Plinius

mandag, februar 20, 2006

P 37/06: Enig og tro til Dewey faller?

Filed under: debatt — plinius @ 1:52 pm

Godt for hjertet

Bibliotekfolk er ofte uenige. Ikke mer enn folk flest – men heller ikke mindre. Jeg synes godt de kunne lufte uenigheten mer. Friske faglige debatter er sunt for hjernen, hjertet og blodsirkulasjonen.

Da blir vi også mer interessante for massemedia. Det er sikkert hyggelig å rapportere:

Norske bibliotekarer fortsatt enige

Det kan til og med være korrekt. Men enigheten tenner ikke journalistene i VG. De vil rapportere om kamper, motsetninger og dramatikk.

Bloggernes hevn

Om en måneds tid skal vi ha valg. Da kan vi jo kaste et blikk over dammen og se hvordan ALA fører valgkamp.

Etter en meget solid, men ganske tradisjonsbundet mannlig leder – Michael Gorman – har American Library Association valgt en frisk og framtidsrettet kvinne – Leslie Burger – til president for neste periode: 2006-07.

Leslie vant med 5.400 stemmer over Christine Lind Hage, som fikk 4.600. Christine var sikkert også en god kandidat – se siden med støtteerklæringer.

Gorman kritiserte bloggerne – som var raske med å svare. Burger startet å blogge i fjor høst.

Siden ALA – som IFLA – velger ledere ett år i forkant, er begge kandidatene for perioden 07-08 allerede i gang med valgkampen. Begge to.

Det dreier seg om Loriene Roy og Bill Crowe (presentasjon). Begge har startet å blogge: se Loriene og Bill.

Sponsorer og donatorer

Leslie Burger leder folkebiblioteket i universitetsbyen Princeton, New Jersey – der det verdensberømte Institute for Advanced Studies ligger – og er samtidig eier av et konsulentfirma hun startet i 1991.
Biblioteket er ikke stort etter amerikanske forhold – Princeton er på størrelse med Larvik. Men Leslie Burger har vært flink til å skaffe økonomiske støttespillere.

I det amerikanske sivilsamfunn er fund raising en tradisjon og en sentral aktivitet. Viljen til å yte er også langt større enn i Norge, både når det gjelder folk med penger, store bedrifter og de mange tusen allmennyttige stiftelser.

Da Norge ble industrialisert økte ulikheten – inntil arbeiderne fikk politisk makt og kjempet fram velferdsstaten.

Overgangen til kunnskapsøkonomi produserer på nytt større økonomisk ulikhet. Dessverre. Pengene følger kreativiteten. Dermed blir også private bidrag viktigere enn tidligere.

Tilbake til Norge

Vi skal velge ny leder, nestleder og flere medlemmer av NBFs hovedstyre i Trondheim. SFP gjennomførte et elektronisk valg – der kandidatene også presenterte seg selv på nettet.

ALA er litt foran i løypa:

The 2006 election will be ALA’s third online accessible election

2006 ballot meets all applicable W3C accessibility standards and can be read by common screen readers for the disabled.

This allows ALA’s visually impaired members to navigate Web sites by converting text and other visual symbols to audible speech.

Men når ALA kan gjøre det, kan vel vi også utrede dette. Derfor:

Kjære kandidater:

Før jeg gir dere min stemme ved valget, vil jeg gjerne vite hva dere tenker om

  1. elektronisk valg av NBFs hovedstyre (tidligst mulig å gjennomføre i 2010, etter eventuell vedtektsendring i 2008)
  2. hva slags portalstrategi bibliotek-Norge trenger (se Plinius 14. februar og 15. februar)
  3. norsk bibliotekutdanning – bred eller dyp? (se Ressurser om bibliotekutdanning)

Alt annet som kan bidra til engasjement, profilering og debatt i miljøet – også for de som ikke kan dra til Trondheim – ønskes hjertelig velkommen!

Ressurser

  1. ALAs presentasjon av Leslie Burger etter valget
  2. Gorman, Michael. Revenge of the Blog People!, Library journal, February 15, 2005.
  3. Å lære av USA – vekk med datafag?. Søndag kveld 50/05. Kommentar til Gorman.

Den mystiske koden P 37/06 betyr at dette er Plinius-post nummer 37 i 2006. Søndag kveld følger sin egen nummerering.

Advertisements

28 kommentarer »

  1. Dette støtter jeg på det sterkeste! Jeg ser gjerne at kandidatene til det kommende hovedstyret ikke bare presenterer seg, og profilerer sine meninger, men også viser at de behersker nye format for kommunikasjon og informasjon.

    Hovedstyrebloggen burde kanskje erstatte alle referatene fra hovedstyremøtene? Jeg vil si at spørsmål nummer 2 om portalstrategi absolutt bør være høyt oppe på sakslisten når det nye hovedstyret tiltrer.
    Håper på svar her i Plinius!

    Kommentar av Thomas Brevik — mandag, februar 20, 2006 @ 2:17 pm

  2. Jeg tar utfordringen, og vil forsøke å svare.

    E-VALG?
    Jo, det er sikkert mulig å gjøre elektroniske valg. Spørsmålet er vel likevel ikke hvordan vi kan forbedre selve avstemningen, men hvordan vi kan gjøre valgkampen mer relevant for sakene, organisasjonen og velgerne. Og det er en utfordring som er like gnagende enten vi avgjør valget i en møtesal eller ved en pc.

    PORTAL?

    Selv om bibliotekene som fysiske enheter er selvstendige juridiske enheter, med ulike eiere, oppfattes vi med rette som én organisme. Og vi bør møte kundene våre som én organisme, ikke ulikt franchise-kjedene som f.eks. bensinstasjonene.

    Jeg ønsker meg en portal som heter bibliotek.no, og som er vårt felles ansikt mot våre omgivelser, som lar brukerne løse et bredt spekter av henvendelser elektronisk, og som ikke minst representerer et felles grensesnitt mot omverdenen. Jeg vil gjerne i all ubeskjedenhet minne om at jeg agiterte for dette siste allerede under fjernlånsgruppas årsmøte i 1998. Saken kom inn i virkeplan, men tok aldri av dengang.

    Å skulle måle enhver potensiell portals suksess opp mot Google virker som en forgapelse. Jeg oppfatter samtiden som både global og lokal – og bibliotekenes suksess vil etter min mening fortsatt kunne måles etter hvorvidt vi er relevante lokalt.

    BREDE BIBLIOTEKARER!

    Jeg tror at våre omgivelser vil ha forventninger om bibliotekarene som brede generalister. Vår eventuelle dybde ligger i innsikt om hvordan viten skapes, spres og tilegnes – teknisk og psykologisk.

    Men vi bør og må fortsatt ha store forventninger til oss som allvitere (eller allfinnere) innenfor litteratur, vitenskapshistorie, kunnskapsorganisasjon, kunnskapsteknologi, læringsmodeller, studieteknikk, allmenndannelse, leseopplæring – og tyding av gotisk, arabisk og kyrillisk skrift.

    Etterutdanning, og spesialisert dyp-/internutdanning, vil bli mer utbredt. Og det vil nok igjen stille større krav til generalistpreget på grunnutdanningen.

    Og en sluttreplikk til Thomas. Det er mange som har forventninger til hva som bør stå øverst på lista når team Hustad (håper jeg det blir!) tiltrer. Min erfaring er på godt og vondt at «Biblioteksaken» ikke er noen gordisk knute; og om den hadde vært det, er det likevel ingen enkeltaktør som besitter Alexanders sverd. Ingen av oss kan løse de viktigste spørsmålene alene.

    Det er en stor nok utfordring å identifisere de viktige spørsmålene; og mange av oss møtte i fjor sommer en flau erkjennelse av at vi ville blitt svar skyldige dersom en minister ba oss om hjelp til å identifisere de tre viktigste biblioteksakene å løse. De prosessene som fulgte av den erkjennelsen, må føres videre.

    Kommentar av Morten Haugen — mandag, februar 20, 2006 @ 7:02 pm

  3. En liten kommentar/ spørsmål til Thomas:

    Du skriver følgende: «Jeg ser gjerne at kandidatene til det kommende hovedstyret ikke bare presenterer seg, og profilerer sine meninger, men også viser at de behersker nye format for kommunikasjon og informasjon.»

    Mener du med dette å si at det bør være viktig for valget om kandidatene driver med blogging, wikier og lignende? Jeg regner med at det er dette du mener med «nye format». Korriger meg på dette hvis jeg tar feil, men hvis jeg har forstått deg rett er jeg ikke helt enig.

    Jeg ser viktigheten av disse nye formatene og er selv en rimelig ivrig blogger, men det jeg først og fremst vil ha inn i det nye styret er folk med overordnede visjoner for hvordan bibliotek skal drives i Norge. I dette er implementering av ny teknologi/ nye formater en viktig del, men det er likevel bare en del av et mye større bilde. Jeg vil være mer opptatt av innholdet i kandidatenes selvpresentasjon enn formatet det presenteres i.

    Men visjonen om bibliotek.no tiltredes. Hvorfor har vi ikke noe sånt allerede? Bibliotek.dk har de jo hatt hos naboen i lang tid. Bibliotek.no bør etter min mening gå litt lenger inn i vår digitale tid enn bibliotek.dk. Den er for så vidt helt OK, men direkte visjonær kan den knapt kalles.

    Kommentar av John David Didriksen — tirsdag, februar 21, 2006 @ 9:59 am

  4. Jeg mener IKKE at alle i hovedstyret skal blogge, delta i wikiarbeid og lignende, men jeg mener at de bør vite hva disse begrepene innebærer og ha en forståelse av hva nye kommuninkasjonsformer kan bety for bibliotek i forhold til brukere og faglig kommunikasjon. Nettopp gjennom å kommentere her på Plinius har to hovedstyrekandidater vist at de behersker og forstår et nytt format og kan bruke det i sitt arbeid for å fremme norsk bibliotekvesen.

    Jeg vil faktisk gå så langt som å si at en overordnet visjon for norsk bibliotekvesen som ikke tar opp i seg at samfunnets kommunikasjonsstrømmer (som biblioteket er en del av) er i ferd med å endres radikalt, ikke er en visjon som vil vise seg holdbar i det lange løp.

    Såvidt jeg kan se er en forståelse av både teknologi og nye formater ikke en hindring for å ha den brede forståelsen som John David mener er sentral, tvert imot mener jeg den er nødvendig for å ha den fulle bredde. Og jeg er veldig glad for at John David er kandidat til hovedstyret, nettopp fordi han har demonstrert åpenhet og tilgjengelighet gjennom sine blogger og dermed har gitt meg som medlem en klarere forståelse av hvem han er og hva han står for.

    Jeg ser med spenning fram til det nye hovedstyrets arbeid med å fremme en bibliotek.no portal og håper at de ikke glemmer at det finnes andre løsninger som bør utvikles parallellt med en portal. Integrering av bibliotektjenester i andre nettsteder, og ikke minst på brukerens eget skrivebord er også en viktig faktor i hvordan vi skal nå flest mulig med vårt tilbud.

    Kommentar av Thomas Brevik — tirsdag, februar 21, 2006 @ 11:53 am

  5. Stor takk til Morten Haugen for kyndig og fyndig svar. Jeg mener også valgkampen er viktigere enn valgordningen.

    Men de to henger nok sammen. Jeg har lagt merke til at Hovedstyret foreslår å endre valgordningen når det gjelder fullmakter (helt greit!) – men at Gunhild Gjevjon, som engasjert foreslo elektronisk valg, fikk et overmåte nøkternt svar. Det ville kreve store vedtekstendringer. Punktum.

    Jeg vet ikke om vi bør ha elektronisk valg. Men jeg synes absolutt vi bør diskutere det – fordi det kanskje vil bidra til større engasjement fra det medlemsflertallet som ikke kan dra til landsmøtene.

    Selv om det flere ganger har vært kampvoteringer i NBF (hører jeg andre fortelle), og det sikkert finnes (sunne) motsetninger i organisasjonen, arbeider valgkomiteen i det stille. Etter at innstillingen forelå, har jeg heller ikke hørt så mye om hva kandidatene vil med sine verv.

    Jeg synes det er et godt team som er foreslått. Men siden vi trenger å bli mer synlige, kan vi gjerne trå til – litt a la ALA – rett før valget. Frode Bakkens lange valgintervju i 2002 synes jeg er et godt forbilde:

    http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=312&p=0%7C

    Når det gjelder portaler, deler jeg Mortens syn på behovet for et overordnet bibliotek.no – og det er vel også bredt akseptert. Men problemene ligger på neste nivå, der BIBSYS, Detektor, BibliotekSvar, fylkesportaler og kulturnett synes å kjøre nokså ukoordinerte løp.

    Og Google kommer med stor sannsynlighet til å gå inn i det regionale og lokale markedet i løpet av neste valgperiode …

    Når det gjelder grunnutdanningen, sier du at utviklingen vil «stille større krav til generalistpreget på grunnutdanningen». Har du noen synspunkter på hvilke krav?

    Kommentar av plinius — tirsdag, februar 21, 2006 @ 12:42 pm

  6. Elektroniske valg:
    ————————-
    Det er noen forutsetninger som må være på plass før man kan gå inn for elektroniske valg, f.eks.:

    – valgene må være 100% hemmelige
    – valgene må kunne etterprøves/kontrolleres av mennesker
    – teknologene som lager dette er feilfrie og ubestikkelige

    Jeg kjenner ikke detaljene i folkebibliotekgruppas e-valg, bare det som er er skrevet på biblioteknorgelista. Det virker ikke betryggende i forhold til disse punktene. Den gode vilje er ikke nok.

    Portal:
    ———
    Ja, takk. La oss f.eks. få en portal som samordner alle de gode lokale initiativ: f.eks. Bergen offentlige bibliotek fantastiske Grieg- og Bull-sider, lokalhistoriske sider, Ibsen-sidene osv osv. Det er gjort så mye der ute som vi ikke vet om og som trenger samordning og presentasjon (kall det gjerne bibliotek.no).

    «Samfunnets kommunikasjonsstrømmer»:
    ——————————————————
    Jeg er selv «nærsynt» og opptatt av meg og mitt, men bloggerne tar kaka, syns jeg. Hev blikket over skjermen av og til!

    Kommentar av Knut Hegna — tirsdag, februar 21, 2006 @ 12:47 pm

  7. Jeg er ikke kandidat til hovedstyret, i alle fall ikke så vidt jeg har fått med meg. Kandidatene presenteres (på papir) i Bibliotekforum nr. 1/06, s. 20 og 21. Der finner du ikke meg. Men jeg er jo glad for at Thomas ser på meg som en god kandidat… 🙂

    Å ha forståelse for nye formater er selvsagt viktig, for ikke å si helt nødvendig. Det er en selvsagt del (en av flere deler) av den overordnede visjonen, akkurat som Thomas sier i andre og tredje avsnitt av forrige kommentar.

    Kommentar av John David Didriksen — tirsdag, februar 21, 2006 @ 12:52 pm

  8. Hei Knut Hegna:

    SFP-valget var et lite eksperiment – ikke en ferdig modell for hvordan store NBF skal gjennomføre et elektronisk valg.

    Der har vi mer å lære av ALA – som jeg henviste til i bloggposten.

    Kommentar av plinius — tirsdag, februar 21, 2006 @ 1:00 pm

  9. Hei Plinius (dy eller de?),

    Jeg siterer fra ALA: «Members who do not have an e-mail address at home or work, but wish to vote online may want to consider signing up for a free e-mail account from a service, such as Yahoo (http://mail.yahoo.com).»

    Nylig hørte jeg noen nyheter om at Google nektet å utlevere sine søkelogger til amerikanske myndigheter for at de skulle bekjempe pedofile pornoterrorister. Det som også ble sagt var ar at yahoo hadde utlevert sine logger uten spørsmål.

    Kommentar av Knut Hegna — tirsdag, februar 21, 2006 @ 1:44 pm

  10. Hei Knut:

    Betyr dine argumenter at elektroniske valgordninger ikke en gang bør utredes? Og at ALA helst bør gå tilbake til rene papirvalg?

    Plinius den eldre

    Kommentar av plinius — tirsdag, februar 21, 2006 @ 1:54 pm

  11. Utredningen foreligger allerede:

    http://www.odin.no/filarkiv/272294/elektroniskstemmegivning.pdf

    ALA kan gjøre akkurat hva de vil for meg, jeg er ikke medlem.

    NBF, derimot, er jeg medlem av. Derfor fremmer jeg noen prinsipper og motforestillinger ang e-valg for at hovedstyrekandidatene ikke skal forledes til å tro at e-valg er et teknisk spørsmål og et spørsmål om å være «moderne» og «kul».

    Kommentar av Knut Hegna — tirsdag, februar 21, 2006 @ 2:32 pm

  12. Beklager John David, jeg forvekslet deg med en annen som blogger, Vidar Lund, (http://vidarlund.blogspot.com/) (du verden som fingrene kan skrive rare ting når fornuften ikke er skikkelig tilkoblet :-)).

    Til Knut Hegna.

    Jeg vil bare vise til følgende statistikker fra Statistisk sentralbyrå:
    http://www.ssb.no/emner/10/03/ikt/

    «Nykeltal: 74 prosent av hushalda hadde PC og 4 prosent Internett-tilgang i 2005 » (Familier med barn over 80%)

    og medievaner fra 2004 der tid brukt til Internett og PC-bruk overgår alle de tilbudene bibliotek tilbyr, bøker, tidsskrifter, aviser, video og ukeblad:

    http://www.ssb.no/medie/sa68/dag_med_hoved.pdf

    Og den amerikanske undersøkelsen Pew Internet and American life:

    http://www.pewinternet.org/PPF/r/166/report_display.asp

    hvor man har sett på hvordan ungdom utvikler eget innhold på nettet i tillegg til å søke etter informasjon.

    «American teenagers today are utilizing the interactive capabilities of the internet as they create and share their own media creations. Fully half of all teens and 57% of teens who use the internet could be considered Content Creators. They have created a blog or webpage, posted original artwork, photography, stories or videos online or remixed online content into their own new creations.»

    OM dette ikke er en stor endring i hvordan informasjon og kommunikasjon flyter i samfunnet så er jeg nok mer naiv enn jeg trodde.

    Vi bloggere er kanskje nærsynte, men å IKKE vurdere denne utviklingen og se f.eks. på hvordan medievanene har endret seg og så spekulere litt rundt hvordan det eventuelt vil påvirke bibliotekenes virksomhet, er å være blind for den utviklingen vi ser rundt om oss hver dag.

    Kommentar av Thomas Brevik — tirsdag, februar 21, 2006 @ 2:36 pm

  13. Hei Knut:

    Helt enig: e-valg er ikke et teknisk spørsmål. Derfor bør det utredes.

    Men jeg synes jo du fokuserer mye på tekniske problemer når du sier:

    – valgene må være 100% hemmelige
    – valgene må kunne etterprøves/kontrolleres av mennesker
    – teknologene som lager dette er feilfrie og ubestikkelige

    Jeg er mer opptatt av forskjellen på valg «på stedet», i forsamlinger der man kan observere og diskutere i fellesskap; og uravstemninger, enten de gjennomføres over nett eller per papir.

    Det første gir et mer levende samspill der og da – men utelukker flertallet. Det andre gir bredere deltakelse – men svakere fellesskap – hvis vi da ikke kan motvirke dette gjennom levende diskusjoner i ulike media.

    Jeg er heller ikke medlem av ALA – eller noe annet lands bibliotekforening. Bortsett fra Norge. Men jeg synes nok andre lands erfaringer er relevante – både de negative (du nevner problemene med Yahoo) og de positive. ; )

    Kommentar av plinius — tirsdag, februar 21, 2006 @ 3:01 pm

  14. Et lite innlegg i elektronisk valg diskusjonen. Såvidt jeg vet oppfyller ikke dagens storting- og kommunevalgordning de kravene Knut Hegna stiller (Flere valgobservatører fra andre land påpekte klare svakheter ved vår ordning http://www.nhc.no/php/files/documents/Publikasjoner/MR-magasinet/mr1-05.pdf ), og det virker som det er en smule overdrevet å stille slike krav til valg i en organisasjon der det er få kontroverser og få kandidater til f.eks. hovedstyret.

    En annen sak er at elektroniske valgordninger nå ser ut til å være tilgjengelige stadig fler steder. http://www.studvest.no/nyhende.php?art_id=2386

    Ved Universitet i Bergen var både valg til Rektor og bibliotekstyret elektroniske, så helt umulig kan det ikke være.

    Kommentar av Thomas Brevik — tirsdag, februar 21, 2006 @ 3:26 pm

  15. Hei allesammen.

    I kveld skulle jeg lage manus til en artikkel i Bibliotekforum, men forstår jeg må prioritere Plinius.

    Til spørsmål om elektroniske valg: Dette må diskuteres nøye i NBF og diskusjonen har begynt. Elektronisk valg vil gi alle adgang til å stemme og på den måten virke demokratiserende.

    Det fysiske møtet med diskusjoner der og da som kanskje kan påvirke resultatet, får da en mindre betydning, og det er uheldig etter min mening. Fremdeles har møtet menneske til menneske en annen betydning enn nettmøtet. På en annen side så er det mye å vinne på diskusjoner på nettet hvor ”alle” kan delta.

    Jeg er opptatt av at mange har en høy terskel når det gjelder å meddele seg på nettet. Det er derfor mange gode meningsytringer som ikke når fram.

    Det kan vel også sies om Landsmøtet, men der gis det større muligheter til å diskutere i grupper og bli påvirket samlet. Jeg har også stor forståelse for at mange bibliotekansatte har en så travel hverdag at det er vanskelig å sette av tid til å delta i diskusjonene på nettet.

    Jeg er ikke slik at jeg gjør meg opp en mening helt uavhengig av hva alle andre mener. Jeg kan godt forandre mening dersom tungtveiende argumentasjon tilsier det. Derfor synes jeg det er riktig å bruke tid på dette spørsmålet. Det vil også for meg avhenge av hvor gode vi blir til å bruke mulighetene som nettet gir som diskusjonsforum.

    Spørsmål om portal: Vi trenger en felles portal og jeg mener at den skal vi skape i Norsk digitalt bibliotek. Et slikt bibliotek – NÅR vi får det til – blir en del av og et viktig supplement til hvert av de fysiske bibliotekene i Norge. Det skal bestå av grensesnitt, felles rammeverk (som er framtidsrettet og kan ta inn de formatene som er nødvendig), tjenester og innhold.

    Det er viktig at det blir enkelt å bruke for alle, og at det er mulig å legge inn ressurser fra det enkleste til det mest kompliserte forskningsstoff. Jeg mener et slikt dig bib vil bli en vital del av eNorge og skal inngå også i mange andre sammenhenger.

    Portalene som BIBSYS-bibliotekene nå anskaffer er ikke til hinder for dette, de er heller positive erfaringer og kan utgjøre nyttige elementer av NDB. I budsjetthøringene i Familie- og kulturkomiteen og Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, stilte Norsk Bibliotekforening delegasjoner (hvor jeg var med), som forklarte hvor viktig det er å få penger både til felles søk, anskaffelse av portal, biblioteksvar og innhold.

    Norsk dig bibl skal bli det naturlige valg når folk skal søke slik info som bibliotekene har. Vi må tenke mer digitalt enn før og vi må senke terskelen for å få fatt i det som er digitalt.

    Til det siste spørsmålet vil jeg si at bibliotekene trenger flere ansatte med mer utdanning enn det som er tilfelle i dag. Jeg mener at en vanlig bibliotekarutdanning om ikke alt for lang tid bør være på masternivå.

    Både i fagbibliotekene og i folkebibliotekene har vi kompliserte spørsmål som skal løses og det stilles store krav til kompetansen. En stor del av befolkningen får etter hvert også høyere utdanning, og biblioteket – som skal være kunnskapssenteret – må selvsagt kunne matche dette.

    Ellers mener jeg vi trenger mange slags kompetanse i bibliotekene – både innen IKT, formidling, litteraturkunnskap, kunstforståelse, prosjektarbeid, pedagogikk …

    I fagbibliotekene vil det være hensiktsmessig med en faglig utdanning i tillegg til bibliotekarutdanning.

    Med ønske om godt samarbeid med dere alle,

    Anne Hustad

    Kommentar av Anne Hustad — tirsdag, februar 21, 2006 @ 6:55 pm

  16. […] Det har vært morsomt å følge debatten som fulgte de tre spørsmålene til hovedstyrekandidatene. […]

    Tilbakeping av Plinius » P 39/06: Valgdebatt — onsdag, februar 22, 2006 @ 8:10 am

  17. Om e-valg:

    Plinius sier:
    Det første [valg «på stedet»] gir et mer levende samspill der og da – men utelukker flertallet. Det andre [uravstemninger] gir bredere deltakelse – men svakere fellesskap – hvis vi da ikke kan motvirke dette gjennom levende diskusjoner i ulike media.

    Anne Hustad sier:

    Det fysiske møtet med diskusjoner der og da som kanskje kan påvirke resultatet, får da en mindre betydning, og det er uheldig etter min mening. Fremdeles har møtet menneske til menneske en annen betydning enn nettmøtet. På en annen side så er det mye å vinne på diskusjoner på nettet hvor ”alle” kan delta.

    IFLA praktiserer postal ballot som i prinsipp fungerer som et e-valg idet at alle medlemmer kan delta. IFLA er en verdensomspennende organisasjon med overvekt av organisasjons- eller institusjonsmedlemmer hvorav svært mange (og kanskje de samme gang etter gang?) ikke har mulighet til å delta på den årlige kongressen.

    Postvalg var et stort framskritt, men IFLA er fremdeles ikke noen utpreget demokratisk organisasjon. Til det er medlemmene for spredt og makta for konsentrert.

    NBF, derimot, er en nasjonalt dekkende organisasjon med stor overvekt av personlige medlemmer (2.023 av totalt ca 3.150). Dersom vi regner at 64% av disse har internettilgang hjemme, ser vi at 1.294 har mulighet til å delta i «levende diskusjoner i ulike media» (Plinius).

    Den foreliggende debatten i dette mediet har foreløpig engasjert 7 personer (inkl. undertegnede). Når Anne Hustad sier at det «er mye å vinne på diskusjoner på nettet hvor «alle» kan delta», er det en helt riktig observasjon i teorien. I praksis koker i dette tilfellet «alle» ned til 7 – hvorav 5 menn og 2 kvinner. Ikke helt i tråd med kjønnsfordelingen blant NBFs medlemmer, vil jeg tro.

    På de siste fire av NBFs landsmøter har gjennomsnittlig antall stemmeberettigede deltakere vært 235. Det er bare 7,4% av medlemsmassen, men allikevel 36 ganger så mange som dem som deltar akkurat her og nå hos Plinius.

    Det foregår debatter om NBF og norsk bibliotekvesen i andre media også. Mitt poeng er at dette ikke nødvendigvis gir den enkelte uravstemningsvelger bedre grunnlag for å avgi sin stemme enn den enkelte landsmøtedeltaker, hva enten avstemningen foregår elektronisk eller pr post. Til det er deltakelsen for snever – og i vårt tilfelle her, med deltakere som høyst sannsynlig også blir å finne på landsmøtet.

    Kari Mitchell

    Kommentar av Kari Mitchell — onsdag, februar 22, 2006 @ 9:41 am

  18. E-valg:
    – så vidt jeg husker kritiserte valgobservatørene spesielt spørsmålet om praksisen med legitimering i forhold til manntallet (valgkort uten bilde).Jeg får ikke lenken til Thomas til å virke, så jeg får ikke lest det som står der.
    – at det er svakheter ved dagens Stortingsvalgsordning er vel egentlig ikke noe argument for e-valg? Det viser bare at selv papirversjonen er vanskelig. Er man for hemmelige, anonyme valg eller ikke? Er man for eller mot at valgresultatet skal kunne etterprøves? Disse (og andre) spørsmål må inn i debatten (og det har jeg greidd :-)).

    Plinius skal få slippe å offentliggjøre sin stemmegivning på NBF-kandidatene, men han kunne jo si litt om hva han selv mener om de tre spørsmålene, slik at vi kan forsøke å gjette. (Forøvrig var det Plinius den yngre som hadde blogg – kilde: Store norske leksikon)

    Kommunikasjonsstrømmer:
    – at det fins mange PC-er rundt om i de norske hjem (64%) forteller meg lite om bruken. Hvor mange går ut på Internett?Hvor mange leser blogger? Hvor mange kommenterer i andres blogger? Hvor mange har egen blogg? Hvor mange spiller poker eller andre spill? Hvor mange laster ned porno? Hvor mange bruker e-post? osv osv. SSB forteller mest om økt omsetning i internetthandel.

