Plinius

onsdag, februar 1, 2006

Fag, språk og formidling

Filed under: forskning, marked — Stikkord: — plinius @ 8:01 am

Norsk eller engelsk

Bør forskerne skrive på norsk eller engelsk? Debatten som Birgit Brock-Utne startet før jul, har vært slik en debatt bør være: poengtert, heftig og avklarende.

En hver bibliotekar vil vel brumme: ja takk, begge deler. En artikkel fra UiO – i Uniforum, desember 2005 – gir et oversiktlig bilde av situasjonen.

Foreløpig er det bare én prosent av universitets- og høgskolebudsjettet som tildeles ut fra publiseringsaktiviteten. Jeg tipper andelen vil øke etter hvert.

Penger og produksjon

Dette er interessant for bibliotekene på tre måter:

Koplingen mellom penger og produksjon betyr økt oppmerksomhet rundt hele det vitenskapelige publiseringssystemet – som bibliotekene jo er en viktig del av. Vi bør delta i utviklingen av framtidas fagpublisering ved universiter, høgskoler og forskningsinstitutter.

Belønningssystemet får stor betydning for forskernes valg av publiseringskanaler. Bibliotekmiljøet bør – etter min mening – arbeide for at allmennrettet formidling også gir god uttelling på budsjettet. Bibliotekene bør også formidle faglig kunnskap mer aktivt enn i dag. Det vil styrke Norge som kunnskapsnasjon.

Det nye systemet gjør samtidig all FoU-virksomhet mer synlig. Forfatterne må selv registrere sine resultater i Frida – som er den viktigste resultatbasen i dag. Det blir lettere å få oversikt over hva som er skrevet i fagtidsskriftene og hva som er formidlet på andre måter.

Hva slags formidling teller?

Både ved Høgskolen i Oslo og ved andre læresteder har det vært diskusjon om hvorvidt formidling til allmennheten skulle gi økonomisk uttelling (til institusjonen). I bibliotekmiljøet ser det ut til å være bred støtte for dette. Alt som kan motivere forskerne til å engasjere seg i folkeopplysning – her passer faktisk dette ordet – er av det gode.

HiO har nå foreslått at allmennrettet formidling skal telle tjue – og forskningen åtti prosent – når vi ser på FoU-resultatene under ett. Det betyr, med andre ord, at forskningen veier fire ganger så mye som formidlingen i vårt nye belønningssystem.

Mye formidling fra JBI

Samtidig foreligger en beregning over formidlingen i 2004, basert på Frida. Avdeling JBI, der bibliotekutdanningen hører hjemme, kommer godt ut.

Vi har omtrent seks prosent av de tilsatte ved høgskolen – og får elleve prosent av formidlingspoengene for 2004. Både når det gjelder populære foredrag og artikler ligger faktisk JBI høyere enn noen av de andre avdelingene ved høgskolen.

Samboerskapet med journalistene hjelper. I alt nitti FoU-bidrag kommer fra lærere og stipendiater ved journalistutdanningen, fotojournalistutdanningen og den nye bachelorgraden i i medier og kommunikasjon.

Men bibliotekutdanningen kan da skilte med syttifem i 2004. Og kurven peker oppover: for året 2005 var det registrert over ett hundre bidrag 1. februar 2006.

Finn Fou-resultater i bibliotekfag

FoU-resultater fra Bibliotek- og informasjonsstudiene ved Høgskolen i Oslo registrert i Frida 2004-2005.

Vi er nok ikke helt støe på kategoriene ennå – men det vil sikkert ordne seg etter hvert. Listen omfatter i realiteten to bøker (Tveit, Granberg) og tre avhandlinger/rapporter (Aabø, Audunson/Nordlie/Aabø; Vaagan):

  • Aabø, Svanhild. The value of public libraries: A methodological discussion and empirical study applying the contingent valuation method. [Dr.avh.]. Oslo: Department of Media and Communication, University of Oslo 2005. ISBN 82-7477-209-1. 270 s.
  • Audunson, Ragnar Andreas; Nordlie, Ragnar; Aabø, Svanhild. Finansiering og organisering av digitale tjenester. Oslo: Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling) 2005. 32 s. Lenke til fulltekst.
  • Granberg, Mia; et al.. Pedagogikk for bibliotekarer. Oslo: Høgskolen i Oslo 2004. 155 s.
  • Tveit, Åse Kristine. Innganger. Om lesing og litteraturformidling. Bergen: Fagbokforlaget 2004. ISBN 8245001090. 141 s.
  • Vaagan, Robert Wallace. Bibliotekene og det flerkulturelle Norge. En delrapport i Bibliotekutredningen 2006. Oslo: Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-utvikling): 2005. ISBN 82-8105-0276. 108 s. ABM-skrift ; 22. Lenke til fulltekst.

Databasen er ordnet etter publiseringsform, ikke etter publikasjonsnivå (fagrettet eller allmennrettet).

Frida dekker også universitetene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Men i Tromsø og Trondheim er det ikke mulig å få trefflister for de bibliotekfaglige miljøene eller resultatene som sådan. Her må du søke på enkeltpersoner for å kartlegge FoU-virksomheten. Dette er – foreløpig – en svakhet ved Frida.

Ressurser

  1. Birgit Larsen i Tromsø har interessante synspunkter om nærhet til praksisfeltet i sin kommentar til Forskning om bibliotek.
  2. IFLA presentations from Norway at the Oslo conference
  3. Artikler på engelsk i Norsk tidsskrift for bibliotekforskning 1995-2003.
  4. HiO-nytt, 3, februar 2006. Styrking av kollegagrupper, praksisfelt og IKT

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: