P 41/12: Trygg trafikk

Statistikkarbeid er kunnskapsarbeid.

Bildet: Pål Ødemark og kultursjef Jorunn Larsen

Det nytter ikke å slurve, slumse og synse seg framover. Skal statistikken bli et viktig redskap for bibliotekarer, må arbeidet med tallene gjøres skikkelig.

Det betyr ikke å bruke kompliserte formler og modeller. Storparten av den induktive statistikken, med sine nullhypoteser, normalfordelinger, T-tester og konfidensintervaller, har nesten ingen verdi i praktisk bibliotekarbeid.  Det bibliotekarer trenger, er grunnleggende ferdigheter i deskriptiv statistikk – kombinert med litt innsikt i utvalgsmetodikk.

P 91/11: Hvem leser lyrikk?

Jeg har lenge drømt om å måle presensbruken av lyrikk.

Undersøkelser av mediebruk viser mikroskopiske tall for dikt og skuespill. Gjennomsnittsleseren bryr seg søtten om disse sjangrene.

Når jeg nevner dette, svarer mange bibliotekarer: tenk på presensbruken. Lyrikk er ikke noe man låner med seg hjem. Det er noe man leser henført der og da, stående ved hylla eller sittende i nærmeste sofa.

Det har vært år da døden syntes fjern / Nå går han over jorden kledd i jern

De har riktignok ingen data om dette. Men de har et levende bilde av den lyriske leser i bevisstheten.

SK 21/10: Storbybibliotek i Aftenposten

Aftenposten gjør en god jobb som kulturavis.

I dag presenterte Aftenposten Storbyundersøkelsen over to hele sider. Fra boklån til sosial møteplass heter artikkelen. Liv Sæteren, Svein Arne Tinnesand og Ragnar Audunson blir intervjuet.

Hovedinntrykket er positivt. Artikkelen trekker fram viktige tendenser og profilerer folkebibliotekene på en god måte.

Men mye vil ha mer. Straks teksten blir konkret, dukker problemene opp.

SK 20/10: Barn som bor på biblioteket

Det er ikke nok å telle besøk

Vi bør undersøke oppholdstida på biblioteket. En ny undersøkelse i Gjerdrum viste at det var omtrent like mange barn og voksne som besøkte biblioteket. Men barna oppholdt seg der fire ganger så lenge …

I forbindelse med årets trafikktelling har vi prøvd ut en ny metode. Den egner seg bare for mindre bibliotek, men gir svært interessante opplysninger om oppholdstid for ulike grupper av brukere.

P 105/10: Varierte tilbud

Folkebibliotekene er stolte av sin åpenhet. Deres tilbud er rettet mot alle.

Det betyr ikke at alle skal få nøyaktig det samme tilbudet. Smårollingene sovner av Brødrene Karamasov. Tenåringene kaster seg ikke over Dagens Næringsliv. Bestefar maser ikke om å få spille Guitar Hero.

Enhver som kjenner sektoren vet at unge og gamle, kvinner og menn, buss-sjåfører og BI-studenter bruker biblioteket på ulike måter. Vi ser det med våre egne øyne – og vi kan lese det ut av de mange surveyundersøkelsene som har vært gjort om folks bibliotekbruk.

P 91/10: Alternativ trafikktelling

Brukernes bruk av biblioteket kan kartlegges på to måter.

Storbyundersøkelsen var basert på at observatørene skygget en og en bruker – fra de kom inn av døra til de gikk ut av biblioteket. Dermed kunne SBU kartlegge ulike brukertyper.

Metoden gir mye informasjon, men tar også mye tid.

Tverrgående trafikktelling kartlegger ikke brukere, men aktiviteter. TTT er vesentlig mindre arbeidskrevende enn skygging, og gir like god innsikt i bruksmåte. Men metoden forteller atskillig mindre om den enkelte bruker.

I store bibliotek er vi nødt til å følge brukerne fra rom til rom for å registrere hva de gjør. I små og oversiktlige bibliotek (med en inngang) har vi imidlertid en annen mulighet. Der kan vi ofte finne en observasjonspost som dekker inngangen og (det meste av) publikumsarealet.

P 88/10: Ny runde trafikktellinger

Denne uka starter 2.årsstudentene sin praksisperiode.

Praksisen varer i fem uker. Halvparten av tida skal brukes til en forskningsrettet oppgave. Tjuefire studenter har valgt å gjennomføre trafikktellinger – og jeg har tenkt legge mye av informasjonen fra og om disse tellingene på Samstat-bloggen.

De to første postene er

• Gode råd om TTT. Veiledning for studenter og praksissteder.
• TTT våren 2010. Med liste over bibliotek som blir kartlagt

P 132/09: Ung spørrekasse stengt – og åpnet

La ned nettsuksess for ungdom var Aftenpostens store nyhet på valgdagen.

Jeg har skrevet mye om trafikken til digitale spørrekasser de senere årene. Men jeg hadde ikke ventet at Aftenposten skulle velge dette temaet som hovedoppslag. Litt smalt, lissom?

Den  digitale spørrekassen Ung.no måtte stenges – fordi den fikk for mange spørsmål. Etter høylydte protester og et visst press fra mediene ble beslutningen gjort om.