    Klart bibliotekene bør utnytte de kanalene som fins og utforske mulighetene i nye kanaler, men de må altså ikke glemme at kjerneaktiviteten er kunnskapsorganisasjon og systemer bygd opp rundt dette. Det er dette som skal formidles i kanalene og dette skal vi være (og er) mye bedre på enn alle andre.

    Takk for meg, nå skal kandidatene få slippe til og jeg skal holde meg til lesten: emnebeskrive datalitteratur.

    Kommentar av Knut Hegna — onsdag, februar 22, 2006 @ 10:21 am

  19. Takk til Kari og Knut for poengterte innlegg.

    Til Kari:

    I dag må NBF-medlemmer betale 2000 kroner i konferanseavgift og dessuten reise til Trondheim for å stemme. Flertallet er derfor fysisk utelukket. Det synes jeg er litt problematisk.

    Hovedpoenget med elektronisk valg er ikke at det skjer over nettet, men at nesten alle kan delta – enkelt og greit. Jeg regner med at over 95 prosent av NBFs medlemmer med stemmerett (institusjonelle og personlige) har grei adgang til internett på jobben eller hjemme. Innen 2010 – som er første praktiske mulighet – kan de aller fleste sikkert bruke kryptert mobiltelefon med elektronisk signatur også.

    De øvrige må selvsagt gis andre muligheter for å avgi stemme.

    Du skriver om IFLA, som jeg ikke har tenkt på i denne sammenhengen: det er utviklingen i ALA jeg synes er interessant.

    Når det gjelder diskusjoner på nettet, tror jeg du bør skille mellom de første forsøkene (som denne valgdebatten på Plinius) og det som skjer etter et par år.

    WWW var svært mannsdominert i den første fasen – nå er det visstnok en viss overvekt av kvinner som kommuniserer over nettet. På ALA TechSource skriver tre kvinner og fire menn – se dagens Plinius:

    https://plinius.wordpress.com/2006/02/22/p-3906-valgdebatt/

    I bloggsfæren som helhet er det noenlunde jevnt mellom menn og kvinner.

    Er sju debattdeltakere lite eller mye – i løpet av første dag? Sammenliknet med biblioteknorge? Bibliotektidsskriftene? Innlegg i plenum på Landsmøtet?

    Jeg ønsker meg mest mulig frisk debatt i flest mulig medier – og foreslår at vi ser på tallene når det har gått fire uker.

    ***

    Til Knut

    I demokratiets vugge Hellas var valgene stort sett åpne. Det har sine fordeler (ansvarliggjøring) og ulemper (press, frykt). Det samme gjaldt nok det romerske senatet, der Plinius – eldre og yngre – drev politikk.

    Jeg er for hemmelige valg – og rimelig sikker på at vi kan lage digitale systemer som er like solide som dagens papiropplegg – i 2010. Men det må jo utredes.

    Den statlige utredningen om elektroniske valg som du viser til, er interessant, men kanskje ikke umiddelbart relevant for NBF, NTNU eller Universitet i Bergen.

    Når det gjelder spørsmålene om hva folk gjør på nettet, vet vi etter hvert en god del. Det finnes både forskning og løpende kommersielle undersøkelser. Men uansett må jo slike resultater projiseres fram til våren 2010.

    Da regner jeg med at nettet er så pass integrert i folks hverdagsliv, at PC-prosenten i norske hjem ikke lenger er en interessant størrelse.

    ***

    Når det gjelder romerske bloggere, vil jeg heller peke på Aulus Gellius (Attiske netter, Noctes Atticae) enn Plinius den yngre. Den unge skrev utmerkede brev. Gellius kommenterte litterære godbiter, diskuterte små filologiske nøtter og fortalte anekdoter fra sitt sosiale liv blant i den romerske og greske overklassen rundt 150 e.Kr.

    Jeg vil til og med si at Plinius den eldre – admiral og ensyklopedist (Historia naturalis) – kanskje ligner mer på Gellius enn på sin kjære nevø (d.y.). Litt nærmere bloggerne, altså.

    Kilder: Plinius d.y. og Gellius. ; )

    Kommentar av plinius — onsdag, februar 22, 2006 @ 11:18 am

  20. Gode lesarar!

    Her driv vi med planlegging og ombudsjettering etter eit ABM-avslag, så det blir diverre litt kortare enn det kunne vorti. Det får våge seg, sånn i fyrste omgang.

    1) Elektronisk val

    Eg er oppteken av at vi finn måtar som gjer det mogleg for flest mogleg medlemer å engasjere seg i prosessane i NBF. Dette gjeld ikkje berre den konkrete røystegjevinga, men like mykje (eller meir) det politiske ordskiftet.

    Å ytre seg på ein slik blogg (eller vlogg?) er vel og bra, men kva med nettmøte som eit forum for ordskifte? Eller at ein samlar kandidatane til eit ordskifte som blir overførd via Internett? Dersom ein skal gjennomføre val som ei urrøysting mellom alle medlemer må alle medlemer òg ha høve til å delta i eit røynleg ordskifte.

    Reint umiddelbart ser eg store fordelar med å inkludere elektronisk val i dette, men eg ser òg at det blir ein del å tenkje på når det gjeld røysting frå institusjonsmedlemer og kommunar. Difor seier eg i fyrste omgang ja til utgreiing, og då ei utgreiing som inkluderer arenaer for ordskifte i tillegg til arenaer for val.

    2) Portalstrategi

    Eg ser at vi treng ein portal a la bibliotek.dk. Det er likevel ein fare ved å «kopiere» danskane, og det er at ein då fort blir hengande etter. Etter mi meining må ein bibliotekportal utnytte det bibliotekarane bør vera best til – rettleiing, eller gaiding, i informasjonsstraumane om dei så er på papir, i databaser og/eller på internett.

    Det saumlause biblioteket handlar ikkje berre om at vi skal kunne søkje etter bøker og tinge kva som helst kvar som helst, men òg at brukarane får ein stutt veg til det samla informasjonstilfanget biblioteka tilbyr. Informasjonen ut av magasina, om ein skal seie det slik.

    3) Bibliotekutdanningane

    Her er eg på mange vis Ole Brumm, ja takk både djup og brei. Potetar er godt det, men ein kan bli matlei òg! Vi er veldig flinke til å krevje at biblioteksjefar skal ha fagutdanning, men kvalifiserer utdanningane til det? No er det kan hende skjedd ein del sidan eg vart ferdig med utdanninga i 2002, men eg er viss på at administrasjonsdelen godt kan styrkjast.

    Eg trur òg at dersom vi ynskjer å heve kvalifikasjonane til bibliotekarane, statusen til yrket og dimed lønsnivået i biblioteka, må vi ha utdanningar der mastergraden blir noko som nesten alle tek. Eg er ikkje framand for krav om at biblioteksjefar må ha minst bachelorgrad i bibliotek- og informasjonfag og mastergrad innan eit relatert emne.

    Så mykje rakk eg no, eg kjem sikkert tilbake med meir…

    Vidar

    Kommentar av Vidar Lund — onsdag, februar 22, 2006 @ 12:07 pm

  21. Kari tar opp viktige spørsmål, er det mer demokratisk med en debatt på nettet hvor hele medlemsmassen kan delta, men i liten grad gjør det, eller en debatt på landsmøtet hvor en større andel av deltakerene er aktive, men et mindretall av den totale velgermassen kan delta? Demokratiets problem er jo at det faktisk ikke er plikt til å delta.

    De syv som har deltatt i denne debatten(e) har vært mer aktive og over et bredere felt enn det jeg har opplevd under valg av hovedstyre på de NBF-landsmøtene jeg har deltatt på. Det ser også ut til at kandidatene har en bedre mulighet til å presentere seg selv og sine synspunkter i ro og fred, enn fra talerstolen på et utålmodig landsmøte som vet at etter valget blir det middag…

    Jeg synes det må være et klart både-og, til elektronisk valg. Vi kan ha forhåndsstemmer i de nasjonale og kommunale valgene, hvorfor ikke la medlemmer som IKKE skal på landsmøtet få forhåndsstemme elektronisk, og la de som er på landsmøtet få stemme der. I utgangspunktet burde det gi en mulighet til større deltakelse, og dermed bedre representasjon enn hva som er tilfelle i dag.

    Denne debatten skjer før landsmøtet og skulle dermed være en utvidelse av debatten som skjer i landsmøtesalen og alle pausene. Jeg klarer ikke å se at det er annet en positivt. Om vi i neste omgang krever av våre kandidater at de på forhånd presenterer seg selv for medlemsmassen og også deltar i debatter i forkant av landsmøtet, gjerne på nettet ettersom de lever spredt om i det ganske land, så burde det bli en utvidelse av dagens ordning, som forhåpentligvis vil føre til bedre kunnskap hos NBF-medlemmene og dermed også et mer informert valg enten det nå skjer elektronisk eller på døde trær.

    Norske bibliotekarer må være den gruppen i verden med best internettilgang. I følge ABM-Utviklings statistikk for 2004 har 99% av norske bibliotek tilgang til Internett. Det er altså ingen store tekniske hindringer i veien for at hele medlemsmassen kan delta i en digital debatt. På landsmøtet vil det sitte kanskje 500 personer i salen. En ting er hvor mange som taler, en annen ting er hvor mange som lytter. Kan Tord si noe om hvor mange som leser denne bloggen, og spesielt denne siden?

    Jeg vil berømme Anne Hustad for å komme med et raskt og tydelig svar, hun har gitt meg som medlem en langt bedre forståelse av hvor hun står og hva hun står for som lederkandidat, og ikke minst vist at hun følger med og deltar i debatten utenfor de tradisjonelle kanaler. Hun har min støtte, selv om jeg ikke får stemt på henne siden jeg ikke kan reise til Trondheim i år.

    En konklusjon jeg vil trekke av denne debatten er at det er et stort behov for en åpen diskusjon innad i NBF om hvordan man skal benytte digitale kommunikasjonskanaler i organisasjonsarbeidet, og at den diskusjonen bør finne sted før neste landsmøte.

    Kommentar av Thomas Brevik — onsdag, februar 22, 2006 @ 1:29 pm

  22. Hei Thomas:

    Plinius har vanligvis mandag som toppdag – jeg sender jo ut epostvarsel søndag kveld. På en vanlig mandag er det ca. 130 som er innom.

    Men DENNE posten har sprengt alle rekorder – 525 lesere på knappe tre dager. Når landsmøtene har mindre enn 300 stemmeberettigede, er ikke det så ille ….

    Kommentar av plinius — onsdag, februar 22, 2006 @ 2:13 pm

  23. Elektroniske valg

    Det er en viktig og interessant diskusjon som er reist – kan valgene gjennomføres på en annen måte? Takk til Tord for dette. For egen del har jeg ikke noen klar konklusjon og vil følge med på ulike argumenter som kommer.

    Jeg vil gjerne bringe inn et moment som er nyttig å ha med : NBF er jo en typisk ”ultra-demokratisk” organisasjon på den måten at den følger allmannamøteprinsippet : alle medlemmer kan delta på landsmøter med forslags-, tale- og stemmerett.

    De aller fleste landsomfattende organisasjoner av en viss størrelse følger et helt annet opplegg – så vidt jeg kjenner til: en eller annen form for representasjon med delegater – så og så mange fra hvert fylke eller lokallag avhengig av for eksempel antall medlemmer.

    Bibliotekarforbundet er for eksempel organisert på denne måten. I vedtektene heter det om landsmøtet:

    ” 7.4. Landsmøtet består av delegater, valgt blant medlemmene i hvert fylkeslag. Fylkeslagets leder skal være en av delegatene. Antall delegater fra hvert fylkeslag står i forhold til antall medlemmer pr. 1.januar i møteåret, etter følgende skala:

    under 29 medlemmer: 2 delegater; 30-69: 3 delegater; 70-129: 4 delegater; 110-169: 5 delegater; 170-249: 6 delegater; 250-349: 7 delegater; 350+: 8 delegater

    Bare de valgte delegatene har stemmerett.

    7.5. Medlemmer og varamedlemmer til forbundsstyret har møte-, tale- og forslagsrett på landsmøtet. Landsmøtet avgjør i hvilke saker inviterte gjester også har forslagsrett.”

    http://www.bibforb.no/script/bibforb/bysvis.pl?vindu=hoved

    I samband med en organisasjonsdebatt i 1996-97 i NBF ble en annen ordning diskutert, men det kom ingen reelle forslag om å legge om til delegatsystem av en eller annen type.

    I NBF har det siden de tidligste tider så vidt jeg vet vært: et medlem = en stemme: Nasjonalbiblioteket har en stemme, Tord har en stemme, Frode har en stemme, Kari har en stemme, Deichmanske har en stemme og Liv på Deichman har selvfølgelig sin egen stemme i tillegg osv.

    Det er ikke vanskelig å se at det kan komme en eventyrlig mengde refleksjoner om hva som er rettferdig med den ene eller andre løsning. Men den ”ultra-demokratiske” ordningen i NBF gir virkelig muligheter for deltagelse på bred basis og ikke bare for de som tilhører et eksisterende ”tillitsmannsapparat”.

    Det at det er en slik mulighet for deltagelse har også gitt spennende dynamikk ved bl.a. valgene de siste årene. Thomas skriver ovenfor at:

    ”De syv som har deltatt i denne debatten(e) har vært mer aktive og over et bredere felt enn det jeg har opplevd under valg av hovedstyre på de NBF-landsmøtene jeg har deltatt på.”

    Jeg kan ikke se at jeg har den samme opplevelsen som Thomas av de siste landsmøtene. På to av de tre siste landsmøtene har det skjedd spennende og ”dramatiske” valg ved at en i første omgang har fått benkeforslag på en annen kandidat enn den som var foreslått fra valgkomiteen.

    I og med at den (fra valgkomiteen) foreslåtte kandidaten falt ut i første omgang og den benkeforeslåtte ble valgt, kom det nytt benkeforslag på samme person (som var falt ut) i en annen posisjon ved samme valg. Både Bente Bing Kleiva (2000) og Morten Haugen (2004) har jo opplevd dette ved å havne ut for så å komme inn.

    Se:

    http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=729&p=184%7C

    http://www.norskbibliotekforening.no/article.php?id=763&p=184%7C

    Denne type spennende dynamikk ville vel med elektronisk valg falle bort. For ved elektronisk valg må vel alle kandidater presenteres og være klare innen frister i god tid før gjennomføring av elektronisk valg.

    Men kanskje vinner man mye annet gjennom elektroniske valg, og jeg har ingen klar oppfatning, men ser at nåværende ordning i det minste ved flere valg den siste perioden har gitt betydelig engasjement.

    Frode Bakken

    Kommentar av Frode Bakken — onsdag, februar 22, 2006 @ 8:46 pm

  24. Hjertelig takk til Anne Hustad, Morten Haugen og Vidar Lund – de tre styrekandidatene som hittil har svart på de tre «valgspørsmålene». Og til de andre som har trått til: Thomas Brevik i Bergen, John David Didriksen på Karmøy, Kari Mitchell (HiO) og Knut Hegna (UiO) i Oslo, Frode Bakken i Skien og Gunhild Gjevjon på Ås (Akershus).

    Diskusjonen har blitt ganske omfattende – så jeg har laget tre korte oppsummeringer av svarene til henholdsvis elektroniske valg, bibliotekportaler og bibliotekutdanning/profesjonsstrategi. Knut ba Plinius si «litt om hva han selv mener om de tre spørsmålene». Så det gjør jeg i tillegg.

    Mens jeg likevel har ordet –  det kjennes nesten slik ut, varsler jeg at innlegg kan bli lett redigert mht. ortografi og layout – for å øke lesbarheten. Innholdet blir ikke rørt.  

    Tord Høivik

    Kommentar av plinius — torsdag, februar 23, 2006 @ 8:18 am

  25. Siden det var jeg som først reiste forslaget om elektronisk valg, så har jeg følgende begrunnelse for hvorfor jeg mener det er en riktig vei å gå.

    * Ikke bare noen få utvalgte fra de best økonomisk stilte bibliotekene vil da være med å bestemme hvem som skal være NBF`s ansikt og stemme utad.

    * Alle vil da kunne føle seg delaktig og medansvarlig i valgprosessen. Den lille vanlige bibliotekar/ bibliotekansattes stemme vil få betydning.

    * De representantene som da blir valgt til styret, vil da ha en langt mer solid og tyngere basis enn tidligere.

    * Bibliotekmiljøet i Norge er lite. Det er viktig at de som blir valgt representerer/synliggjør det store mangfold av stemmer som finnes.

    Gunhild Gjevjon, Ås bibliotek

    Kommentar av Gunhild Gjevjon — torsdag, februar 23, 2006 @ 9:36 am

  26. […] I USA har den nasjonale bibliotekdebatten – i American Library Association (ALA) og Public Library Association (PLA) – skiftet karakter i løpet av ett år. Fjorårets ALA-president Michael Gorman angrep bloggerne – og ble erstattet av en bloggende Leslie Burger (Enig og tro til Dewey faller?). […]

    Tilbakeping av SK 35/06 « Plinius — søndag, september 24, 2006 @ 6:44 am

  27. Diane s hand to howard walking the same time to you out of the ramp.

    Kommentar av vqitujcedmyg — tirsdag, januar 29, 2008 @ 7:04 am

  28. […] P 37/06: Enig og tro til Dewey faller? 1,061 […]

    Tilbakeping av P 49/08: Populære Pliniusposter « Plinius — onsdag, februar 27, 2008 @ 1:45 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: