P 98/08: Når bøkene blir dagligvare

Det dreier seg ikke om å redde “boka” som en bred og homogen kategori.

Plinius fortsetter å presentere debattboka Le livre: que faire?

Bøkene deler seg i to hovedgrupper.

På den ene siden har vi boka som industriell vare, laget ut fra markedsføringens regler og solgt gjennom de store varehusene litt utenfor byene. Disse bøkene står for det meste av boksalget - og utgis av forlag som eies av store, profittorienterte konserner. Denne delen av boksektoren lever i beste velgående. Dersom en planlagt bestselger eller en ny serie blir en flopp, har bedriften nok kapital i ryggen til å satse på nytt.

P 97/08: Masseproduksjonen presser bibliotekene

Hélène Korb er bibliotekar i Gennevilliers, i utkanten av Paris.

Plinius oppsummerer et intervju fra den nye franske debattboka Le livre: que faire? [Hva skal vi gjøre med boka?]. Bildet er fra en konsert i Gennevilliers.

I mange år, forteller Korb, dreide den franske bibliotekarutdanningen seg om lesestimulering. Det gjaldt å få folk flest til å begynne lese bøker. For ca. femten år siden ble vårt Certificat d´Aptitude aux Fonctions de Bibliothécaire (CAFB) erstattet av en toårig universitetsutdanning - Diplôme Universitaire Technique (DUT).

P 82/08: Forfatterforeningen blogger

Uroen vokser.

Våre tradisjonelle systemer for litterær produksjon undergraves langsomt av de nye digitale mediene. Overgangen tar kanskje en generasjon - tenk 1990-2020.

Veien framover …

Men selve vendepunktet er passert. Nettet er ikke lenger en utfordrer. De store og tunge samfunnsaktørene - Pengene og Politikken - har akseptert at framtida tilhører Nettet. Sentrum og periferi har byttet plass.

P 79/08: Tre litterære kretsløp

Bøker for folk flest kan knyttes til tre ulike kretsløp: det lokale, det nasjonale og det globale.

Bilde: Liza Marklund (fem titler på utlånstoppen)

Hjemsteds- og regionallitteraturen har sitt sikreste marked hos en lokal eller regional leserkrets. Bøkene utgis gjerne av lokale forlag. Håpet er selvsagt å bli lest av mange. Men bare et fåtall forfattere bryter gjennom glasstaket til et nasjonalt eller internasjonalt publikum.

P 38/08: Rom for mennesker

De fleste har fortsatt et bilde av biblioteket som boksamling.

Her hersker ro og orden: hysj, hysj, hysj - vær stille som mus!

I det store rommet står bøkene på geledd, stramme og strunke som soldater. Brukerne vandrer fram og tilbake mellom hyllene, med hodet på skrå, og inspiserer deres rygger.

P 8/08: Formidlere uten myndighet

I 2008 vil femten norske kulturtidsskrifter være tilgjengelige ved alle norsk folkebibliotek. Den samme pakken - med

1. Arr idehistorisk tidsskrift
2. Bokvennen
3. Fett
4. Historie
5. Kultmag
6. Kunsthåndverk
7. Levende historie
8. Marg
9. Nytt norsk tidsskrift
10. Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift
11. Samtiden
12. Syn og segn
13. Vagant
14. Vinduet
15. Z filmtidsskrift

vil bli sendt til alle sammen.

P 299/07: En ekte telemarksforfatter

Fylkesbibliotekene er forbindelsesledd mellom storsamfunnet - nasjonalt og globalt - og lokalsamfunnet. “Den litterære institusjon” diskuteres vanligvis på nasjonalt nivå - men det finnes jo også interessante regionale og lokale kretsløp.

Bilde: Helge Rykkja (Kragerø)

Alle topputlånslister fra folkebibliotek viser en blanding av nasjonale og lokale “bestselgere”. Det å synliggjøre den lokale dimensjonen er både praktisk interessant (profilering, identitetsbygging) og teoretisk spennende.

P 227/07: Det mystiske bibliotekvederlaget

Endelig har jeg fått tak i solid informasjon om bibliotekvederlaget.

I fjor var det samlede vederlaget 72 mill kroner. Pengene går til forfatterne (og andre rettighetshavere).

Vederlaget blir beregnet ut fra en formel som tar utgangspunkt i antall verk (utlånsenheter) som befinner seg i norske folke-, fag-, skole- og fengselsbibliotek. Bare bøker som er utgitt i Norge, teller.