Plinius

søndag, januar 8, 2006

SK 2/06: Skrivetrapp med tolv trinn

Filed under: debatt, forskning, Søndag kveld — plinius @ 10:42 am

Det er bred enighet om at det norske bibliotekmiljøet er for lite synlig i verden utenfor.

Da tenker jeg både på den hjemlige arena som heter Norge – og det mektige Midgard som omkranser fedrelandet: Stockholm og Singapore, Sheffield og Spania, Senegal og Shanghai – og hva de nå heter alle sammen. De begynner i hvert fall med S.

I Norge er målet å bli synlig utenfor bibliotekenes egen plaskedam. Vi ønsker at rådmenn og politikere, lærere og forskere, studenter og journalister skal skjønne hva vi driver på med. Vi vil at de skal forstå hvor viktige bibliotekene er for kunnskap og kultur, for demokrati og læring, for innsikt og utsyn.

Eliten og bladfykene styrter ikke til bibliotekene for å bli belært. Bibliotekarene må traske til berget for å belære dem. Det betyr i praksis å skrive mer.

Når det gjelder Spania, kan vi ikke forvente et dypt engasjement i norsk bibliotekutvikling fra politikerne i Madrid. Den spanske statsminister har andre ting å stri med. Dessuten skriver vi så forskrekkelig lite på spansk.

Men selv utenfor Norge ønsker vi å bli sett og hørt av våre egne fagfeller. I august føyk tre tusen av våre internasjonale kolleger som en Åsgårdsrei gjennom Oslo. Hyggelig, givende, utfordrende. Long time no see!

Men vi må jo følge opp, utvikle kontaktene, styrke nettverket, gi og ta, kope og krangle, elske og slåss. Ellers blir det jo ikke noe fagmiljø på oss – bare korrekte diplomatiske utvekslinger. Da må vi skrive mer. Queen’ s English. Store greier.

Solid potensiale

Bibliotekene er – så vidt jeg kan bedømme – fylt av folk med solid utdanning, store kunnskaper og god innsikt i språk og litteratur. De er kanskje ikke så innstilt på å kaste seg ut i offentlig debatt, men det står ikke på språklig og litterær kompetanse.

Bibliotekene er dessuten ett av de stedene i Norge der ytringsfriheten og de demokratiske idealer prises høyt. Miljøet er ikke stort – kanskje fire-fem tusen personer i alt – men det er usedvanlig grundig organisert.

Bibliotek-Norge yrer av frivillige organisasjoner. I spissen ruver NBF-trollet med tre tusen hoder – mange lyse, mange mørke, noen helt skallete. Ingen nevnt, ingen beklemt.

Vi har fagforeninger og faglige foreninger, fylkeslag og spesialgrupper. Det vrimler av ledere på alle plan og nivåer. Vi har omtrent 430 kommunale biblioteksjefer, et par hundre fagbiblioteksjefer og nitten fylkesbiblioteksjefer – bare det summerer opp til 650 ganske så selvstendige lederposisjoner.

Pluss tallrike avdelingsledere. Pluss alle de frivillige vervene. Med smått og stort må det være rundt ett tusen mennesker som har en eller annen form for lederansvar i den norske bibliotegrenda. Hver fjerde person, altså.

Bibliotekarer deltar også flittig i litterære og kulturelle organisasjoner. Det finnes altså mange kollektive aktører i bibliotekfeltet (som Bourdieu kunne sagt), med ulike oppgaver og interesser.

I et kunnskapssamfunn blir personer og organisasjoner først og fremst synlige utad ved å skrive. De må selvsagt ha noe å skrive OM – men det tar jeg for gitt at bibliotekene har.

På tomannshånd og i små grupper har de fleste bibliotekarer sterke meninger om mange viktige spørsmål. De snakker høyt og i vilden sky. Men å skrive det ned, i udødelig prosa? Å hutte mei tu og tiddeli bom. Miljøet mangler ikke stoff, men lyst.

Det begynner heldigvis å bedre seg. Mye positivt har skjedd i løpet av 2005. Viljen til å stå fram har økt. Nye stemmer høres i bibliotekdebatten. Det er rom for mange, mange flere.

Fjoråret var et sosialt gjennombrudd på nettet. Journalistikken endrer karakter. Vi nøyes ikke med å observere – et nytt publikum vil også kommentere, informere og påvirke.

En proff medieverden utfordres av glade amatører. Nettet utvikler lavterskeltilbud for postmoderne samfunnsborgere: muntert og rufsete, demokratisk og idiosynkratisk. Alle kan publisere, og alle kan annotere. Glem alle systemer – lag ditt eget!

En bibliotekpolitisk drøm og et bibliotekfaglig mareritt.

Tolvtrinnstrappen

Det finnes mange nivåer å delta på – fra de enkle til de krevende. Jeg har ordnet dem i en skrivetrapp. De første er lette, trygge og raske.

  1. Du kan kommentere artikler på en blogg eller et nettsted som åpner for kommentarer.
  2. Du kan skrive et innlegg på en postliste
  3. Du kan skrive en digital artikkel til ett av våre mange nettsteder
  4. Du kan skrive et leserbrev til en lokal avis – altså en personlig kommentar til en aktuell sak
  5. Du kan starte din egen blogg
  6. Du kan skrive en artikkel for et av våre regionale meldingsblad – fra Vestær’n og ut til de drivende garn
  7. Du kan skrive en artikkel for et av våre nasjonale bransjeblad: Bibliotekaren, Bibliotekforum og Bok og bibliotek
  8. Du kan skrive en avisartikkel – med en bredere problemstilling enn et avisinnlegg
  9. Du kan skrive en artikkel for et allment tidsskrift
  10. Du kan lage en faglig poster (plakat) til en konferanse
  11. Du kan skrive et faglig foredrag til en konferanse
  12. Du kan skrive en fagartikkel for et forskningstidsskrift.

I en tidligere utgave av denne artikkelen – for et år siden – skrev jeg litt mer om hvert enkelt trinn. Her nøyer jeg meg med å oppdatere det høyeste trinnet. Mye er på gang når det gjelder FoU-publisering.

Forskningsbaserte fagartikler

Tidsskrifter som ønsker høy akademisk status, må stille store faglige krav – og ganske høye språklige krav – til artiklene. De vil normalt sende manus til vurdering av fagfeller («referees»). Det er en lang og slitsom prosess å få godkjent en fagartikkel i et velrenommert tidsskrift – men du lærer utrolig mye underveis.

Tidsskriftene danner et hierarki. De fleste fagområder har noen få topptidsskrifter. De kjenntegnes ved streng faglig kontroll. Her er kravene til metodikk, språk og originalitet spesielt høye.

De beste tidsskriftene avviser de fleste artiklene de får inn. Lenger nede i hierarkiet er kravene lavere.

I bibliotekfaget er det svært mange tidsskrifter med moderate krav til bidragene. Fagfeltet er i det hele tatt fragmentert og uoversiktlig. Men en langsom akademiseringsprosess pågår. Nye mastergrader, nye doktorgrader og nye fagfellevurderte tidsskrifter er viktige deler av denne prosessen.

Staten prøver å påvirke publiseringsmønsteret. Målet er at norske fagfolk skal skrive mer – fortrinnsvis i høyt anerkjente tidsskrifter. Eller i form av bøker hos de beste akademiske forlagene. Middelet er belønning i form av budsjettmidler.

Universitets- og høgskolerådet er i ferd med å ferdigstille en liste over akademisk godkjente fagtidsskrifter. Den omfatter også bibliotek- og informasjonsvitenskap. Listen har et eget toppnivå – artikler i disse tidsskriftene gir tre ganger så mange poeng som de øvrige.

Porten er smal og veien lang. Det finnes hundrevis av bibliotektidsskrifter. Eliteserien har sluppet ti av våre gjennom nåløyet:

  1. College & Research Libraries
  2. Information Retrieval
  3. Information Processing and Management
  4. International Journal of Information Management
  5. Journal of the American Society for Information Science
  6. Journal of Documentation
  7. Library & Information Science research
  8. Library Resources & Technical Services
  9. Reference & User Services Quarterly
  10. Restaurator. International journal for the preservation of library and archival material

Listen hadde opprinnelig 6 titler – de øvrige 4 har jeg tatt fra Nils Pharos kommentar (takk!). Hvorfor ble det disse? Fortjener de plassen? Burde flere vært med? Dette får vi komme tilbake til. Systemet er rykende ferskt og debatten om prinsipper og konsekvenser har bare så vidt begynt.

Ingen tidsskrifter på de andre verdensspråkene – tysk eller fransk, spansk eller russisk, arabisk, kinesisk eller japansk har sluppet igjennom. Heller ingen fra de skandinaviske språkene eller nederlandsk.

Dette er nok en riktig vurdering. Jeg har kikket litt på den tyske, franske og spanske faglitteraturen om bibliotek – inkludert bloggene. De nye ideene kommer stort sett fra den anglofone verden. Den sentrale fagdebatten foregår på engelsk.

So be it. God save the Queen!

4 kommentarer »

  1. Dette er et viktig tema jeg har tenkt mye på selv. Det viktigste argumentet for å skrivepå engelsk er at man blir en del av en faglig diskusjon og får prøvet sine synspunkter og tanker i en videre verden. Det er skummelt nok i seg selv, men samtidig mer tilfredsstillende enn dagens isolasjon og manglende kritiske diskurs i den norske bibliotekfaglige enigheten. Dette innlegget er tungen på vektskålen for meg. Jeg går nå over til å publisere mine tanker om bibliotek 2.0 på engelsk i en ny blogg! Gratuelrer med å ha skiftet til wordpress forresten. Det ser veldig bra ut!

    Thomas

    Kommentar av Thomas Brevik — mandag, januar 9, 2006 @ 9:06 am

  2. Bloggen er på plass: http://lib1point5.wordpress.com er nå min engelskspråklige blogg som først og fremst vil omhandle Bibliotek 2.0.

    Thomas

    Kommentar av lib1point5 — mandag, januar 9, 2006 @ 12:29 pm

  3. Dette er selvsagt en diskusjonssak, men det er en del flere tidsskrifter som har fått nivå 2-status og som tilhører fagområdet bibliotek- og informasjonsvitenskap, særlig innen gjenfinning (information retrieval) og informasjonssøking er det en rekke tidsskrifter, f.eks. Journal of Documentation, Information Retrieval, Information Processing and Management, Journal of the American Society for Information Science og flere.

    Forøvrig er jeg såre enig med deg i at det er viktig å, /også/, publisere på engelsk. For å kommunisere med det relativt lille forskningmiljøet som finnes er noe annet meningsløst. Selv har jeg som forsett å få skrevet litt mer på norsk, det er også en utfordring…

    Kommentar av Nils Pharo — tirsdag, januar 10, 2006 @ 8:35 am

  4. […] II (om krisen i referansefaget) som hadde flest treff. Den mest leste av de eldre postene – Skrivetrapp med tolv trinn – lå nesten like høyt. De faste sidene stiller i en annen klasse. Hjemmesiden var selvsagt […]

    Tilbakeping av P 188/11: Populære sider i 2011 « Plinius — søndag, januar 1, 2012 @ 8:48 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: