Etter å ha lest NBFs innstilling til skolebibliotekkampanjen, føler jeg at noe mangler.
Dagens gjesteforfatter er Bozena Rasmussen.
Uttalelsen er godt skrevet og dekker mye, men den mangler konkrete ideer og forslag fra vår side. Vi er alle enige om et program for å ruste opp skolebiblioteker i Norge med midler fra nasjonalt hold. Men vi burde ha et klarere bilde av hvordan vi skal realisere et slikt program.
Hovedstyret i NBF har lagt fram et forslag til uttalelse om skolebibliotekene.
Forslaget støtter opp om SkolebibliotekLøftet - og peker framover. Men det vi sier om “hvordan verden er”, bør begrunnes bedre. Ved å vise til konkrete studier, statistikk og analyser, får argumentasjonen større kraft.
PISA har satt skolen på sakskartet.
Både skole- og folkebibliotek bør henge seg på. Men da må det jobbes mer profesjonelt med samlingene enn i dag.
Inside every fat man there is a thin man struggling to get out.
Skolebibliotekene drukner i ukurante bøker. Grunnskolebibliotekene har i alt 9,5 millioner enheter, forteller ABM-statistikken for 2006. Til sammenlikning hadde folkebibliotekene 6,2 millioner bøker for barn.
Det gjelder å tenke globalt og å handle lokalt, sa venstresida på sytti- og åttitallet. ATTAC sier det samme i dag.
Plinius avslutter 2007 med å kommentere en hyggelig lokal nyhet - med global tilknytning.
Økt lesehastighet, øker også evnen til å lese for å lære, sier biblioteksjef Rita Kramvig i Målselv.
Vi er på vei ut av industrisamfunnet - og inn i kunnskapssamfunnet. Toget går - tut og kjør …
Flickr hadde bare ett CC-bilde tagget med Stabekk. Stasjonsbygningen i bakgrunnen husker jeg godt fra 1950 …
Den faktiske overgangen tar sikkert en generasjon. Men i 2007 har “kunnskapslogikken” slått gjennom i den politiske debatten. Djupedals barnehager er erstattet av Solhjells læringstrykk og Tora Aaslands forskningsprosenter. Den nye sannhet lyder:
Det er ikke oljen vi skal leve av i framtiden - det er kunnskapen.
Læringstrykket er for lavt.
Den nyeste PISA-undersøkelsen viser at norske skolebarn sakker akterut. Tallene skulle egentlig vært offentliggjort 4. desember, men et blad i Spania brøt sperrefristen.
Blant de tredve OECD-landene i undersøkelsen, skriver Aftenposten i dag, lå Norge på
Hvordan skal de digitale læringsressursene - for over en million elever, studenter og deres lærere - utvikles og tilgjengeliggjøres i framtidas Norge? Og hvilke interesser har bibliotekene i dette feltet?
I går var det mange som markerte skolebibliotekenes dag. Men hvor mange tenker på Utdanning.no og Skolenett.no som virtuelle skolebibliotek?
Hva er det disse utdanningsportalene prøver å gjøre? De ønsker å lokalisere, vurdere, kvalitetssikre, beskrive, annotere og presentere digitale ressurser - med elever og lærere som sine fremste målgrupper. I mine ører lyder dette som bibliotekariske oppgaver.
Selv om nettet er gratis, er det hard konkurranse om brukerne.
Emneportalen Detektor og de to statlige utdanningsportalene Skolenettet.no og utdanning.no konkurrerer alle tre om elevenes oppmerksomhet. For å vurdere styrkeforholdet og utviklingen over tid, må vi ha detaljerte trafikkdata. De finnes antagelig - inne i organisasjonene - men er ikke offentlig tilgjengelige.
Bildet viser pavens palass i Avignon.
Derfor er det nærmest umulig å føre en faglig debatt om portalstrategier på det pedagogiske området. Informasjonen vi trenger, kontrolleres av interessentene.
