Året åpner bra. Også svenskene diskuterer bibliotekets mening med fynd og klem.
Bilde: Walking to the library in Sweden
Christer Hermansson, kultursjef i Strängnäs, har sett seg lei på forfallet:
Genom att inrikta sig på kunddialog, spel och nya medier håller Sveriges bibliotekarier på att banalisera och avintellektualisera sig själva.
De neste tretti årene innebærer en dyp digitalisering av kulturformidling, læring og kunnskapsbasert arbeid. Jeg tror bibliotekenes beste strategi for å overleve, vokse og markere seg i det postmoderne samfunnet ligger i
å forstå framtida – ved å utvikle et klart og bærekraftig språk
å trene seg på framtida – ved å prøve ut nye tjenester og verktøy
å mobilisere for framtida – ved målrettet samarbeid med andre grupper og institusjoner
Dagens Plinius er mine notater til et verksted for svenske fylkesbibliotekarer (bildet).
Listen viser det samlede utlånet (i tusen) av de tyve mest etterspurte Nobelprisvinnerne – supplert med de nyeste vinnerne – ved svenske folke- og skolebibliotek i årene 2001-2005. De fem første var:
Disse fem sto for halvparten av det samlede “Nobel-utlånet” i denne femårsperioden.
Hundre trailersjåfører stopper på Høydalsmo kro – som ligger midt mellom Bergen og Oslo – hver eneste dag. Her er det opprettet et trailerbibliotek.
Det er vesentlig lydbøker i samlingen, men også lettlestbøker, pc krok og tidsskrifter. Trailersjåførene kan låne med seg disse lydbøkene. De skal ha tilgang ved hjelp av et nøkkelkort. Når det kommer i orden vil de ha tilgang hele døgnet.
Presentasjon av vegbiblioteket i Tokke
Buskerud Fylkesbibliotek – Tuesday 07. August 2007
I Uppsala – se Nordiske folkebibliotek – var det hyggelig å treffe igjen Mats Dahlström.
Bildet: Gratulerer med 17. mai!
Mats deltok på en bibliotekkonferanse i Oslo for noen år siden, og markerte seg som en av fagets mønsterbrytere – altså en fagperson som beveger seg på tvers av tilvante kategorier.
I Sverige har boklesingen sunket betraktelig i perioden 1982-2005.
I Norge sank lesingen på nittitallet – men har så tatt seg opp. Går vi dypere inn i materialet, finner vi imidlertid de samme tendensene i begge land:
Spør bibliotekenes nasjonale spørretjenester:
Publiseringsutvalget til Universitets- og høgskolerådet har godkjent fire skandinaviske bibliotektidsskrifter som vitenskapelige (men ingen har fått ekstra høy status – altså nivå 2).
