Plinius

tirsdag, januar 17, 2006

Arkitekt eller leieboer?

Filed under: debatt — plinius @ 8:16 am

Overflødige bibliotekarer

Midt i januar løp en heftig, men kort debatt om bibliotekarenes framtid på biblioteknorge. Nå var trusselen om bibliotekarenes død sterkt overdrevet. Det de gale framtidsdanskene sa, var jo ikke at bibliotekarene ville bli overflødige, men at de ville få andre arbeidsoppgaver enn i dag:

Det er slutt på at bibliotekarer hjelper til med å finne fram til bøker. Til det er søkesystemene blitt for gode. I stedet arbeider bibliotekarene med andre arbeidsoppgaver, som for eksempel å bygge opp informasjonssystemer.

Det dreier seg ikke om å bli skutt, men om å bli omskolert. Å lære nye informasjonsferdigheter. En skjebne verre enn døden, sier noen. Læring er for studenter, ikke for voksne folk. Dem om det.

Framtidstrender

Hans Martin Fagerli skrev et solid og oppmuntrende svar den 11. januar. Jeg er, som vanlig, enig i mye. Men jeg tror nok utfordringen til faget og institusjonen er større enn det Hans Martin skisserer. Han sier:
Det frie Internett har mange gode kilder å øse av når det gjelder hverdagslige gjøremål og det jeg vil kalle amatørmessig faglighet. De gode forskermiljøene krever langt mer enn dette, og skal vi utvikle våre høgskoler i universitetsretning, må vi opprettholde et tjenestetilbud som faktisk forutsetter at sentrale kompetanseområder i bibliotekprofesjonen vedlikeholdes og utvikles.

Innhold og tjenester på nettet er selvsagt i stadig utvikling. I noen fag – som klassisk filologi og tidlig middelalderhistorie – finnes store deler av de grunnleggende kildene på nettet allerede. Perseus fra Tufts University startet midt i 90-åra! Det skyldes to ting: begrenset kildeomfang og døde opphavsmenn.

Preprintarkivene i høyenergifysikk og andre spesialiserte realfagsområder er et annet eksempel. For å spå om framtida, må vi se på digitaliseringsprosessene i forskningsverdenen – disiplin for disiplin.En fersk rapport fra OECD sier det slik:


The increasing online availability of research data is changing research practices and the growing trend of making primary data sources directly accessible is changing the business models of the scientific publishing industry. …

Jeg tror grunnleggende på en gradvis migrasjon – av kilder, publikasjoner og – ikke minst – samarbeidsformer fra papir til det åpne nettet.

Utvalgt, strukturert og tilrettelagt

– Jeg vil heller sette noen kroner på at når søkemotorene har holdt på noen år og kunnskapsnivået generelt fortsatt synker i vår verden (og ikke bare i matematikk som mange tror), så vil vi få en debatt om betydningen av at informasjon som skal brukes til kunnskapsproduksjon må være utvalgt, strukturert og tilrettelagt (en debatt som forresten allerede er i gang i pedagogiske og sosiologiske fagmiljøer).

Jeg er helt enig i poenget med utvalgt, strukturert og tilrettelagt. Spørsmålet er heller: hvem vil i praksis ivareta utvelgelse, strukturering og tilrettelegging?

Bibliotekarene utsettes for skarp konkurranse. Når det gjelder hverdagsinformasjon, konkurrerer vi med Google, Yahoo, Sesam og ABC Startsiden. Når det gjelder elever, konkurrerer vi med pedagogiske og populærvitenskapelige miljøer – som Puggandplay. Når det gjelder studenter, med kommers av typen Questiathe world’ s largest online libray. Sier de. Når det gjelder akademisk informasjon, med forskerne og deres IKT-allierte.

Her er det også forskjeller mellom landene. I USA var det bibliotekgutta Rosenfeld og Morville som skrev selve grunnboka om Information architecture. I Norge er det datafolk som dominerer feltet informasjonsarkitektur.

Hvem er ekspert på siteringsanalyser i Danmark? Vår høyt anerkjente bibliotekkollega Peter Ingwersen ved Danmarks Bibliotekskole. I Norge? Filologen og Holbergeksperten Gunnar Sivertsen og medisineren Per Seglen.

Forøvrig tror jeg ikke at kunnskapsnivået hos bibliotekenes brukere generelt er synkende – selv om det kanskje ville trygge bibliotekarenes posisisjon. På de fleste områder – ikke matematikk, dessverre – regner jeg med at det er stigende.

For eksempel mht. språk, IKT, kvinner i høyere utdanning, internajonal erfaring, antall doktorgrader, krav til forskningsprosjekter. Ellers ville kunnskapssamfunnet råtne på rot.
Hva skjer under jorda?

La meg formulere dette mer allment. Vi er midt inne i en prosess der all virksomhet knyttet til tekster og dokumenter er i støpeskjeen. Denne prosessen startet midt i 1990-åra, da WWW begynte å gjøre seg gjeldende som medium og teknologisk platform utenfor de mest nerdete miljøene (early adopters).

Jeg tipper det vil gå ytterligere 15-20 år før den nye teknologien er godt integrert i folks arbeidsliv, hverdagsliv og læringsliv. Akkurat nå i 2005-2007 opplever vi en faseovergang, fra sentralisert og ensrettet til distribuert og toveis kommunikasjon og produksjon.

Når kommunikasjonskostnadene går (asymptotisk) mot null, blir verden flat. Det Hans Martin kaller «vår verden» omfatter etter hvert hele verden – inkludert Kina, India og folkebibliotek i Nairobi. Det oppmuntrer til nye arbeidsformer.

Indre og ytre arbeid

I forrige århundre var bibliotekenes arbeid delt i indre og ytre arbeidsoppgaver. De indre oppgavene var knyttet til utvikling av samlingene og katalogene, de ytre dreide seg om kontakten med brukerne – hovedsaklig i form av utlån og referansearbeid. De indre oppgavene – kat & klass – var tungt tekniske, prestisjefulle og konstituerende for selve profesjonen. Her lå bibliotekarenes unike kunnskap.

Det å stemple bøker ut og inn var ikke drømmejobben – og krever ikke særlig stor fagkompetanse. Utlånsskranken er som kassa på Rimi – nødvendig, men slitsom og kjedelig. Men det sosiale samspillet med brukerne kunne også ta hyggeligere former – formidling, veiledning, leseråd, informasjonssøking.

IKT påvirker de ulike arbeidsoppgavene på bibliotekene på ulike måter. Den kjedelige logistikken blir gradvis overført til selvbetjening. Det menneskelige arbeid erstattes av mekanikk og kundenes egen innsats – som i banker, postvesen (epost), reisebyråer og vanlige butikker. Først fikk vi utlånsautomater. Deretter kommer innleveringsautomatene.

Når radiobrikkene kommer på plass, kan vi begynne å tenke på halv- eller helautomatisk hylleoppstilling. Med andre ord: yrkets kjedeligste oppgaver overtas av maskiner og brukerne selv. Jeg hører ingen store protester mot dette.

Brukerrettet arbeid

Det brukerrettede arbeidet forandrer seg kontinuerlig. Brukerne får stadig bedre verktøy for å utføre «bibliotekariske» arbeidsoppgaver på egen hånd: enkel søking (ready reference), råd om bøker «som likner på», hjelpemidler for oppgaveskriving, avanserte teknikker i slektsgransking, osv.

Men da vil de selv – og deres lærere og arbeidsgivere – også kreve mer: fyldigere informasjon, høyere relevans, bredere tilfang av medier (bilde, lyd, video), osv. Maskin- og programvare overtar først de helt enkle – og dernest de mer sammensatte operasjonene.

Googles og Amazons utvikling over tid – og deres strategier for de neste fem årene – er sentrale faktorer vi må forhold oss til. I forhold til brukerne vil det alltid (?) være ennå mer krevende – eller mer personlige – oppgaver igjen. Men de krever kompetanseutvikling. Bibliotekarene må klatre oppover næringsstigen.

Det er heller ikke gitt at våre arbeidsgivere er villige til å finansiere de nye oppgavene i samme eller større omfang enn tidligere. Det blir som i skoleverket: mengden av meningsfulle pedagogiske arbeidsoppgaver er nærmest ubegrenset.

Men den offentlige økonomien vil sette grenser for den faktiske arbeidsinnsatsen. Vi må i hvert fall begrunne våre ønsker om stillinger, mediebudsjett og fysisk plass i et språk (en diskurs …) det offentlige tar på alvor.

Hvor er Strider?

Når det gjelder kat & klass, er vi inne i en vedvarende rasjonaliseringsprosess. Fortsatt foregår enorme mengder dobbelt- for ikke å si hundredobbelt arbeid – i biblioteksektoren. Fortsatt er de institusjonelle strategiene sterke og de nasjonale strategiene svake.

Fag og folk er i og for seg samlet hos ABM. Men bibliotek-Norge er fortsatt et lappeteppe, som Italia før Garibaldi og hans tusen menn. Vi venter på Aragorn, sønn av Arathorn …. også kalt Strider.

Betyr det at kat & klass blir overflødig? Med gode nasjonale og internasjonale registreringssystemer bør det samlede behovet for tradisjonell dokumentregistrering bli kraftig redusert. Men det betyr ikke at behovet for organisering av kunnskap reduseres. I stedet forflytter det seg – til nye kontekster og nye dokumenttyper. Hovedsaklig i digital form. K&K gjenoppstår som databasedesign og informasjonsarkitektur.

Det som bekymrer meg mest i dag, er ikke formidlingssiden. Bibliotekarene er ikke uvillige til å utvikle seg som pedagoger og formidlere. Også her er det behov for kursing, veiledet praksis og systematisk refleksjon: hva er det bibliotekarene ønsker å tilby – i konkurranse eller samarbeid med de «offisielle» pedagogene. Men dette er håndterbart.

Kompetansetap

Systemsiden er langt mer utsatt for kompetansenedbryting. Det norske fagmiljøet har i alt for liten grad tatt den dype datakunnskapen på alvor. Den digitale kunnskapsorganiseringen burde vært bibliotekarenes sterkeste kort i profesjonskampen.

Formidling er positivt, viktig, gledelig og utmerket. Men en renovert bibliotekarprofesjon med formidling i sentrum vil bli klemt mellom lærere og journalister, informatører og markedsførere.

Det er den unike tekniske kunnskapen om kunnskapens logistikk – koding, lagring, gjenfinning, gjenbruk – som har vært bibliotekprofesjonens sosiale platform. Hvis den smuldrer opp eller overtas av andre, forsvinner bærebjelken.

Fornuftig bruk av det digitale mediet krever nye typer kunnskap – og en langt større frihet i bruken av kunnskapen. Bibliotekarene kan – for å si det enkelt – velge mellom å leie seg inn hos andre eller å bygge sine egne hus. Det er slitsomt å utdanne seg til arkitekt – og kanskje fristende med en fiks ferdig leilghet i stedet. Begge deler er lov. Men som strategi tror jeg mer på arkitekten.

Ressurser

  1. Library services and in-house software development. Fra LITA blog, ved Eric Lease Morgan, University Libraries of Notre Dame. Publisert 16. januar 2006.
  2. Tord Høivik. Biblioteket har svaret – men hva med konkurrentene?. Søndag kveld 41/05.

6 kommentarer »

  1. Hei Tore

    Trur du har rett. På Berkeley til dømes så brukar dei dette kurset for bibliotekspersonalet og forskarane http://www.lib.berkeley.edu/TeachingLib/Guides/Internet/FindInfo.html . Det er ca.85 sider tekniske søkjemetoder og innføring i informasjonsstruktur. Slikt bør ein ikkje hoppe over.

    Biblioteksrelevant internasjonal opphavsrett, publiseringsformater, it-plattform, DRM, alle saman viktige å vite «litt» om, men berre for å forstå eit minimum av terminologi for å greie å lese seg opp til «litt» kunnskap om dette, så skal det til ein god porsjon arbeidsinnsats til. Men det må til, fordi tekniske og juridiske spørsmål vil dukke opp som ein fast ingrediens i ein bibliotekars kvardag trur eg, både for å oppdage og identifisere problemstillingar ein står overfor, men også i strategival. Skal leige konsulentar til slikt så veit me litt om sansynlege utfall av det.

    Sjølv 10 år etter at dampmaskina var oppfunnen, så var det nok ingen som kunne sjå konsekvensane av den industrielle revolusjon. Den industrielle revolusjon «gjekk ikkje over». Internett og informasjonssamfunnet kjem heller ikkje til «å gå over», sjølv om sikkert mange kunne ynskje dette. Me har sett dei siste ti-åra ein heil del yrker som plutseleg vert borte, og bibliotekarutdanninga bør nok ikkje kaste bort tida for å omstille seg.

    Mvh Pål Lykkja

    Kommentar av Pål Lykkja — tirsdag, januar 17, 2006 @ 11:53 am

  2. At bibliotekarer i fremtiden kommer til å få andre arbeidsoppgaver enn i dag burde jo egentlig ikke komme som noen overraskelse…, det er jo helt naturlig når man ser hvordan samfunnet rundt oss utvikler seg. Digital kompetanse er for eksempel på full fart inn som et nytt kunnskapsområde i skolen, og vi skal jo alle bli e-borgere med tiden.

    Brukervennlighet har lenge vært et sentralt aspekt ved utvikling av nettbaserte tjenester, og nå begynner det også å stilles krav til
    universell utforming, eller Design for alle som det også kalles. Er vi gode nok til å lage brukervennlige tjenester, og bryr vi oss nok om brukerne?
    Det er ikke uten grunn at Google er høyt elsket av mange…

    Vi er nødt til å se kritisk på bibliotekaryrket og bibliotekarutdanningen hvis vi ønsker å være med i fremtiden. Bibliotekarer er ikke den eneste yrkesgruppen som kan organisere store mengder med kunnskap, og vi har mye å lære fra for eksempel databaseutviklere og informasjonsarkitekter. Skal vi overleve i fremtiden og spille en sentral rolle i den digitale kunnskapsorganiseringen, så må vi i større grad være villige til å ta i bruk nye metoder for å organisere kunnskap. Det som fungerer på fysiske samlinger fungerer ikke nødvendigvis i den digitale verden…

    Kommentar av Marianne Karlsen — tirsdag, januar 17, 2006 @ 8:57 pm

  3. Takk til Pål Lykkja og Marianne Karlsen for gode kommentarer. Jeg føyer til:

    Eric Lease Morgan – som skrev Library services and in-house software development (se Ressurser) – har også skrevet en utmerket artikkel om hva bibliotekarer bør kunne for å operere effektivt i det digitale feltet: Technical skills of librarianship.

    Artikkelen er teknisk orientert. Men vi trenger å oppdatere faget med kunnskaper knyttet til publiseringssystemet som helhet. Pål nevner kompetanser som: Biblioteksrelevant internasjonal opphavsrett, publiseringsformater, it-plattform, DRM.

    Marianne tar fram brukerrettet design. Når alle blir e-borgere med en viss digital kompetanse – skal da bachelorbibliotekarene ligge på gjennomsnittsnivået (til tjueåringene) – eller bør de (noen? mange? alle?) ligge vesentlig høyere?

    Hva tenker Bibliotekarforbundet og andre fagforeninger? Hva tenker NBFs utdanningsutvalg? Hva tenker utdanningene Oslo og Tromsø, Trondheim, Bergen og Kristiansand?

    Kommentar av plinius — onsdag, januar 18, 2006 @ 9:18 am

  4. Ved Universitetet i Tromsø er man ved en skillevei mht bibliotekutdanning i disse dager, og har under godkjenning en ny bachelor og en ny master i dokumentasjonsvitenskap. Den nye masteren vil ha to alternative løp, det ene i dokumentteori, det andre i dokumentforvaltning retta mot både A, B og M. Det første løpet stiller krav om bachelor i dokumentasjonsvitenskap. Men studieretninga i dokumentforvaltning stiller ingen spesifikke krav om forkunnskaper, men bygger på generell bachelor. Retninga er orientert mot dokumentforvaltningsfeltet og spesielt mot arbeid og ledelse i arkiv, bibliotek og museum, og andre organisasjoner i offentlig og privat virksomhet som har dokumentforvaltningsoppgaver, se http://uit.no/humfak/master/16.

    I løpet av et to års utdanningsløp skal man altså uteksaminere bibliotek/arer/arbeidere med (bibliotek)kompetanse på masternivå. Er det sannsynlig at disse kan holde samme faglige nivå som de som gjennomgår et toårig masterløp der det stilles spesifikke krav til kompetanse ved oppstart, slik det er tilfelle for studieretninga for dokumentteori, og som også er gjeldende ved masterpåbygginga både ved HIO og den danske bibliotekutdanninga?. Er det ei framtidsretta utdanning man etablerer her? Fra faget er det forventet at det største antallet studenter vil komme på denne studieretninga, vil ikke det bety ei nedbygging av den kompetansen som skiller bibliotekarer fra feks lærere og journalister?

    Kommentar av Birgit Larsen — onsdag, januar 18, 2006 @ 10:55 am

  5. […] Arkitekt eller leieboer? […]

    Tilbakeping av P 63/07: Fra portal til arena « Plinius — lørdag, mars 10, 2007 @ 8:57 am

  6. […] Arkitekt eller leieboer? Post fra 2006. […]

    Tilbakeping av SK 18/08: Er folkebibliotekene i fare? « Plinius — søndag, mai 4, 2008 @ 2:42 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: