SK 45/09: Profesjonenes universitet

Trenger bibliotekutdannelsen større faglig dybde?

Svaret er ja – for kunnskapsarbeid krever mer enn å beherske informasjonsystemer og  faste rutiner. Bør dette skje ved at faget blir mer akademisk i tradisjonell universitetsforstand? Svaret er nei – for den akademiske tradisjonen er ikke rettet inn mot praksisfeltet.

Bilde: flydag på Kjeller.

Akademisk utdanning setter teorien i sentrum. Studentene må selv omsette den i praksis når de får seg jobb. Profesjonsfagene har alltid hatt et tettere forhold til arbeidslivet. Det gjelder også universitetsbaserte profesjoner som medisin og juss.

SK 41/09: Nytt profesjonsuniversitet

Poeter kan være unge spirrevipper. Du kan høre det i anslaget: 

Ung må verden ennå være / Disse vers er ville vekster

Store filosofer, derimot, er godt voksne mennesker. Det er slik de avbildes i lærebøkene – sindige, furete, med gråstenk i håret. Alder og visdom hører sammen.

Nå er Habermas åtti år gammel. Da han fikk fikk Holbergprisen (hjemmeside), var han syttisju. Da han utga sitt hovedverk – om kommmunikativ handling – var han femtito. Men de ærverdige ansiktene er misvisende. De får oss til å glemme at filosofene starter tidlig.

P 142/09: Rapport fra LATINA/lingua

LATINA  – eller Learning And Teaching In A digital world – startet som et kurskonsept.

Sommeren 2008 etablerte Høgskolen i Oslo en internasjonal sommerskole. LATINA var ett av kurstilbudene. Skolen, som fortsatt er et prøveprosjekt, varte i tre uker fra Sankthans av.

LATINA-kurset ble utviklet av avdeling JBI, av Læringssenteret ved HiO og av Pedagogisk utviklingssenter i fellesskap. Kursrommet, som ligger i Læringssenteret, var utstyrt med interaktiv tavle (smartboard) og bærbare datamaskiner til alle kursdeltakere. Dette gjorde det mulig å integrere intensiv bruk av digitale ressurser med en gruppe- og prosessorientert pedagogikk.

SK 40/09: Høyskolen og Habermas

En bibliotekar er først og fremst en praktiker.

Bibliotekutdanningen ved Høgskolen i Oslo gir ikke en generell innføring i informasjonsfag – som blant annet kan anvendes i biblioteksektoren, men en bred innføring i bibliotekfag – som også kan anvendes utenfor sektoren.

Samtidig ser vi at både bibliotekene og høyskolesektoren gjennomgår dype forandringer. I kortform – sier Plinius – dreier det seg om å mestre overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn.

P 127/09: Lev og lær med nye medier

For mer enn femti år siden beskrev C.P. Snow to kulturer – den teknisk-vitenskapelige og den humanistiske.

De har levd side ved side, i noenlunde fredelig sameksistens, siden 2. verdenskrig. Nå tvinges de til å konfrontere hverandre.

danah boyd (bildet) er en amerikansk ekspert på nye medier

Datateknologi er ikke en teknisk sfære ved siden av de humanistiske fag og disipliner. IKT innebærer teknologisk transformasjon av den humanistiske kulturen – innenifra. I tiåret 2000-2010 opplever vi en grunnleggende technologizing of the word – undertittelen på Walter Ongs strålende bok om Orality & Literacy.

SK 27/09: Læringsfabrikkene

I industrisamfunnet gikk det et klart skille mellom arbeidere på den ene siden og kontoransatte på den andre. På engelsk snakket man om blue collar og white collar workers.

Dette økonomiske og sosiale skillet blir mindre og mindre viktig. I dag er vi alle kunnskapsarbeidere. Litt overdrevet, men med mye sannhet.

Det er ikke fabrikkene og tungindustrien, men kunnskapsbedriftene som preger den nye norske økonomien.  Leger og lærere,  sosionomer og musikere, prester og eiendomsmeglere, arkitekter og bedriftsøkonomer er kunnskapsyrker. Det kunnskapsarbeiderne produserer er symbolske størrelser: tekster og taler, planer og prosedyrer, verdier og vedtak. Robert Reich kalte dem symbolanalytikere. Richard Florida snakker om den kreative klassen.

SK 21/09: Vannmannens tidsalder

Da jeg gikk på folkeskolen, var det full likestilling.

Både gutter og jenter lærte å strikke tidlig i femtiåra. Det første jeg produserte var en pennetørker. Det neste var en grytelapp.

En grytelapp, viste det seg, var egentlig bare en ekstra stor pennetørker.  Pennetørkeren var et uunnværlig redskap tidlig på femtitallet. Hver pult hadde sitt eget blekkhus – og nåde den som sølte blekk når de skrev skjønnskrift. Da måtte hele arket skrives på ny.

P 33/09: Digital pedagogikk i farta

Året 2009 blir et godt år for digitale pedagoger.

NDLA-møte i 2007.

Selv om jeg konsentrerer meg om bibliotekmiljøet, stikker jeg jevnlig innom de pedagogiske bloggerne. Det betyr digitale lærere i skolen – det finnes nesten ingen lærere som blogger om universitets- og høyskolepedagogikk.

Men jeg er sikker på at det som skjer i skolen i dag har stor relevans for det som kommer til å skje innenfor videregående utdanning i morgen. Leif Harboe – som skriver Norsklærer med digitalt grensesnitt – er et glimrende eksempel. Jeg klipper: