SK 20/08: Bibliotekets nye hus

Andreassen og Liland er bekymret for bibliotekets framtid.

NB planlegger å gi landets 4, 6 millioner mennesker tilgang - ikke bare til våre store og viktige klassikere, men til hele den lange halen av mindre vektige verker. Fire hundre tusen titler skal stilles til rådighet.

Europeana er en rose er en rose er en rose.

Det må selvsagt ytes solid kompensasjon til nyere forfattere, siden etterspørselen etter papirutgavene vil gå ned. Det finnes ingen uavhengige studier av dette, men det høres veldig logisk ut. Penger tapt er penger tjent.

SK 19/08: FoU-strategi 2008

Det er som å krysse en fjellovergang.

Bibliotekarene må forlate industrisamfunnet - og komme seg over fjellet til kunnskapssamfunnet. Turen tar minst tjue år, og vi beveger oss skritt for skritt. Hvert enkelt steg krever oppmerksomhet og energi. Lufta er tynn og det blåser på toppene. Men av og til bør vi stoppe opp, kikke på kartet og kanskje justere retningen.

Dessuten kan vi nyte utsikten her oppe i høyden. Smelteverkene og turbinene ligger bak oss - og snart blir krattskog og bekkefall erstattet av slake, grønne lier.

SK 18/08: Er folkebibliotekene i fare?

Framtida har forlengst begynt - den er bare ujevnt fordelt.

Hva skal det bli av folkebiblioteket? spurte Trond Andreassen og Mads Liland tidligere denne uka. I Aftenposten på tirsdag (29.4.) trakk de opp et scenario der folkebibliotekene går en dyster framtid i møte. Det er Nasjonalbiblioteket som er den store stygge ulven. De to forfatterne viser til NBs gigantiske digitaliseringsprosjekt og spør bekymret:

Hva skal folkebibliotekets rolle være i en fremtid hvor landets tekster, bøker og tidsskrifter, musikk etc. er digitalisert og finnes tilgjengelig i nasjonens kulturelle databank?

SK 16/08: Bibliotekenes digitale rolle

Kunnskapssamfunnet er digitalt.

Det som skiller industrisamfunnet fra det gamle Europa - altså jordbrukssamfunnet - er først og fremst tilgangen på energi, enten det er i form av damp, olje, gass eller elektrisitet. Det som skiller kunnskapssamfunnet fra industrisamfunnet - teknologisk sett - er tilgangen på datakraft.

I arbeid, skole og fritid blir vi like avhengige av internett som av strømnettet. Strømmen gir oss lys, varme og energi til alle våre elektriske apparater. Nettet gir oss løpende kunnskap, medier og kontakt med andre mennesker.

SK 15/08: Bibliotekarene på universitetet

Universitetets krise diskuteres heftig i mange land. Det jeg savner i debatten, er en forståelse av samfunnet utenfor universitetet.

Stjernøutvalget er kunnskapsøkonomiens ektefødte barn. Når kunnskapsproduksjonen overtar industriens ledende rolle, blir universitetene nødvendigvis til kunnskapsfabrikker.

SK 14/08: Brukerundersøkelser 2008

Biblioteknorge trenger standardiserte brukerundersøkelser.

Biblioteket i Etne har spurt om råd - og Jeg svarer her på Plinius. De store aktørene på området brukerundersøkelser. er dels Statistisk sentralbyrå (SSB) og dels de mange konsulentfirmaene som tilbyr statistiske tjenester.

Grønt og blått i Etne.

Enkelte bibliotek og enkelte kommuner durer også i vei med sine egne, hjemmesnekrede undersøkelser. Det går sjelden bra. Den lokale kompetansen blir for lav.

SK 13/08: Det nye bibliotekrommet

Verden har fire dimensjoner sier Einstein: høyde, lengde, bredde og tid.

Forrige uke holdt den gigantiske Public Library Association sin 12. årlige konferanse. Stedet var Minneapolis og tiden 25-29. mars.

Det nye folkebiblioteket i Minneapolis åpnet 20. mai 2006.

SK 12/08: Kunnskapssamfunn 2008

Når verden forandrer seg grunnleggende, er det vanskelig å tenke klart. Selve språket - de stakkars ordene vi tenker med - svikter oss.

Dype forandringer krever nye begreper og nye tilnærmingsmåter for å bli forstått. Plinius tar for gitt at overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn har en slik grunnleggende karakter. Det er ikke bare den ytre verden som skifter form. Også språk og begreper må byttes ut.