P 115/08: Forfatternes arvinger

Hvor mye vil det koste å gjøre nyere norske forfattere gratis tilgjengelige på nettet?

Bildet heter Red ruby …

Jeg har laget et lite regnestykke - som antyder et beløp på ca. hundre tusen kroner i året.Ta ikke summen for alvorlig. Dette er bare en ideskisse for å samle tankene - om konkrete forfattere, titler og fakta om lån og lesing - i stedet for å diskutere allmenne prinsipper og overordnede begreper.

Jeg startet med Wikipedias liste over skjønnlitterære norske forfattere - og har begrenset meg til avdøde forfattere som er født etter 1870.

P 109/08: Superbrukere på folkebibliotek

Markedsføring er IN.

Folkebibliotekene er - med rette - stolte av sin bredde. Men det er ikke dermed sagt at de bør markedsføre seg med det glade budskap Alt for alle. Det å segmentere - altså henvende seg til ulike grupper på ulike måter - er en grunnregel for effektiv markedsføring.

Markedsføringsteori beskriver mange ulike måter å segmentere på. Du bør framheve ulike sider av biblioteket for kvinner (romaner og hjemlån) og menn (IKT og presensbruk). Ungdommen vil spille World of Warcraft (bildet), mens pensjonistene koser seg med aviser, kaffe og wienerbrød.

P 103/08: Lukrative markedsnisjer

Forrige uke rapporterte jeg fra bokbransjen i Frankrike og Spania.

Markedet deles mellom noen få bestselgerorienterte “breddeforlag” - og en vrimmel av innholdsorienterte småforlag. Med andre ord: Børs mot Basar.

Norge er utsatt for den samme omstruktureringen. I fjor ble Damm og Cappelen slått sammen. Før konkurransetilsynet godkjente sammenslutningen, hentet de inn høringsuttalelser - blant annet fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

P 101/08: Børsen og basarene

Trendene i bokmarkedet er internasjonale.

Også i Spania deler markedet seg. Den gamle alliansen mellom Børs og Katedral går i oppløsning. Noen få store forlag satser på masseproduksjon av publikumsvennlige bokvarer - kombinert med massiv reklame for mulige bestselgere.

Samtidig vokser det fram en vrimmel av små uavhengige forlag, som produserer i små opplag, og som er opptatt av bøkenes litterære kvaliteter. Katedralen blir et nettverk av basarer.

P 100/08: Det kongelig rike Norge

Norge er et merkelig land.

Det gamle, fattige, isolerte Norge har forsvunnet. Vi har blitt en søkkrik oljenasjon med ubegrenset vindkraft i bakhånd. Askeladden har overtatt kongsgården. Men han er preget av sin barndom - og tenker fortsatt som småkårsfolk flest.

På et bibliotekmøte i København i fjor snakket jeg med en av mine danske kolleger om folkebibliotekenes problemer. Det er trangt om plassen, mangel på medier og for lite personale. Vi ønsker oss danske og finske vilkår for virksomheten, sa jeg. Han bare lo.

P 99/08: Pressefrihet og selvsensur

Debatt om debattens vilkår - det vil si om offentlighetens strukturer (Habermas) - er lite populær.

Plinius fortsetter å oppsummere debattboka Le livre: que faire?

I Frankrike har det lenge vært vanskelig å få debatt om den voksende konsentrasjonen innenfor bokproduksjon, presse og TV.

Men valget av Sarkozy har fått deler av pressen til å våkne. Sarkozy uttrykker seg helt usedvanlig åpent om sine tette forbindelser til milliardærene - han kaller dem “venner” og “brødre” - bak avishus, bokforlag og TV-kjeder.

P 98/08: Når bøkene blir dagligvare

Det dreier seg ikke om å redde “boka” som en bred og homogen kategori.

Plinius fortsetter å presentere debattboka Le livre: que faire?

Bøkene deler seg i to hovedgrupper.

På den ene siden har vi boka som industriell vare, laget ut fra markedsføringens regler og solgt gjennom de store varehusene litt utenfor byene. Disse bøkene står for det meste av boksalget - og utgis av forlag som eies av store, profittorienterte konserner. Denne delen av boksektoren lever i beste velgående. Dersom en planlagt bestselger eller en ny serie blir en flopp, har bedriften nok kapital i ryggen til å satse på nytt.

P 97/08: Masseproduksjonen presser bibliotekene

Hélène Korb er bibliotekar i Gennevilliers, i utkanten av Paris.

Plinius oppsummerer et intervju fra den nye franske debattboka Le livre: que faire? [Hva skal vi gjøre med boka?]. Bildet er fra en konsert i Gennevilliers.

I mange år, forteller Korb, dreide den franske bibliotekarutdanningen seg om lesestimulering. Det gjaldt å få folk flest til å begynne lese bøker. For ca. femten år siden ble vårt Certificat d´Aptitude aux Fonctions de Bibliothécaire (CAFB) erstattet av en toårig universitetsutdanning - Diplôme Universitaire Technique (DUT).