Besøkene på det fysiske biblioteket kan måles på mange ulike måter. Her nevner jeg fem.
Når vi går fra trinn en - den vante besøkstellingen - til trinn fem, får vi økende mengder av informasjon og dermed økende utgifter til datainnsamling og -analyse. Det har bare mening å gå oppover trappen dersom organisasjonen er i stand til å utnytte denne informasjonen.
Når det gjelder bibliotek, er Norge for lite til å utvikle et bærekraftig forskningsmiljø på egen hånd. Norden er bedre egnet.
Bildet viser Tove Pemmer Sætre, som leder biblioteket ved Høgskolen i Bergen.
Med stort og smått har Norge kanskje tjuefem forskningsårsverk å legge i potten. De må fordeles på
Forskermøtet i København startet med lunsj fredag kl. 12. En time før hadde våre kolleger ved Danmarks Biblioteksskole fått beskjed om at skolens nye rektor - Lars Qvortrup - slutter den 1. januar. Prorektor Trine Schreiber konstitueres som ny rektor.
Den elegante brudgommen (bildet) passerte vi på Kastrup. Bruden finner du her.
Qvortrup rakk å reorganisere skolen før han hastet videre - til dekanatet ved Danmarks Pædagogiske Universitetsskole i Aarhus.
Hva slags folkebibliotekforskning trenger vi?
I slutten av oktober skal det nordiske miljøet som forsker på folkebibliotek, treffes i København. Målet er å komme fram til en felles, langsiktig forskningsplatform som kan brukes til å søke om forskningsmidler - og da tenker vi på store midler.
Oppgaven er ikke helt enkel, siden personene og miljøene både har ulike teoretiske modeller og ulike praktiske prioriteringer. Men vi bør gjøre et helhjertet forsøk. Et noenlunde samlet miljø har langt bedre muligheter for å skaffe seg støtte til større forskningsprogrammer.
Det har blitt lettere å forske på bibliotek.
Forskning er en sosial aktivitet. Selv den ensomme forsker i sitt tårn av elfenben er nødt til å bygge på andres arbeid. Det hun kommer fram til oppe i tårnet, må bli en del av det faglige fellesskapet. Det er derfor vi har fag- og forskningsbibliotek.
Overgangen fra papir til nett gjør det imidlertid lettere å arbeide sosialt. Det meste av den nye faglitteraturen publiseres (også) i digital form. Mye av den eldre litteraturen blir digitalisert i etterhånd.
I store deler av verden spiller de mange små folkebibliotekene en nøkkelrolle når barn og voksne skal lære å lese.
Ofte foregår selve opplæringen i tilknytning til biblioteket. Men ennå viktigere er det at biblioteket kan stille opp med gratis bøker og annet lesestoff. Uten jevn trening forsvinner leseferdighetene raskt.
For tjue år siden hadde vi knapt noen bibliotekforskning i Norge. Da var selve mangelen på forskning og forskere et problem.
Nå har vi et titalls personer med doktorgrad innenfor bibliotekfaglige emner - og et lite, men levende, forskningsmiljø. I dag er hovedproblemet fragmentering - eller mangelen på kontinuitet i forskningen.
Forskningen likner på husbygging. Skal en serie prosjekter bli noe mer enn en haug med Lecablokker, må de settes sammen og bygges lag for lag. Hver enkelt forsker kan produsere utmerkede blokker på egen hånd - men deres verdi for bibliotekmiljøet realiseres først når blokkene settes sammen til vegger, rom og boliger.
Det er mange som ønsker en ny satsing på bibliotekforskning. Jeg deler håpet, men tror det er svært viktig å sørge for god kopling mellom forskning og praksis, på den ene siden, og på integrasjon av prosjekter og resultater i en felles faglig samtale, på den andre.
I den anledning har jeg lyst til å trekke fram en av bibliotekfagets guruer, Tom Wilson fra Sheffield. (les mer …)
|
