I Sel kommune blir Ragdes Grønne enger - med 69 utlån på et halvt år - danket ut av Årbok for Gudbrandsdalen (86).
Bibliofils nasjonale lister over de mest utlånte titlene fanger ikke opp de geografiske variasjonene. Siden de lokale favorittene er ulike fra sted til sted, faller de ut av de nasjonale oversiktene.
Bildet: Otta møter Lågen.
Det du ikke har i hue, har’u i beina, het det i gamle dager.
Jeg vet ikke om det er riktig at den som tenker langsomt, løper fort. Einar Førde var i så fall et unntak. Men påsken er i hvert fall en tid for begge deler: seige skiturer, krim i solveggen og Scrabble foran peisen.
Mens sana in corpore sano.
Bok og bibliotek har lansert sitt nye nettsted - gratulerer!
Redaktør Odd Letnes inviterer til debatt. Nettet legger jo til rette for en ny offentlighet - to hundre år etter den borgerlige offentlighetens gjennombrudd i Europa. Letnes stiller kritiske spørsmål til bloggposten Kulturtidsskriftene på nett (27.1.).
Det setter jeg stor pris på. Motstand bryner tekst og tanke.
Omtrent tjue prosent av fritidslesingen kommer fra bibliotekbøker. Omtrent tre prosent av denne biblioteklesingen foregår inne på biblioteket.
I dagens Plinius beregner jeg hvor mye folkebibliotekets brukere faktisk leser - både innenfor og utenfor bibliotekets fire vegger. I denne omgangen er det bare mulig å sette opp nokså usikre estimater. Men etter hvert som vi får mer informasjon og brukernes tidsbruk, vil nøyaktigheten øke.
Likhet er behagelig, men det er forskjellene som er interessante.
Tabellen (klikkbar) viser hvor mange - med høy og lav utdanning - som leste en bok en gjennomsnittsdag i perioden 1991-2006.
Kilde: Tall fra Norsk mediebarometer i Statistikkbanken
Kvinner leser klart flere bøker enn menn - seksti prosent mer, sier statistikken. Men om de totalt leser mer, er ikke like sikkert. SSBs tall fra nittiåra plasserer kjønnene ganske så likt når det gjelder antall minutter lesing totalt per dag.
Folk i de største byene bruker femti prosent mer tid på boklesing enn resten av landet, forteller SSBs Mediebarometer 2006.
Kulepunktlisten viser gjennomsnittlig lesing på en vilkårlig dag, i aldersspennet 9-79 år:
Lesing er ulikt fordelt.
Lavere lag i samfunnet leser annerledes enn de høyere. De konsumerer flere ukeblader og færre bøker. Som “nettlesere” velger de mer underholdning og mindre fakta.
Norsk mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå har mye god informasjon om dette.
I Sverige har boklesingen sunket betraktelig i perioden 1982-2005.
I Norge sank lesingen på nittitallet - men har så tatt seg opp. Går vi dypere inn i materialet, finner vi imidlertid de samme tendensene i begge land:
