P 13/13: Studenter støtter Åmås

Åmås traff en nerve med sin studentartikkel.

Bilde: Høgskolen i Lillehammer

Plinius skrev et svar i går. Her klipper jeg fra de andre kommentarene

Pedagogikk

• Går på fysikk ved UiO … . Etter fire år på utdanningen er det helt opplagt for meg at det er mange professorer som ikke gidder å forberede seg til forelesningene eller bruke tid til å gjøre et kurs interessant og pedagogisk.

Oppfølging

• Oppfølgning? For meg som snart har gått et år på bachelor-program ved UiO så er det et fremmedord! …  Alt er stort, massivt og bærer preg av å presse inn flest mulig studieplasser på flest mulig emner.
• Mitt inntrykk er at veldig lite oppfølging gis, og studenten er selv ansvarlig for å se til egen oppfølging. Ingen professorer eller rådgivere ville for eksempel (på eget initiativ) forsøkt å ta kontakt med en bachelorstudent som plutselig uteble fra undervisning eller som ga inntrykk av å “slite med noe”. Og det er ingen som belønner gode rådgivere eller professorer (eller straffer de dårlige),… Og på veiledningen må man selv vite akkurat hva man skal veiledes i – det nytter nesten ikke å stille opp uten å vite akkurat hvor man vil. Og har man et studieløp eller forhold litt utenom den vanlige malen? Glem det!

P 12/13: Kontroll i stedet for kvalitet

I dagens avis oppsummerer Knut Olav Åmås tilstandsrapporten for høyere utdanning.

Kvalitetsreformen dreier seg i praksis om struktur og administrasjon, ikke om kvalitet. Plinius er enig.

Åmås har fire forklaringer:

• Gammeldagse undervisningsformer.
• Studentene bruker for lite tid på studiene.
• For lite arbeidsdeling på nasjonalt nivå: for mange tilbud og for små miljøer.
• Undervisning fremmer ikke lærernes karrierere – det er forskningspublisering som teller.

Alt dette stemmer. Men det han peker på er symptomer. Det er overgangen fra industri til kunnskapsøkonomi som ligger bak.

Skolerte arbeidere

Alle land er utsatt for de samme ytre kreftene. Kunnskapsøkonomien benytter kunnskap for å produsere varer og tjenester. Derfor må arbeidskraften skoleres. Masseutdanning er en investering i framtidig produksjon.

P 7/13: UNESCO støtter mobil læring

Utdanningskonferansen 2013 (Bergen 14.-15. februar) stilte spørsmålet

 om en i utdanningen av lærere tar inn over seg at   skolehverdagen er sterkt preget av bruk av digitale verktøy både av lærere og   elever. Har vi som driver høyere utdanning endret vår praksis ut fra de   muligheter som teknologien gir muligheter for i dag?

Kilde: Prorektor Olgunn Ransedokken, IKT i opplæringa, paa rektoratets blogg 28. februar

Min kommentar:

Fint at du framhever dette. LATINA-labben ved Læringssenteret har prøvd å utforske de nye læringsformene i praksis i noen år nå.

Erfaringene fra sommerskolen og fra LATINA-kurs i Kina, Uganda og nå sist – forrige uke – i Palestina viser at det er den mobile, personlige og billige adgangen til nettet som gjoer ekte eLæring mulig.

Første fase har vaert preget av datalabber og LMSer. Nå åpner det seg nye muligheter. Teknikken kommer; så det er først og fremst pedagogikken som må utvikles.

P 5/13: Nye takter i NORAD

I dag morges arrangerte NORAD et godt besøkt informasjonsmøte (ca. 80 deltakere) om det nye, store femårsprogrammet for støtte til høyere utdanning og forskning i Sør.

Bilde: Fra Juba i Sør-Sudan

NORHED-programmet omfatter 150 mill. kr. årlig i fem år, med søknadsfrist 15.mars. Bare store prosjekter, med samlet ramme på 7-18 mill., vil bli støttet. En fase 2, fram til 2025, er også planlagt. Det er ikke planer om nye utlysninger i løpet av første fase – men døren holdes forsiktig på gløtt.

Den politiske styringen har blitt sterkere. Pengene flyttes fra SIU til direktoratet.

De eksisterende støtteprogrammene for utviklingssamarbeid innenfor forskning og høyere utdanning, Nufu (Nasjonalt program for utvikling, forskning og utdanning) og Noma (Norads program for masterstudier), forvaltes i dag av Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU). Disse to programmene fases ut i henholdsvis 2013 og 2015.

P 63/12: Seminar om læringsteknologi

På dagens møte om læringsteknologi snakket Paul Hollins fra Bolton University om strategiarbeid i høyere utdanning – in a time of crisis.

Han tenkte på situasjonen i Storbritannia, der universitetene faktisk opplever dramatisk nedgang i søkertall og finansiering. I Norge, og spesielt i Osloregionen, er det jo ingen krise. Siden det ytre presset mangler, er det lettere å prate i stedet for å forandre. Torbjørn Eeg Larsen, som innledet før lunsj, sa mye riktig om hva høyskolen trengte å gjøre for å få til forandring.

Hollins tok oss også gjennom en rask Delfiprosess. Forsamlingen ble delt i tre grupper, som skulle komme med forslag til hvilke nye teknologier som ville være viktigst for høyere utdanning, på kort (1-2), midlere (3-5) og lang sikt (5-10 år). Jeg regner med at det endelige resultatet fra gruppe + plenumsarbeidet kommer i referatet.

P 14/12: Nye økonomiske løft

Høgskolen i Oslo og Akershus er en stor og sammensatt organisasjon.

På nittitallet valgte Staten å slå mer enn hundre ulike høyskoler og profesjonsutdanninger sammen – ut fra deres geografiske plassering. Hensikten var dels å styrke dem og dels å styre dem. At høyskolene i Oslo og Akershus slo seg sammen 1. august 2011 var et ledd i den samme historiske prosessen.

De to fylkene er økonomisk og geografisk en sammenhengende region. HiO var i og for seg stor nok til å klare seg på egen hånd i et tøffere utdanningsmarked. Men Høgskolen i Akershus var mindre og mer sårbar. Akershus fylke har ingen identitet, i motsetning til steder som Asker og Bærum, Kjeller og Nannestad, Lillestrøm og Jessheim. Hovedstaden ligger for nær. Gardermoen er Oslos flyplass.  HiAk trengte en partner.

P 182/11: Bengalsk belysning

Dagens konferanse – om entreprenørskap i høyere utdanning – hadde usedvanlig gode og spennende foredragsholdere.

Jeg rakk dessverre ikke åpningen, siden jeg måtte hente Kina-visum på Vinderen. Men Vesa Taatila, som er spesialrådgiver ved Laurea University of Applied Sciences i Finland, holdt en munter og spenstig keynote om Passion, inspiration, networks and a little bit of Learning by Deveopment.

Forskning, utvikling og innovasjon

Taatila brukte ikke uttrykket R&D (research and development). I stedet refererte han stadig til RDI, som står for Research, Development and Innovation. Det bekrefter den dreiningen som jeg mener er på gang i norsk og europeisk kunnskapspolitikk.

Troen på den gamle modellen, der Forskning går forut for Utvikling, og Utvikling går forut for Produksjon , er synkende. Nå legger de europiske strategene langt større vekt på reell nyskaping innenfor produksjonen av varer og tjenester. Det gjelder også offentlige tjenester som utdanning og helse.

P 168/11: Heftig debatt om teori og praksis

Det kan gå livlig for seg når studenter, lærere og engasjerte personer fra yrkeslivet diskuterer konkrete studieopplegg.

Jeg har festet meg ved pedagogikk-debatten som gikk ved UiO i fjor høst, siden den dreier seg om forholdet mellom teoretisk opplæring og levende praksis. Plinius kjenner ikke PPU av egen erfaring. Men det er jo mulig å lese både på og mellom linjene.

PPUs svar på kritikken har tre hovedmomenter:

• Det er slett ikke så ille som kritikerne sier
• Problemene er under kontinuerlig vurdering.
• Snart blir alt så mye bedre

Forsvaret kan virke noe hullete. Vurderingsarbeidet har trukket i langdrag. Assisterende instituttleder Rolf Mikkelsen opplevde de samme problemene da han var lærerstudent i 1970.