SK 12/06: Bibliotek 2.0 – boulevard eller blindgate?

Denne utgaven av Søndag kveld handler om det viktigste nye i bibliotekets verden det siste året – nemlig Bibliotek 2.0.

I webmiljøet er begrepet Web 2.0 omtrent halvannet år gammelt. Det betegner først og fremst en ny fase i nettets sosiale utvikling.

En rekke teknikker av noe eldre dato (før 2000) har begynt å gi vanlige brukere anledning til å utnytte nettets ressurser på nye måter. Vi kan skrive og kommentere blogger uten spesialverktøy. Vi kan abonnere på nyheter – i ulike media – fra de nettstedene vi selv er interessert.

Vi kan dele tekstfiler, bilder, lydfiler og katalogen til våre private boksamlinger på enkle og intuitive måter. Vi kan telefonere gratis – med video på kjøpet. Vi kan hente ut informasjon fra databaser – det som tidligere ble kalt den "den usynlige – eller dype -veven" – uten manuell søking.

Web 2.0 blir også kalt "social computing" – som kanskje kan oversettes med sosial digitalisering. Det er nettets kommunikative styrke som slår igjennom.

Web 2.0 har stor og umiddelbar betydning for biblioteksektoren. Bibliotek 2.0 er en fellesbetegnelse for alle ideene, debattene, eksperimentene og tjenestene som bygger på det nye i Web 2.0.

Wikipedia-artikkelen om Library 2.0 sier det slik (min oversettelse):

• Nettleser + Web 2.0 tjenester + Tilgang = Fullverdig OPAC
• Brukerens kunnskaper blir trukket inn når tjenester skal designes – og leveres
• Brukerne har adgang til å utvikle og tilpasse bibliotekets tjenester
• Bedrifter som leverer produkter til den offentlige biblioteksektoren, bør holde seg til åpent tilgjengelig programvare.
• Programvare utvikles kontinuerlig og ikke skritt for skritt: Beta varer evig
• Ideer og produkter fra områder utenfor miljøet tas inn i bibliotekenes programvare
• Alle tjenester vurderes og forbedres fortløpende. Erstatt dem med nye og bedre tilbud så snart de dukker opp.
• Bibliotek 2.0 skaper uro
• Stivhet gir sammenbrudd
• Utnytt bøkenes lange hale (harness the long tail)

Det som følger er en samling ressurser – som samtidig er notatene til foredrag som skal holdes i Kristiansand, for NBF Vest-Agder, 9. mai – og som ble holdt i Stockholm for SFIS 27. april.

A. En rusletur i i den store parken

1. Writely – der du kan skrive for deg selv, dele med en gruppe eller publisere for all verden
2. Google – symboliserer Web 2.0 slik Eiffeltårnet står for Paris. Bibliotekene danket ut på hjemmebane. Av ungdommer: Page og Brin er født i 1973 og startet Google i 1997.
3. Flickr – fra ord til bilde til lyd til video til full rulle på alle kanaler. Zoon politikon. Eidos og idios.
4. Instant messaging (IM) – jeg snakker, altså er jeg.
5. Bloglines – og RSS. Fingrene snakker og øynene hører. Globale summegrupper. Digital offentlighet.
6. Amazon (UK). Hvorfor låne når du kan kjøpe? Only connect (Forster).
7. LibraryThing. Hjemmesnekret prateklubb for globale bokelskere.

B. Hva betyr web 2.0 for verden?

1. Tim O'Reilly. What is web 2.0?. Se spesielt del 2, om bedriftene som har klart å utnytte vår kollektive intelligens

C. En pusletur i den lille hagen

1. Wikipedia (SE) og Britannica. Symbolsk kamp: selvkorrigerende nettverk utfordrer sentralstyrt hierarki.
2. Library Success: A best-practices wiki : Marketing. Wiki er en teknologi for sosial aggregering av kunnskap. Med andre ord: en kulturell katalysator.
3. Google Scholar. Hvem truer det vitenskapelige kommunikasjonssystemet: Elsevier eller Google?
4. Bibfeeds. Hjemmesnekret nyhetstjeneste for skandinaviske bibliotekelskere.
5. Sheila Webber and Stuart Boon: Information literacy weblog. Hver kvinne sin kanal. Hver mann sitt meldingsblad. Hvert par sitt publikum.
6. Google answers – Spørg naturvidenskaben. Referansearbeid og samproduksjon. Spørrekasser og faglige samtaler.
7. OPAC. Lenke til Casey Bissons presentasjon i San Antonio, Texas (ALA Midwinter Meeting 2006)

D. Hva betyr bibliotek 2.0 for bibliotekets verden?

Elleve tjenester

1. leseranbefalinger / recommending service
2. høytlesing / read aloud
3. gjenbruk av tekster / textual re-use
4. opprette personlig bibliotek / personal library creation
5. personlig og sosial annotering / personal and social annotation
6. forvaltning av bibliografiske henvisninger innenfor faglige fellesskap / distributed citation management services for professional and research communities
7. automatisk oppdatering og vedlikehold av ontologier / automated ontology maintenance
8. gjenfinning med kontekstbaserte krysshenvisninger på tvers av medietyper / contextual cross-media referrals in search retrievals
9. databoring som støtter begrepskartlegging og dynamiske datasøk i forbindelse med forskningsprosjekter / data-mining to support dynamic research queries and concept mapping
10. RSS-baserte varslings- og publiseringstjenester / notification and publication services based on technologies such as rss+extensions
11. lenker til mange rike og gratis tilgjengelige kilder for artikler – som PubMed (fra National Library of Medicine) / linkages to rich, and often freely available pools of journal literature such as NLM’s PubMed

Kilde: bygger på Peter Brantleys brev til Tim O'Reilly på bloggen shimenawa 8. desember 2005.

Kort sagt

1. Bibliotekene betjener ikke brukere, men nettbrukere. Vi må tilpasse oss nettbrukernes forventninger – og nettets stadige utvikling.
2. Vi må åpne våre datasystemer og dele våre data – med andre bibliotek, med alle verdens brukere og med programmerere som vil bruke dem på nye og overraskende måter
3. Vi må bygge bedre, enklere, nyttigere og mer tilgjengelige grensesnitt
4. Alle bibliotekarer bør utnytte nye, enkle samtaleverktøy – som blogger, wikier og RSS – for å kommunisere uhemmet med hverandre og med brukerne.
5. Vi bør satse på lokal produksjon av innhold – med brukerne som medprodusenter.
6. Vi bør be våre leverandører hjelpe oss med alt dette – og finne våre egne løsninger hvis de ikke stiller opp

Kilde: Michael Casey.

Ressurser

1. Bibliotek 2.0. Podcast fra Thomas Brevik. Thomas leder Spesialgruppen for IKT i Norsk bibliotekforening. Til daglig er han biblioteksjef ved Sjøkrigsskolen i Bergen.
2. Blyberg.net. 11 reasons why library 2.0 exists and matters
3. Dempsey, Lorcan. Libraries, logistics and the long tail. 15. februar 2006.
4. – . Lorcan Dempsey's weblog: Poster indeksert som libraries – distributed environments
5. Enger 2.0. Teknisk og personlig blogg for Magnus Enger, som har sin masterutdannelse fra studiet i dokumentasjonsvitenskap i Tromsø. Arbeider som bibliotekar ved Høgskolen i Bodø.
6. Høivik,Tord. Kniven på strupen. Biblioteket som postmoderne prosjekt. Foredrag for den norske bibliotekutredningen høsten 2004. Høivik er førsteamanuensis i bibliotekfag ved Høgskolen i Oslo
7. – . Plinius. Faglig blogg. Se spesielt poster indeksert som bibliotek 2.0
8. – . Det sosiale nettet. 16. oktober 2005
9. – . Digitale tjenester – hvem, hva, hvor. 20. november 2005.
10. – . 11 aktuelle 2.0-spørsmål. 4. januar 2006
11. – . Nye tider og nye termer. 10. februar 2006
12. – . Norske bibliotekblogger. Løpende oppdatert liste.
13. Talking with Talis. Library 2.0. 31. januar 2006. Redigert samtale, ledet av Paul Miller fra systemleverandøren Talis.
14. University of California. Bibliographic Services Task Force. Rethinking how we provide bibliographic services for the University of California. Executive summary. I PDF. – 5 s.