Når det gjelder IT i høyere utdanning og forskning, kan vi lære mye av britene.
Power …
De har arbeidet jevnt og trutt og systematisk med sine IT-strategier siden nittitallet - og diskutert dem løpende i tidsskrifter som Ariadne. I Norge sitter fagfolk og institusjoner på hver sin fjelltopp og skuler skjevt på naboen. All makt til alle, kan beskrive miljøet. Hvis ikke vi får bestemme, skal i hvert fall ingen andre gjøre det. Autonomi er viktigere enn innovasjon.
En ledende britisk bibliotekar - Tara Brabazon - har skrevet et flammende innlegg om marginaliseringen av skolebibliotek. Artikkelen heter We can’t let schools become book-free zones og står i Times Educational Supplement.
Climbing Craig Tara.
Norge er ikke Storbritannia. Læringssentrene, fr@ ditt bibliotek, NBFs grundige arbeid med 2014, SkolebibliotekLøftet og andre gode tiltak har gitt skolebibliotekene en noe bedre plassering i det politiske miljøet.
Hvem besøker folkebiblioteket?
Mønsteret er det samme i Storbritannia og Norge. Utdanningsnivå er det som slår sterkest ut
Bildet viser Birmingham Central Library.
Fagbibliotekene har en fordel framfor folkebibliotekene: de har et klart mandat.
Bildet er fra Warwick University Learning Grid.
Dersom bibliotekene i læringssektoren ikke bidrar til ny kunnskap og bedre ferdigheter, er det kroken på døra, over og ut. Det gjør det - vil jeg tro - lettere å bryte opp fra fortidas praksiser. De som ønsker reform har vinden i ryggen. Mens folkebibliotekene diskuterer sin identitet kan fagbibliotekene konsentrere seg om sine verktøy.
Debatten om bibliotekenes framtid begynner å ta form.
Det betyr ikke at alle aktører er enige, men det betyr at de i hovedsak diskuterer de samme problemstillingene. En felles dagsorden blir synlig.
Årsaken er materiell. Konvergensen skyldes ikke at mange folk plutselig har kommet på bedre tanker - men at de digitale teknologiene nå griper så tungt inn i bibliotekenes virksomhet at de må tenke nytt.
Spør bibliotekenes nasjonale spørretjenester:
Bibliotekene bidrar til å realisere viktige samfunnsverdier ved å gi lett adgang til kultur og kunnskap, læring og opplevelser, underholdning og informasjon. I de aller fleste land har publikum gratis adgang til bibliotektjenester. Samfunnet har tatt den høye sosiale verdien av tjenestene for gitt - og valgt å dekke de høye økonomiske kostnadene over de offentlige budsjettene.
Tre oppgaver
For tredve år siden hadde folkebibliotekene bare en hovedoppgave: å låne ut flest mulig gode bøker til flest mulig gode mennesker.
|
