Innvandrerne fra Sør besøker biblioteket flittig – langt oftere enn den norske befolkningen.
For barna er forskjellen ganske liten – tolv besøk i året i stedet for elleve. Men innvandrere fra femten år og oppover ligger mer enn dobbelt så høyt som norske nordmenn fra Norge.
Dette er oppsiktsvekkende høye tall.
Neste spørsmål må bli: hva gjør de voksne innvandrerne på biblioteket? Låner de bøker, leser de aviser, bruker de data – eller treffes de for å prate?
Hva gjør de på biblioteket?
Innvandrerne bruker samme tid på boklesing som resten av befolkningen- og atskillig mindre tid på avislesing. Den eldste gruppen – 45-59 år – leser til og med færre bøker enn de norske, men bruker likevel biblioteket mer enn dobbelt så ofte. I tillegg har innvandrerne noe høyere bruk av PC og internett enn gjennomsnittet.
Dette gjør det mer sannsynlig at de bruker folkebiblioteket på litt andre måter enn befolkningen som helhet.
Samtidig viser undersøkelsen at innvandrerne er langt mer avhengige av biblioteket for å skaffe seg bøker. Mens femten prosent av lesing generelt gjelder bøker fra bibliotek, ligger bibliotekets andel dobbelt så høyt (!) for innvandrerne fra Sør.
Også dette er en uvanlig stor forskjell – og bekrefter folkebibliotekets sentrale rolle som ressurs for denne innvandrergruppen.
Ressurser
- Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunnn 2008. Oslo: Statistisk sentralbyrå (=RAPP 2009/29).
- Det flerspråklige bibliotek. Hjemmeside.
Plinius
Tekniske kommentarer
- SSBs undersøkelse omfatter personer i alderen 9-59 år som har bodd minst tre år i Norge – og som enten er født i utlandet eller har to foreldre som er født i utlandet.
- Jeg bruker betegnelsen Sør for gruppen av land fra Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og fra Europa utenfor EU/EØS.
- Innvandrere fra Vest (som ikke er tatt fram het), kommer fra EU/EØS, Nord-Amerika eller Australia og Oseania.
- Befolkningen som helhet (eller Norge) inkluderer begge innvandrergrupper.
- Men tallene er likevel representative for «de norske», siden innvandrerne totalt sett bare utgjør en tiendedel av befolkningen
Storbyundersøkelsen og noen av de trafikktellingene studenter ved JBI har gjennomført kan fortelle mer om konkrete bruksmønstre blant innvandrere. Siden dette er en bloggpost og ikke en fagartikkel, kan jeg ikke begynne å kombinere de ulike datakildene akkurat nå.
Men det vil kanskje en bibliotekstudent? Jeg stiller gjerne som veileder …
VEDLEGG
Internett og hjemme-PC er mest brukt av innvandrere fra Sør:
- 84 minutter på Internett – mot 73 i befolkningen som helhet
- 74 minutter på hjemme-PC – mot 64
Aviser og radio er mest brukt av «nordmenn»:
- 13 minutter på papiravis – mot 22 minutter i befolkningen som helhet
- 30 minutter på radio – mot 76
Andre medier er omtrent like mye brukt av begge grupper:
- 46 minutter på plater/kassett/CD/MP3/lydfiler – mot 44 i befolkningen som helhet
- 13 minutter på bøker – mot 13
- 133 minutter på fjernsyn – mot 137
- 10 VHS/DVD/harddiskopptaker – mot 11
- 6 på tidsskrift/ukeblad/tegneserieblad – mot 8
Aldersforskjeller
Bak de tretten minuttene med boklesning skjuler det seg imidlertid interessante aldersforskjeller.
- 16 minutter for barn fra Sør – mot 11 minutter … i sin alminnelighet
- 8 minutter for ungdom fra Sør – mot 9 minutter …
- 15 minutter for unge voksne fra Sør – mot 14 minutter …
- 10 minutter for noe eldre voksne fra Sør – mot 15 minutter …
Vi kan altså si at
- Barn fra Sør leser atskillig mer i bøker enn barn fra Norge
- Midtgruppen – fra 15 til 44 år – leser like mye som sine jevnaldrende
- Den eldste gruppen – folk over 45 – leser atskillig mindre
Plinius 
Legg igjen en kommentar