P 151/11: Ni trinn statistikk

Denne posten anvender nitrinnsmodellen på statistikk, med bibliotekstatistikk som eksempel.

Trinn 1. Ett ord

Kjenner ordet statistikk.

Trinn 2. Ti ord

Statistikk er et matematisk fag som arbeider med analyse av observerte kvantitative data. [13 ord].

Trinn 3. Hundre ord

Statistikk er vitenskapen for planlegging av undersøkelser, innsamling og presentasjon av tallmateriale, og analyse og beslutninger ut fra innsamlede data. Data er ofte et utvalg fra en avgrenset mengde (populasjon) personer, organisasjoner, dokumenter, transaksjoner eller andre enheter. Data  kan også omfatte hele populasjonen (fullstendig telling) eller observasjoner av fysiske og biologiske fenomener. Ordet statistikk brukes også om de innsamlede og analyserte dataene.

P 129/11: Alle kokker fortjener A

De fleste bibliotekarer holder seg langt unna statistikk.

I den grad de lærte litt statistikk på videregående skole har de glemt det meste når de begynner på bibliotekstudiet. I den grad de lærer statistiske metoder under studiet har de glemt det meste når de begynner å jobbe. Det kan være mange grunner til å velge bibliotekaryrket, men jeg kjenner ikke noen som ble bibliotekarer for å sysle med tall. Det er bøker, mennesker og orden i sysakene som står i hodet på de fleste.

For noen kan bibliotekarstudiet fungere som en snillere variant av universitetet. Vi underviser i mange fag som også finnes på universitet – men vi setter dem inn i en praktisk heller enn en teoretisk ramme. Bibliotekfag tatt på alvor er like krevende som de akademiske fagene. Men fordi kravene er av praktisk heller enn av teoretisk art, blir de mindre synlige og mindre forpliktende utad.

P 68/11: Fagets sentrum

Har det mening å tillegge bibliotekfaget en faglig eller prinsippiell kjerne?

Påskepausen skyldtes et hyggelig opphold i Kroatia.

La oss se på noen andre fag. Kjemiens kjerne er det periodiske system – og skillet mellom grunnstoffer og kjemiske forbindelser. Praktiske kunnskaper om kjemiske reaksjoner – la oss si produksjon av keramikk – går mange tusen år tilbake. Men forståelsen av grunnstoffer er bare et par hundre år gammel (Lavoisier). Det periodiske system er bare hundre og femti år gammelt (Mendeljev).

P 30/11: Utøverkunnskap

I disiplinfag er det vanlig å ta doktorgrad hvis du skal nå toppen innenfor ditt fagfelt.

Profesjonsfagene bør tenke selvstendig – og kanskje annerledes – om dette. Staten har vedtatt at et norsk universitet må tilby minst fire doktorgrader. Men et statlig krav er ikke nødvendigvis et fornuftig krav.

Det er verdt å huske på at de gamle universitetsprofesjonene – medisin, juss og teologi – har bevart et klart skille mellom karriereveien for de som underviser og de som faktisk utøver profesjonen.

P 163/10: Ledende i Norge

Om en ukes tid vil høyskolene i Oslo og Akershus bli slått sammen..

Styrene vil vedta dette 9. desember. Tipper jeg ….

Den nye høyskolen har ikke som mål å konkurrere med de fire gamle universitetene – Olso, Bergen, Trondheim og Tromsø – men å bli Norges ledende universitet for de mange kunnskapsbaserte yrkene – profesjonene – i den nye globale kunnskapsøkonomien.

P 120/10: Skumle debatter

Norske bibliotekarer har vondt for å si nei.

Har de først startet et tiltak, klarer de knapt å diskutere om det bør fortsette eller nedlegges. Alt skal videreføres – selv om etterspørselen svikter og de ytre rammene forandrer seg.

Jeg tenker på store og viktige digitale prosjekter som Biblioteksvar, Bokhylla, Detektor, Reaktor og Ønskebok. Jeg sier ikke at alle disse fem bør avsluttes her og nå. Alle representerer nyttige og interessante forsøk på innovasjon.

Vi trenger flere slike forsøk.

P 11/10: Praksisbasert undervisning

Det nye profesjonsuniversitetet skal være yrkesrettet.

Et yrkesrettet universitet – med lærerutdanning og sykepleie som de to største profesjonsfagene – bør ikke velge forskningsuniversitetet som modell. HiO skal selvsagt drive med forskning og utviklingsarbeid. Men det konkrete samspillet mellom utdanning, forskning, formidling og innovasjon blir en annen.

Kvalitet for et forskningsuniversitet - sier McKinsey i sin rapport til Universitetet i Oslo – handler primært om å utvikle forskning av høy internasjonal standard. De andre hovedaktivitetene – utdanning, formidling og innovasjon er fortsatt viktige, men forskning er den fundamentale aktiviteten.

Dette kan ikke være HiOs og HiAks visjon.

SK 45/09: Profesjonenes universitet

Trenger bibliotekutdannelsen større faglig dybde?

Svaret er ja – for kunnskapsarbeid krever mer enn å beherske informasjonsystemer og  faste rutiner. Bør dette skje ved at faget blir mer akademisk i tradisjonell universitetsforstand? Svaret er nei – for den akademiske tradisjonen er ikke rettet inn mot praksisfeltet.

Bilde: flydag på Kjeller.

Akademisk utdanning setter teorien i sentrum. Studentene må selv omsette den i praksis når de får seg jobb. Profesjonsfagene har alltid hatt et tettere forhold til arbeidslivet. Det gjelder også universitetsbaserte profesjoner som medisin og juss.