P 189/11: Årets bøker

Jo mer vi skriver på nettet, jo flere kilder får vi til vår egen historie.

De som skriver mye, dokumenterer sin personlige historiefortelling. Selv om det vi gjør fra dag til dag kan føles tilfeldig eller spontant, skaper den løpende dokumentasjonen mulighet til å avdekke mønstre når vi ser oss tilbake.

Bildet: Peter Hessler
(Courtesy the John D. & Catherine T. MacArthur Foundation).

Det samme skjer i større skala når vi undersøker grupper, institusjoner og hele samfunn. Historiens indre sammenhenger blir først synlige i ettertid. Athenes ugler flyr ved solnedgang (Hegel).

Men loggen over årets lesing gir utpreget mikrohistorie. Bokvalget ble, ser jeg nå, preget av kritisk filosofi og av en runde med litteraturhistorie og -teori i løpet av sommeren. Auerbach og Curtius har holdt seg godt. Jeg leste begge på engelsk for førti år siden. Nå var det tid for originalutgavene.

P 184/11: PISA for bibliotekarer

I 2009 gjennomført PISA for første gang en studie av digitale leseferdigheter.

Surfing i Australia.

Rapporten ble publisert i juni. Siden norske bibliotek legger stor vekt på sine bidrag til nettbaserte informasjonssøk, er resultatene av stor interesse både for skole- og folkebibliotek. Og også for UH-bibliotekene. Det var femtenårskullet som ble studert. Om fire-fem år rykker disse ungdommene inn på høyskoler og universitet.

Plinius har forkortet sammendraget. Hele rapporten ligger her.

De norske 15-åringene ligger svært nær OECD-gjennomsnittet i digital lesing

Når elevene leter etter informasjon på nettet, lager de sine egne veier gjennom teksten. Vi ser at de norske elevene ikke er de som bruker lengst tid på hver enkelt oppgave, men det ser ut til at de er effektive og forholdsvis raskt finner fram til relevante og nødvendige opplysninger.

P 110/11: Bibliotek for barn og data

Statistikken forteller at folkebibliotekene beveger seg i to retninger:

• fra voksne til barn
• fra bøker til data

De to bevegelsene er slett ikke identiske. Dataspillene kombinerer riktignok begge trendene. Men biblioteket blir også mye benyttet som dataressurs for voksne i ulike grupper: studenter, innvandrere, jobbsøkere …

Boktrender

Den store satsingen på barn og lesing ser ut til å gi resultater. Utlånet av barnebøker pr. barn økte med fem prosent fra 2009 til 2010:

• Utlånet steg fra 8.59 til 9.34 enheter pr. person under fjorten år.

P 108/11: Idealbiblioteket

Leselister er greit å ha.

I går skrev jeg om de 1001 bøkene “man må ha lest før man dør”.  Her ser jeg på den franske boka La bibliothèque idéale, som er bygd rundt en tilsvarende ide:

- å kunne gi et praktisk svar på et vanlig spørsmål i bokhandlene, skolen og avisene: hva er de sentrale bøkene inneenfor et angitt felt?

Tallet sju er hellig. Sju ganger sju er hellig i annen potens. Boka består av førtini kapitler fordelt på tre hoveddeler og to avsluttende kapitler om Mat og Latter. De tre store delene er

1. Litteratur fra hele verden – Littératures du monde entier
2. Fra romaner til tegneserier – Du roman à la BD [bande dessinée]
3. Historie og kunnskap – Histoire et savoir

Hvert kapittel angir først de ti, deretter de tjuefem og til sist de førtini “viktigste” bøkene innefor sitt område.

P 95/11: De 100 beste fagbøkene

Sommeren har begynt. Nyhetsproduksjonen ebber ut. Det er tid for agurker, sommervikarer og dype tanker om struktureringen av det litterære feltet.

Litteraturbegrepet i Norge faller sammen med det som i andre land kalles den sosialpsykologiske romanen, sier professor Johannesen (1979). Det er en uting. Kvinner er også nordmenn. Sakprosa er også litteratur.

The Guardian har nettopp kåret verdens hundre beste fagbøker. Som ihuga leser av sakprosa synes jeg dette er gjevt. Debatten er selvsagt livlig. Her gjengir jeg selve listen.

Jeg har også god lyst til å diskutere utvalget. Men sommeren er lang. En kommentar under Matematikk får holde i denne runden:

P 1/10: Leseåret 2009

SK 50/09: Nye klasser

I industrisamfunnet var det familiens økonomiske kapital som avgjorde din sosiale posisjon.

I kunnskapssamfunnet blir det først og fremst ditt utdanningsnivå.

Velferdssamfunnet bidro til en utjevning av klasseforskjellene i industrisamfunnet. Nå oppstår nye forskjeller – basert på den kulturelle kapitalen. Skal du til topps, må du studere.

SK 37/09: Foucault på nettet

De som seiler på Mjøsa kan fortsatt ha problemer. Men de mangler ikke ferskvann.

Vi som surfer på på nettet mangler heller ikke tekster. Dersom vi mangler noe, må det være tid. Dette gjelder kunnskapsøkonomien i sin alminnelighet. Vi trenger tid til å lese, til å lære, til å skrive, til å oppleve. Det finnes ingen faste grenser for hvor mye penger et menneske kan skaffe seg. Men døgnet får ikke flere timer av den grunn.

Derfor vokser det fram en tidsøkonomi ved siden av pengeøkonomien.  Vi må fordele tida mellom mange ulike oppgaver som alle krever sitt. Begreper som pappapermisjon, kvalitetstid, multitasking og normert studietid hører til tidsuniverset, selv om de også har sine klare finansielle sider.