted realfantast and  experimentpoetic: Logic and argumentative, realistic and fantastic, experimental and poetic registers  simultaneously at work always.
• They might be called constant theopractical theodata  inspiractionresearch.
• They might span from creating experimental situations on the one side to  perpetual critical societal- pedagogical – and cultural theoretical analyses aiming at developing a  concrete historical understanding of social, pedagogical and cultural modes of presentations on the other side.
• Deleuzian (1990, p.1) “aions”; infinitive time/future/past/ effect/event/instant/being/reason … as “a pure becoming without measure” all over, and again;  these concepts or words that we have to use or not – or “words” or words but not.