Plinius

søndag, mars 26, 2006

SK 13/06: ABM-media kommer på banen

Filed under: Søndag kveld — plinius @ 8:50 pm

Jeg har lagt en tidligere versjon på Writely.

I fjor sto ABM-media i stampe – for både Norsk bibliotekforening og (noe senere) Biblioteksentralen takket nei til å delta. I år åpner det seg nye muligheter – siden Høgskolen i Oslo nå har sagt ja til å gå inn i et samarbeid med ABM-utvikling.

Plinius startet som ekte blogg med nyhetsabonnement (RSS) søndag 27.mars 2005. Søndag kveld nr. 13 i 2005 het Publisering og politikk i bibliotek-Norge . Artikkelen handlet om ABM-media, altså tanken – eller visjonen – om et nytt forlag for ABM-litteratur.

Jeg sier muligheter og ikke løsning. Initiativet er spennende og løfterikt. Det avspeiler endringene ved avdeling JBI, som i løpet av det siste tiåret har utviklet en bred portefølje av mediefag.

Vi startet med to veletablerte profesjonsutdanninger – bibliotekfag og journalistikk. I rask rekkefølge har vi fått fotojournalistikk, arkivfag, museumsfag og en egen bachelorgrad i medier og kommunikasjon.

I oppslaget på HiO-nytt sa dekan Øivind Frisvold at tre ønsker nå kan realiseres:

  1. Det første er at vi kan få på beina et solid fagtidsskrift med referee.
  2. Det andre er at vi nå får et bedre apparat for produksjon av faglitteratur og lærebøker.
  3. Ddet tredje et at det her blir bedre muligheter for forskningsformidling og kontakt med hele fagsektoren.

Men det er selvsagt to parter som må bli enige – og begge møter kravene fra en medieverden i meget rask endring. Jeg tar de tre ønskene ett for ett.

Fagtidsskrift med referee-ordning

Når det gjelder tidsskrifter med forskningsartikler og fagfellevurdering, er konkurransen om leserne og finansieringen hard. Både danskene og svenskene satser nå på sine egne forskningstidskrifter i bibliotekfag. Begge land har større fagmiljøer enn Norge.

Jeg tviler på at Skandinavia (eller Norden, hvis vi tar med Finland og Island) i de nærmeste årene vil produsere nok bibliotekforskning til å forsyne tre parallelle tidsskrifter, med samme faglige profil og målgruppe, med tilstrekkelig mange artikler av solid kvalitet.

Svært mange nordiske forfattere ønsker jo å publisere i de mest prestisjefylte internasjonale bibliotektidsskriftene. De mest eksklusive gir flest poeng – og ekstra penger i kassa til institusjonene. Andre skrivende forskere satser på nærskyldte fagmiljøer utenfor biblioteksektoren.

Ved utdanningene i Oslo og Tromsø, der mange av de potensielle forfatterne befinner seg, er idealet at fagfolkene selv må velge sin tilhørighet og målgruppe. Det gir stor individuell frihet – og samtidig en viss intern fragmentering, slik Kari Frodesen påpekte i Trondheim.

Det er krevende å akademisere et praktisk fagfelt uten å miste relevansi forhold til praktikerne. Det finnes mange, mange hundre bibliotektidsskrifter verden rundt. I år 2000 hadde Norge, på nasjonalt nivå, ett slikt tidsskrift per million innbyggere: Bok og bibliotek, Bibliotekforum, Bibliotekaren, Synopsis og Norsk tidsskrift for bibliotekforskning. Og verden har seks tusen millioner mennesker ….

De fleste tidsskriftene er praktisk orienterte – greie og nyttige i sin jordnære sjanger. Men et stigende antall har akademiske ambisjoner. Fagfeltet mangler en tilsvarende mengde akademiske ressurser. Det bidrar til en masseproduksjon av halv- og kvartgode artikler som ikke smelter sammen til noen faglig fellesforståelse.

Derfor tror jeg ABM-utvikling og HiO bør se både nøye og nøkternt på nøkkelfaktorene bak gode akademiske tidsskrifter: målgruppe, etterspørsel, tilgang på artikler og redaksjonens faglige ressurser. Kvalitet koster, her som ellers.

Det finnes også alternativer til et Nytt norsk tidsskrift for bibliotekforskning. La meg nevne tre:

  1. Et forskningstidsskrift for hele ABM-feltet – og kanskje mere til
  2. En fellesnordisk tidsskriftredaksjon – som kunne publisere nasjonale varianter av tidsskriftet (slik mange aviser gjør det)
  3. En publiseringsmekanisme for fagfellevurdering og “godkjent” publiseringav enkeltartikler i digital form. Hvis de (også) lages som PDF-filer, kan de printes ut for de som foretrekker sittlesestoff på papir.

Faglitteratur og lærebøker

Alle nye publiseringstiltak må selvsagt vurdere forholdet mellom trykte og digitale formidlingsformer. Når det gjelder
fagtidsskrifter i sin alminnelighet, er nettbasert publisering allerede langt viktigere enn den papirbaserte. Men bibliotekmiljøet er fortsatt preget av papirets tidsskrifter.

Bibliotekarene er glade i sine bøker og gir nødig slipp på dem. Mentendensene er klare. Vårt store ideal – fri tilgang for alle – forutsetter i praksis at tilgangen blir digital.

I papirform blir bibliotekfagets egen litteratur dyr og vanskelig tilgjengelig. Det å måtte oppsøke et fysisk bibliotek – og eventuelt vente noen dager eller uker på en bokpakke – står i veien for den umiddelbare tilgjengelighet vi venner oss til på nettet. Derfor: tenk digitalt – også når du tenker fagbok.

Digital tilgang kan godt kombineres med papirproduserte bøker. Dersom tilstrekkelig mange ønsker seg papir, bør de få gleden av papir. Det samme gjelder de populære lydbøkene. Mange bibliotekstudenter vil sikkert ha glede av å få lærebøker (og ditto forelesninger) på sine små og fikse spillere. Vi har jo brukeren i sentrum.

Forskningsformidling og kontakt

Digitaliseringen løper ujevnt. Papirutgavene av Dagbladet og VG synke langsomt ned i kvikksanden. Kjappe og overfladiske boulevardaviser taper mot kjappe og overfladiske nyhetskanaler på nettet.

Aftenposten klarer seg bedre. De store sidene egner seg bedre (hvor lenge?) for tenksomme analyser og fyldige reportasjer. Det vann-vittige verket på Nedre Romerike måtte brettes ut på papir. Jeg bor selv på Øvre, og kunne derfor jodle uhemmet hver gang det dukket opp en ny utstoppet leopard.

Forskningsformidling bør derimot være nettbasert – kombinert med personlig engasjement og tilstedeværelse. Norges forskningsråd har forlengst flyttet sin hovedinnsats fra papir til nett – med forskning.no som selve flaggskipet. Eirik Newths liflige Forfatterblogg viser bloggens muligheter som formidlingskanal.

Og bare min medfødte beskjedenhet gjør at den romerske skribent og admiral som døde under Vesus utbrudd i år 79 e.Kr. ikke blir nevnt i samme slengen. Men navnet begynner med P…

Forskningsformidlingen til fagfeller digitaliseres også med maratonfart. Databasen Frida har fylt to år – og gir allerede en rask og bred oversikt over mye av faglitteraturen på bibliotekfeltet.

Fagmiljøer er praksisfellesskap – og det er særlig den muntlige utvekslingen som skjer på kurs, verksteder, seminarer og storekonferanser fungerer som binder miljøene sammen. Det er her de bærende diskursene formes og utvikler seg.

Bloggenes barbariske babbel øker den faglige intimiteten. Postene er lette, spontane og uforpliktende som praten rundt kaffen og kanapeene. Men når alle kan følge med, blir de sosiale prosessene som veves rundt faget synlige. Det skaper på sikt en annen kultur. Du ser det – på SIKT.

Det siste Bibliotekmøtet i Trondheim ble ikke skikkelig blogget mens det pågikk. Vi er ikke mange nok ennå: kritiske, men ikke masse. Men møtet i den amerikanske Public Library Association samme uka ble glimrende dekketbetter than being there…

William Blake hadde evig rett:

He who binds himself to a joy, Does the winged life destroy;
But he who kisses the joy as it flies, Lives in eternity's sunrise

Og jeg er rimelig sikker på at vårt neste store bibliotekmøte vil bli teppebombet av tekstblogger, lydblogger og bildeblogger. Ved årsskiftet hadde bibliotek-Norge ca. 25 aktive blogger. I løpet av de tre siste månedene har vi fått ytterligere seks. Med denne hastigheten dobles antallet fra 25 til 50 i løpet av 2006. Zenobia på Flickr er en forsmak.

Bloggene dreper ikke epostlistene – men utvider debattene. Seriøse faglige blogger, som samtidig er personlige, egner seg bedre for samtaler og refleksjoner over tid. Dermed oppstår varige vennskap.

Leserne blir kjent med skriverne – og bloggerne spiller ping-pong med hverandre. Dette er en ny offentlighet – ikke privat chatting.

Min gode kollega Erling Bergan mener at blogger er "av en viss interesse, nærmest som nettbaserte "Speaker's Corner" (Bibliotekaren nr. 1, 2006). Han har litt rett, men undervurderer nok bloggenes gjennomslagskraft i framtidas kultur, journalistikk og samfunnets frie meningsdannelse.

I fjor kritiserte sittende ALA-president Michael Gorman bloggmiljøet. Men både ALAs vintermøte i San Antonio i januar, og Public Library Associations store møte i Boston i forrige uke, ble grundig, saklig og livlig blogget.

I vitenskapssosiologien (Merton) snakker man om “invisible colleges”. For vitenskap skapes ikke av den enkelte institusjon, men av faglige nettverk der personer med likeartede kompetanser samtaler om spørsmål av felles interesse. Det er gruppen av synlige samtalepartnere – vi selv og våre “visible colleagues” – som gir fag og forskning bærekraft.

Både det å forske og det å formidle er å delta i samtaler. Og når vi spør etter forskningens og formidlingens kvalitet, bør vi hellerrette blikket mot samtalen enn mot hvert enkelt bidrag. Det er blant annet dette et bevisst forlagshus – som jeg håper ABM-media satser på å bli – kan gjøre.

Korreksjon

I en tidligere utgave av denne posten sto det at også Bibliotekarforbundet var spurt av ABM-utvikling. Der husket jeg feil – bedklager. 

Advertisements

3 kommentarer »

  1. […] Forskningstidsskrift for ABM-sektoren. 30. mars 2006 […]

    Tilbakeping av P 201/06: Bibliotekforskning på skandinavisk « Plinius — onsdag, november 15, 2006 @ 9:06 am

  2. […] ABM-media kommer på banen (= SK 13/06) […]

    Tilbakeping av P 54/06: Forskningstidsskrift for ABM-sektoren « Plinius — søndag, november 26, 2006 @ 12:03 am

  3. […] Forskningstidsskrift for ABM-sektoren. 30. mars 2006 […]

    Tilbakeping av P 217/07 « Plinius — lørdag, september 8, 2007 @ 11:03 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: