Plinius

fredag, april 7, 2006

P 59/06: Åpen dialog med ABM-utvikling

Filed under: debatt, statistikk — plinius @ 12:08 pm

Hvilke faglige problemer er ABM-staben opptatt i forhold til dagens bibliotekstatistikk? Her trengs en faglig diskusjon.

ABM-utvikling har den siste tida flere ganger markert sin interesse for å delta i en faglig dialog. Det er jeg personlig svært glad for. Dialog er jo også i tråd med direktoratets hovedstrategier, som bl.a. omfatter:

    • fokus på brukarane
    • stimulere og initiere utvikling og omstilling …
    • open dialog med fagmiljøa…
    • vere pådrivar overfor offentlege myndigheiter

      Hvorfor faglig dialog

      Bibliotekenes omverden er i dyp endring. Jeg oppfatter vår historiske situasjon slik: bibliotekene og bibliotekarene – institusjonen og profesjonen – er nå tvunget til å mestre overgangen fra et industrielt til et kunnskapsbasert samfunn.

      De brede endringsprosessene er en faglig utfordring. Vi trenger dyptpløyende faglige diskusjoner for å møte de nye situasjonene – fra Google og Open Access til KOSTRA og New Public Management.

      Endringskreftene og fagdebatten har kommet lengst i USA, der diskusjonen har blitt usedvanlig intens og dyptborende det siste året. La meg nevne to sentrale møter etter nyttår: folkebibliotekenes svære midtvinterkonferanse i Boston i januar – og Taiga Forum (se bloggpost og foredragene), der noen av de fremste akademiske bibliotekene diskuterte endringsstrategier i mars.

      Jeg har prøvd å gi noen fornuftige pekere til den amerikanske debatten på Plinius, i posten Bibliotek 2.0 – boulevard eller blindgate?

      Fagmiljøene i Danmark, Sverige og Norge har lenge forsøkt å sette ord og begreper på utviklingen i retning av et globalisert kunnskapssamfunn (Liv Gjestrum). Men de sterkeste faglige impulsene kommer nå – som i salig Deweys dager – fra USA.

      For oss er det mere effektivt, tror jeg, å ta de beste ideene og modellene fra den amerikanske debatten – og tilpasse dem til norske og europeiske forhold. For hundre år siden var det DDK og åpne hyller – nå er det OAI og bibliotek 2.0.

      I denne overgangsfasen har ABM-utvikling åpenbart en viktig rolle å spille. Gjennom en lang rekke digitale prosjekter – og ikke minst Norsk Digitalt bibliotek – har direktoratet bidratt til en livsnødvendig faglig utvikling.

      Og endringene fortsetter. Det vanskeligste i tida framover er imidlertid ikke den tekniske, men den strategiske fagdebatten. Framtida til bokbransjen, til NDB, til BIBSYS, til emneportalene og til den planlagte digitaliseringen av kulturarven – for å nevne noen eksempler – reiser spørsmål som må diskuteres både i et faglig og et fagpolitisk perspektiv. Her håper jeg ABM-utvikling vil trå til: dristig, glassklart og handlekraftig.

      ABMs retningslinjer

      Både direktoratets målsetting og de mer detaljert skriftlige retningslinjer oppmuntrer klart og tydelig til deltakelse i fagdebattene ute i miljøet.ABM-utviklings hovedoppgave (vedtektene § 2) er å drive

      "aktivt, strategisk utviklingsarbeid for å samordna, effektivisera og styrkja arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet"

      ABM-utvikling skal setja institusjonane og sektorane betre i stand til å løysa faglege oppgåver og til å møta nye utfordringar i samfunnet.

      Direktoratet legger stor vekt på å sørge for innsyn og demokratisk kontroll. Medarbeiderne oppfordres til å delta utenfor institusjonen:

      Det er viktig og positivt at medarbeidere i ABM-utvikling deltar i den faglige debatten i sektorene og i generell samfunnsdebatt. (Informasjons- og kommunikasjonsplan for ABM-utvikling 2005-2006. Vedtatt i styret i ABM-utvikling 16. desember 2004).

      Når det gjelder informasjon, følger ABM de vanlige (og helt utmerkede) prinsippene for statlig informasjonspolitikk. Selve dialogtanken er forankret i kommunikasjonsprinsippet, som innebærer at

      ansatte og brukerne sees som likeverdige parter som veksler i rollene som avsendere og mottakere av informasjon. Prinsippet innebærer at vi skal sette oss i mottakers situasjon og gi informasjon på mottakers premisser.

      Prinsippet om helhetlig informasjon skal sikre at vi ikke går oss vill i byråkratiet. Det innebærer at

      statlig informasjon i størst mulig grad skal samordnes slik at den blir helhetlig for mottakeren. Det som i en gitt livssituasjon er relevant informasjon, bør derfor fås samlet der den enkelte velger å henvende seg.

      Bibliotekstatistikken

      Så langt de generelle prinsippene.

      Siden 2004 (i hvert fall) har det løpt en debatt – på nettet og på papir – om kvaliteten til de statistiske indikatorene som folkebibliotekene må rapportere til ABM-utvikling. En lang rekke biblioteksjefer og (i hvert fall) en statistiker har har deltatt.Fagforbundets møte om bibliotekstatistikk i Trondheim 23. mars hadde 140 påmeldte.

      Jeg vil derfor be ABM-utvikling gå helhjertet inn i en "open dialog med fagmiljøa" om de spørsmålene vi har tatt opp. Siden jeg vet svært lite om ABM-utviklings interne vurderinger, håper jeg direktoratet vil klargjøre hvilke faglige problemer staben er opptatt av med hensyn til dagens bibliotekstatistikk.

      Jeg tenker da på begrepsutvikling, operasjonalisering, praktisk registrering og planmessig tolking av indikatorer – ikke på de rent tekniske aspektene ved utforming av skjemaer, innrapportering og rapportgenerering fra databasen.

      Siden dette er spørsmål som engasjerer mange, og som mye har vært diskutert på bibliotek-Norge, håper jeg ABM-utvikling (også) vil velge dette forumet for sin medvirkning i fagdebatten.

      Ressurser

      ABM-statistikk – svar og kommentar og forøvrig de fleste artikler indeksert under statistikk i Plinius. Lenker til artikler før 1. januar 2006 finnes her.

      1 kommentar »

      1. Fagbibliotekstatistikken viser en viktig svakhet: Mye av arbeidskraften i fagbibliotek er i dag bundet opp i undervisning av brukere, studenter og publikum generelt. Likevel vises ingen indikatorer i forhold til denne aktiviteten. En finner bare indikatorer i forhold til samlingsutvikling. I vårt bibliotek anslår jeg at bortimot 1/4 av arbeidskraften er knyttet til undervisning. Det blir derfor feil å måle hele personalressursen opp mot samlingsforvaltning, etc.

        Det er også dårlige indikatorer knyttet til bruk av elektronisk materiale. Den danske bibliotekstatistikken har utfyllende data her, mens det ikke kommer fram i den norske fagbibliotekstatistikken.

        Kommentar av Kristin Røijen — mandag, april 17, 2006 @ 1:39 pm


      RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

      Legg igjen en kommentar

      Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

      WordPress.com-logo

      Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

      Google-bilde

      Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

      Twitter-bilde

      Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

      Facebookbilde

      Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

      Kobler til %s

      Blogg på WordPress.com.

      %d bloggere liker dette: