P 40/12: Innovasjon er ikke-forskning

De siste åtte-ti årene har jeg brukt mye tid på utviklingsprosjekter.

Jeg kaller dem utviklings- og ikke forskningsprosjekter fordi de har en praktisk målsetting. De skal styrke bibliotekarenes evne til å samle inn, bearbeide, presentere og tolke kvantitative data om sin egen virksomhet.

Bildet: Aktivitet: sitter og leser. Sone: ungdomsavdeling. Sted: Romerike bibliotek, Hønefoss.

Forskningsprosjekter er vanligvis avsluttet når resultatene er publisert i tidsskrifter eller bøker beregnet på andre forskere. I Norge har dette forskningsbegrepet fått en klar og tydelig form gjennom tellekantsystemet. Belønningen kommer når resultatet er publisert.

P 39/12: Harald Hårfagre klarte det

Den nye høyskolen prøver å styre sosiale og kulturelle prosesser ved enkle administrative grep. Det fører til at de ansatte faller av lasset.

Ledelsen har satt i gang et gigantisk møteapparat. Vedtak skal forankres på alle plan og nivåer.  Men den levende debatten om reelle valg mangler.

Sarte sjeler

Jeg vet at lederne selv ofte er uenige. Det er helt naturlig. To “gamle” høyskoler er slått sammen til en. Vi har en ny fakultets- og instituttstruktur. Det tautrekkes heftig om penger og plass. Våre nye direktører er neppe vant til høyskolens særegne tradisjoner og arbeidsformer. De korte profesjonsfagene vakler mellom teori og praksis. Skal de strebe oppover mot Akademia eller finne sin plass blant produksjonsarbeiderne i kunnskapsfabrikken? Her er det mange sarte sjeler og såre tær.

Når alt skal sluses gjennom formelle fora, blir høyskolen uinteressant både i et faglig og et politisk perspektiv. De viktige diskusjonene skjer jo likevel på bakrommet – ikke i offentlighetens lys. Identitet skapes ikke gjennom vedtak og formelle prosesser. Identiteter bygges gjennom samtaler, samarbeid og kamp – altså praktisk engasjement – rundt felles oppgaver og konflikter. Det er ikke nok å be om debatt – uten selv å delta. Når verten stadig inviterer til middagsselskap uten å møte opp, går gjestene lei.

P 38/12: Samtaler med Staten

Det er flott at Nasjonalbiblioteket blogger.

ABM-utvikling prøvde seg litt, men fikk kalde føtter. Bloggen er ikke myndighetsmedium – altså en talerstol der staten kan meddele undersåttene siste nytt fra de indre snirkler. Slik skal statistikken se ut i år! Er du misfornøyd, er det verst for deg. Den milde makt bestemmer om det skal snakkes og hva det skal snakkes om.

Samtalemedier

Bloggen er et sted som åpner for spørsmål, kommentarer og uenighet. Bloggen er et samtalemedium.

P 37/12: Fusjonen faller

Forskningsinstituttene AFI og NOVA blir ikke en del av Høgskolen i Oslo og Akershus.

I hvert fall ikke i denne runden. Hva som skjer i 2013 eller senere, er det umulig å gjette seg til. Men usikkerheten og uviljen mot et hastig bryllup er nå så stor at de opprinnelige planene må skrinlegges. Ingen har sagt dette offisielt, men kommentarer fra folk i ledelsen forteller sitt.

Usikkerheten rundt AFI/NOVA henger sammen med mangelen på åpen debatt. Vi skal få en uavhengig nettavis i løpet av 2012. Det vedtok høyskolens styre på tirsdag. I mellomtida må den “opplyste offentlige samtalen” finne andre kanaler.

P 36/12: Styret har ordet

Diskusjonen på dagens styremøte var tydelig på ett punkt.

Høyskolens styrke er den nære sammenhengen mellom utdanning, profesjon og den faglige utviklingen i praksisfeltet. Her skiller høyskolen seg vesentlig fra de tradisjonelle universitetene, som Universitetet i Oslo. Avstanden er mindre til NTNU og de vitenskapelige høyskolene.

Universitetets fremste oppgave er å utvikle og rekruttere til disiplinfagene.  Høyskolens fremste oppgave er å utvikle og rekruttere til profesjonsfagene.

Disipliner som matematikk, biologi, filosofi og historie vurderes ut fra sine forskningsresultater – ikke ut fra sin samfunnsnytte. Darwin berømmes for sin innsikt, ikke for sin store sosiale innsats. Profesjoner som lege, sykepleier, lærer og ingeniør vurderes ut fra sin samfunnsnytte – ikke ut fra sin forskning. Du trenger ikke ha doktorgrad eller et professorat for å bli en fremragende lærer.

Grå og uklar

Innlederen til strategidebatten sa mye om posisjonering. Hun påpekte at den nye høyskolen har en litt grå og uklar posisjon.  Løsningen er å identifisere

• det vi er gode på
• og har mulighet til å bli gode på …

Vi må utvikle og spisse vår egenart. Noe som kjennetegner den nye høyskolen er stor faglig bredde. Vi er gode på bredde – men bør sikkert sørge for ytterligere spissing av bredden. Vi må også ivareta hygienefaktorene. I det nye forvaltningsspråket betyr hygiene  faktorer som må være på plass for å vurderes som seriøs.

P 35/12: Det nye forvaltningsspråket

Jeg kommer stadig  tilbake til Hetlands artikkel i Stavanger Aftenblad.

Hetland sier

• Eit språk som er tomt for meining er håplaust å argumentera mot. 
• Men når det har fått hegemoni i ein organisasjon eller kultur, er det dette språket som gjeld

HiO oppsto på midten av nittitallet. Staten rakte ut sin bydende hånd og sa: høyskoler i alle fylker foren dere – det eneste dere har å miste er deres identitet. Høgskolen i Oslo og Akershus er et forsinket svar på samme høye bud. 

P 34/12: Tydelig profil

Høyskolens styre skal behandle resultatet av strategiarbeidet (fase 1) på tirsdag.

Plinius kommenterer første del av plandokumentet.

Styret legger til grunn at

• strategiprosessen skal bidra til å tydeliggjøre HiOAs faglige profil
  
• og for å styrke den videre posisjoneringen av høyskolen 
• både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Tydelighet er en god ting, men denne setningen snubler avgårde …

Og mener administrasjonen virkelig at den flunkende nye høyskolen allerede har posisjonert seg  - både regionalt, nasjonalt og internasjonalt? Eller er dette et utsagn som er sant åkke som – for man befinner seg jo alltid i en eller annen posisjon? Paddeflat, på knærne, oppreist eller i fullt firsprang framover …

P 33/12: Et figurativt bibliotek

Askim er  – hva skal jeg si – et figurativt bibliotek.

Tom Finsdal (under) har et hus fullt av figurer – og deler et lite utvalg med bibliotekets publikum.