Omløpstallet – som rett og slett er utlånet delt på bestanden – viser i hvilken grad samlingene blir brukt.
For å benytte omløpstallene i praktisk planlegging, bør vi studere de ulike delsamlingene – ikke bare samlingen som helhet. Vanligvis vil elektroniske og digitale medier – musikk, lydbøker, DVD-er, osv. – ha høye omløpstall, fra tre og helt opp til ti-tolv utlån pr. år.
Både Danmark og Finland framheves ofte som modeller vi bør etterligne. Det er jeg gjerne med på.
Men har vi først har valgt dem som forbilder, må vi ta forbildene dem på alvor. Det er ikke nok å si: vi vil ha like mye ressurser som våre nordiske naboer – men bruke dem som vi selv lyster.
PISA-debatten er inspirerende.
Det går an å peke på dårlige resultater i norsk skole – uten å bli skutt som budbringer fra helvete. Tiden for bortforklaringer over. Lærere, foreldre, politikere og organisasjonene går nå sammen om å gjøre noe med problemene.
Skoledebatten blir i økende grad kunnskapsbasert. Vi begynner å forstå at økte ressurser må brukes på riktig måte for å føre til bedre resultater. Læring – sier forskerne – er først og fremst avhengig av lærernes faglige dyktighet.
PISA har satt skolen på sakskartet.
Både skole- og folkebibliotek bør henge seg på. Men da må det jobbes mer profesjonelt med samlingene enn i dag.
Inside every fat man there is a thin man struggling to get out.
Skolebibliotekene drukner i ukurante bøker. Grunnskolebibliotekene har i alt 9,5 millioner enheter, forteller ABM-statistikken for 2006. Til sammenlikning hadde folkebibliotekene 6,2 millioner bøker for barn.
|
