Plinius

søndag, mai 22, 2005

SK 21: Visjon eller misjon? Folkebiblioteket i senkapitalismen

Filed under: debatt, forskning, Søndag kveld — Tags: — plinius @ 6:38 pm

Anmeldelse av Joachim Hansson. Det lokala folkbiblioteket – förändringar under hundra år. Linköping: Skapande Vetande, 2005. – 57 s. (= Mimers småskrifter).

Status og muligheter

Dette vesle heftet er vesentlig mer framtidsrettet enn tittelen antyder. Joachim Hansson har skrevet et uvanlig reflektert essay – med en bred kunnskapsbasis – om folkebibliotekenes status og muligheter i dagens samfunn.


Selv om han skriver for det svenske bibliotekmiljøet, trekker han stadig inn ideer og eksempler fra Danmark, Norge, Storbritannia og USA. Det som skjer i Sverige har forøvrig så mange felles trekk med den norske utviklingen, at essayet kan gå rett inn i den norske debatten om folkebibliotekets verdier og valg. Heftet har en fyldig bibliografi og fungerer også som en utmerket veiledning for videre lesning om folkebibliotekpolitikk.

Hansson oppsummerer og kommenterer en serie løpende diskusjoner om folkebibliotekets rolle i det postindustrielle samfunn. Han legger stor vekt på Anthony Giddens og hans bok The Third Way. Den britiske sosiologen Giddens har vært en nøkkelperson i den store politiske snuoperasjonen som det britiske Labour har gjennomført under Tony Blairs ledelse.

Giddens er opptatt av å finne nye former for samfunnsansvar eller solidaritet – i et samfunn der industriarbeidere er erstattet av kunnskapsarbeidere. Det betyr at folkebiblioteket blir en del av et større sosialt prosjekt. Det gjelder å opprettholde et fungerende sivilsamfunn, basert på frivillig samarbeid, i en tid der markedet og mange politikere legger hovedvekten på individets frie utfoldelse.

Debatten om sivilsamfunnet

Debatten om sivilsamfunnet har kommet sent til Skandinavia. I USA har diskusjoner om samhold og individualitet pågått i 150 år – på grunn av landets spesielle historie. Amerika er jo et land skapt av «løsrevne» emigranter. Klassikeren over alle klassikere på dette området er Tocquevilles Democracy in America (1835-40). Går vi tilbake til 1986, finner vi den skjellsettende Habits of the Heart, med religionssosiologen Robert Bellah som hovedforfatter. Boka er dypt tenkt og dypt følt og fortsatt verd å lese.

I Storbritannia forsto Michael Young usedvanlig tidlig (1957) hva utdanningseksplosjonen ville bety for samfunnsstrukturen. I The Rise of the Meritocracy beskrev han hvordan en strøm av «klassereiser» ville tappe arbeiderbevegelsen for politiske ledere – og skape en ny «kognitiv elite» basert på intelligens og utdanning. Boka var en bestselger, men ble raskt glemt. Den store omveltningen kom først i åttiåra, da Margareth Thatchers jerngrep ga markedskreftene fritt spill. Og det var ingen god tid for britiske bibliotek …

I Norge og Sverige har sosialdemokratiet og velferdsstaten vært usedvanlig sterkt befestet. «Så tett et samfunn» het Nils Christies bok fra 1982. Det vi hittil har opplevd av økonomisk liberalisme i Norge er lite i forhold til andre lands erfaringer. Oljen beskytter oss. Men kreftene som tærer på sivilsamfunn og lokale fellesskap kommer ikke til å forsvinne. De er innebygd i prosesser vi er nødt til å delta i: digitalisering, globalisering, masseutdanning, kunnskapsproduksjon.

Folkebibliotekets slutt?

Folkebibliotekets utfordring er å finne en farbar vei når de sosiale forutsetningene for virksomheten endres. Hansson peker på en ny vektlegging av utdanningsoppgaver og informasjonsformidling (som hos Skredeutvalget), men også muligheten for å bruke biblioteket til oppsøkende virksomhet og sosial integrasjon av marginale grupper. Han er skeptisk til utdanningsrollen – et avsnitt heter: Folkbibliotekens slut – utbildningsbibliotekens ankomst?

Han reagerer i det hele tatt skarpt på alt som kan gjøre folkebiblioteket til et instrument for oppgaver og oppdrag som kommer utenfra:

– Vad som är politiskt korrekt i biblioteksvärlden upphör aldrig att förvåna, skriver Hansson. – Dagens ledarskikt tycks vara redo att förminska sig själva till redskap i den ekonomiska tillväxtens namn.

Jeg er stort sett enig i hans analyse av dagens situasjon – og er hoppende glad over å finne en så god oppsummering av feltet og debatten.

Når det gjelder folkebiblioteket som kampsak og ide, er jeg langt mer tvilende. Er det farlig å bidra til lokalsamfunnets økonomiske vekst? Har de danske betalingstjenestene for næringslivet (som ikke gir noen netto inntekt) korrumpert de danske folkebibliotekene? Må folkebiblioteket minne om en misjonsbevegelse?

Søndagsteori og hverdagspraksis

Hansson avslutter heftet med å framheve «de fundamentala folkbildande, demokratiutvecklande uppgifter som är det lokale folkbibliotekets». Dette er ideologi – til innvortes og utvortes bruk.

Mimer er et Nationellt program för folkbildningsforskning. Skal samfunnsforskningen fungere som en selvstendig intellektuell virksomhet, må den betrakte ideologiene utenfra. Folkebibliotekene er et praksisfelt – og det er i bibliotekenes hverdag den reelt eksisterende forståelsen av biblioteket kommer til uttrykk. Pretty is as pretty does.

Forskere skal være skeptikere – og noe vi alltid bør spørre om, sier Argyris og Schön, er forholdet mellom det folk sier og det de faktisk gjør: espoused theory og theories-in-use. Alle som studerer organisasjoner og profesjoner, kjenner kløften mellom søndagsteorier og hverdagspraksis. Begge er viktige for å forstå bibliotekfeltet. Det er spenningen mellom dem som gir rom for utvikling.

Folkebiblioteket er en sosial institusjon blant mange andre. Et moderne skandinavisk lokalsamfunn har skoler og idrettshaller, kafeer og postkontor, banker og barnehager, kirker og apotek. Hver institusjonstype har sin historie – og de fleste har endret sine arbeidsformer og sin selvforståelse underveis.

Kirken har muligens sitt eget fundament – et budskap som i prinsippet er gyldig fra evighet til evighet. De andre lever i en evig vekselvirkning med samfunnet de inngår i. Alle aksepterer at noe må fornyes og noe må bevares. Men hva skal kastes, og hva skal løftes fram?

Bibliotekdebatt dreier seg om det strevsomme valget mellom gammelt og nytt. Bibliotekforskning dreier seg om å forstå det allmenne bak de konkrete aktørene og prosessene som styrer valgene. Det forutsetter teorier og modeller for menneskelig atferd.

Ask, 22. mai 2005

Tord Høivik

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: