P 109/06: Amazon, bibliotek og Google

Alfa, Beta og Gamma heter de første tre bokstavene i det greske alfabetet. De minner meg om bibliotekets beklemte situasjon, omgitt av verdensvevens juggernauter.

Vi presses av Amazon fra venstre og av Google fra høyre. Google viser hva slags søking folk vil ha. Amazon viser hvordan bøker skal beveges.

USA og Norge

I USA har diskusjonen for lengst begynt. OCLC er dypt engasjert. Jenny Levine – The shifted librarian – har vært aktiv på nettet siden 1995. For et år siden skrev hun om Amazoogle. I år leder hun American Library Associations krasjkurs i Bibliotek 2.0 sammen med Michael Stephens. (Boot camp betyr rekruttskole).

I Norge begynner vi så vidt. Hva kan vi lære av Amazon og Google? Hva er det fornuftig å gjøre i en verden der deres nettsentrerte forretningsmodeller vinner frem?

Omverdensanalyse

La meg starte med litt omverdensanalyse. Det er datateknologien som tærer på den gamle verdensorden. Bibliotekets skjebnedrama er digitalt. Ryktene om bibliotekets snarlige død er sterkt overdrevet. Men konfliktene spisser seg til.

Vi er på vei fra papirsentrert til nettsentrert bibliotekvirksomhet. På et eller annet punkt må bibliotekaktørene skifte fra en defensiv til en offensiv strategi.

Nettsentrert betyr at nettet – ikke papiret – legger premissene. Det betyr ikke å digitalisere, men å ta det digitale mediet på alvor. Egentlig betyr det å leve digitalt – slik Negropontes utmerkede boktittel – Being digital – antyder.

eNorge og ALA

Politikerne har vedtatt at Norge skal bli digitalt. De vet ikke helt hva det innebærer. De løpende politiske prosessene gir dem ikke tid til å leve digitalt. Men de har rådgivere som følger med.

Vendepunktet er nådd. Det politiske Norge har bestemt seg. Innen 2009 skal vårt digitale fedreland, det olje- og fjellrike eNorge, fylles av digitale e-Borgere. I skolen myldrer eLevene, og i kirken forkynnes eVangeliet.

Hittil har bibliotekmiljøet stort sett forsøkt å tilpasse seg det nye, uten å gi slipp på papirets tankeformer. I bibliotekets verden er det Bibliotek 2.0 som markerer vannskillet.

ALA har passert åskammen. ALA-president Gormans angrep på bloggmiljøet (Revenge of the blog people) var tvilernes siste trompetstøt. Han stupte med hornet i hånden, som Roland i Roncevaux.

De neste presidentene – Leslie Burger (2006-2007) og Loriene Roy (2007-2008) – brukte blogger i valgkampen. Og i vår har gamle tunge ALA engasjert de digitale friskusene Jenny Levine og Michael Stephens som 2.0-instruktører.

Trekk pusten dypt og vend blikket framover. Bibliotek 2.0 skifter altså til nettet som basis for å forstå hva vi driver med: praktisk, teoretisk og moralsk. Vårt primære medium blir verdensveven. Papiret er en presentasjonsform – evig eies kun det tapte. Vår forståelse blir digital.

Utlånet automatiseres
La oss se på detaljene. Produktivt arbeid har to ytterpunkter: ren repetisjon og dyp innovasjon. I overgangen fra industri- til kunnskapsproduksjon forsvinner det meste av rutinearbeidet.

Oppgaver som gjentar seg, blir forenklet, standardisert, sentralisert og automatisert. Produktopplysninger legges i strekkoder og radiobrikker. Katalogposter lages og lagres sentralt – en gang for alle.

Bibliotekene startet med åpne hyller for hundre år siden. Kolonialbutikker, kafeteriaer og IKEA fulgte etter. I bransje etter bransje blir tjenende diskenspringere erstattet av forvirrede kunder på jakt etter grønnsåpe.

– Min tjener hadde også en tjener, sa vi som barn. – Han het: gjør det sjøl. Og slik ble det. Den tjenende klasse er utradert. I et rikt og egalitært samfunn må hushjelpene importeres fra land som er fattige nok. Unge mødre fra Filippinene passer bra.

Bibliotekets sentrale virksomhet – utlånet – nærmer seg full selvbetjening. Med åpne hyller, brukervennlig OPCA og fornuftig oppstilling – da mener jeg ikke Dewey – kan lånerne stort sett finne utlånsobjektene på egen hånd. I større bibliotek med automatisert utlån og innlevering, kan de selv sjekke mediene ut og inn.

Når radiobrikkene kommer på plass om noen år, vil det vesentlige av utlånet foregå untouched by library hands.
Da må bibliotekfolk finne på noe annet å gjøre.

Amazon som salgsplattform

Det er her Amazon har satt inn støtet. Vi kaller Amazon for en bokhandel. Det begynte med bøker. Men Amazon har vokst – og vokst – og vokst. I dag er Amazon en produktportal med en hærskare av underleverandører og mange hundre millioner kunder. Se Directory of all stores for detaljene.
Amazon selger fortsatt bøker – og servicen er på topp. Amazon viser hvordan bokflyt kan håndteres – og forsøker stadig å gjøre systemene enklere, raskere og mer stimulerende for brukerne. Den gode opplevelse selger flere bøker.

Kjeden er internasjonal – det finnes for øyeblikket egne Amazon-butikker i USA, Canada, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Østerrike, Japan og Kina.

Datasystemer gjør det lett å registrere atferdsmønstre. Amazon observerer dine bokkjøp. Systemet kommer stadig med tips: du som har kjøpt Egyptian art, vil kanskje være interessert i en film om Kleopatra?

Vi som bruker LibraryThing som vår private bokkatalog, kan spore opp andre personer med samme interesseprofil. Mange gamle myter blir bekreftet. Fantasy passer for datafolk som sola passer for sommeren. Det gjelder å holde en glatt og oversosialisert besteborgerlig verden på behørig avstand – i arbeid og i fritid. Gi meg heller et syngende sverd og to hundre orker å kappe hodet av. Go, go, Gandalf!

Datatilsynet hindrer norske bibliotek i å gjøre det samme med sine utlånsdata. De er veldig, veldig hemmelige. Jeg støtter prinsippet om personvern. Men jeg ser jo at forbudet mot elektronisk sammenstilling av persondata etter hvert blir grundig gjennomhullet av Google.

Vi legger igjen personlige spor over alt. Nettets teknologi og kultur gjør det mulig å kartlegge de trivielle detaljene i de fleste menneskers liv gjennom søking – altså uten å drive systematisk samkjøring av registre. De store søkemaskinene kopler dem sammen i etterhånd.

Et sosio-teknisk fagområde

Den klassiske bibliotekar formidlet mellom lånerne på den ene siden – og katalogapparatet og samlingene på den andre. Profesjonen var sosial og teknisk på samme tid. Men bibliotekfagets kjerne lå på systemsiden. En profesjon uten spesialkunnskaper kan ikke kreve særbehandling.

Den digitale utviklingen tapper bibliotekene for deres gamle tekniske innhold. Det skjer ikke over natta, men behovet for lokal katalogisering, klassifikasjon og gjenfinningskunnskap er dalende. Sentraliserte tjenester og brukernes selvbetjening overtar.

Tid er også kvalitet

Det kan godt hende at kvaliteten blir redusert. Som lærer ville jeg sikkert gjort en bedre figur med håndlagde sko og skreddersydd dress. Men skreddernes tid er forbi. Jeg er ikke villig til å betale en neve tusenlapper for noen få beundrende (og mange undrende) blikk. – Hva er det som går av fyren?

– Men biblioteket er jo gratis!, vil noen si. Og det er helt korrekt: biblioteket er gratis for sluttbrukeren. Betalingen skjer via skatteseddelen.

Mitt personlige problem er: de oppgavene jeg kunne tenke meg å få hjelp til, er så krevende at bibliotekarene sjelden har tid eller kompetanse til å løse dem. Det skyldes ikke min egen dype klokskap, men vår felles dype teknologi.

De selvbetjente systemene blir bedre og bedre. År om annet blir jeg mer og mer selvhjulpen. Amazon og Google plasserer brukeren i førersetet – og der er det godt å sittte, Lavinia.

Google som søkeplattform

Google er mer enn en fulltekstindeks. Google bygger seg opp som en global platform for alle typer informasjonssøking. Det som ikke er synlig i Google, synker under horisonten.

Vi kan alltids finne ting som ligger utenfor Google. Men i en presset hverdag, vil det som går raskt, vinne over det som tar tid. Det raske trenger ikke vær av høyeste kvalitet – bare det er "godt nok". Det er derfor vi kjøper ferdigstekte kyllinger og ikke lager innbakt Chicken a la Kiev midt i uka.

Google satser på å bli verdens OPAC for det brede publikum. Schibsteds Sesam satser på det lokale norske markedet. Men prinsippet er de samme.

Søkemarkedet

Bibliotekene har for lengst gitt opp kampen om det brede, allmennrettede gjenfinningsmarkedet. Store kommersielle aktører med reklamefinansierte portaler overtar. Vi tilbyr nisjesøk i bibliotekenes egne ressurser – og må ellers satse på en framtid som underleverandører til de store søkeplatformene.

Her tenker jeg på det brede publikum: gjenfinning som massemedium. I dette markedet tutler vi rundt – som spurver blant dansende traner.

Strategiske allianser

Skal bibliotekene utvikle selvstendige roller i søkemarkedet, må det skje innenfor spesialiserte områder som utdanning, forskning og lokalsamfunn. Her kan vi tilby kvaliteter som de store leverandørene neppe kan – eller gidder – å matche.

Men bibliotekene klarer ikke å utvikle bærekraftige tjenester uten å gå i tospann med brukermiljøene. Det betyr å utvikle strategiske allianser:

• med pedagogene i skoleverk og høyere utdanning,
• med forskerne ved institutter og kunnskapsbedrifter
• med aktivister, miljøbyggere og sosiale entreprenører i lokalsamfunnet

Skal bibliotekarene utnytte sin ekspertise i kunnskapsorganisering, må de samarbeide med folk som trenger kunnskaper det er verdt å organisere. Da må de også forlate det trygge og tradisjonelle biblioteket – og slå seg fram i andre faglige miljøer.

Neste bokstav

Jeg startet dette essayet med Alfa, Beta og Gamma – de tre første bokstavene i det greske alfabetet. Og svaret ligger, som seg hør og bør, i den fjerde bokstaven. Det gjelder rett og slett – å delta.

Ressurser

• Espen Andersen. The waning importance of categorization. Ubiquity, 16.-22. mai 2006. Legg merke til Espen – en ikke-bibliotekar som begynner å formulere bibliotekfeltets dagsorden.
• Lifting out the catalogue experience. Lorcan Dempsey's weblog, 14. mai 2006
• John Blyberg. 11 reasons why Library 2.0 exists and matters. 9. januar 2006
• – . More than just faith: radical trust. 21. mai 2006.
• Om Jenny Levine (2003): When she became technology coordinator at Grande Prairie Public Library District, in 1996, she created and maintained its web site. Thanks to her leadership, Grande Prairie became the first public library in Chicago's south suburbs to offer public Internet access. Kilde
• Om OCLC (2006). Founded in 1967, OCLC Online Computer Library Center is a nonprofit, membership, computer library service and research organization dedicated to the public purposes of furthering access to the world's information and reducing information costs. More than 53 thousand libraries in 96 countries and territories around the world use OCLC services to locate, acquire, catalog, lend and preserve library materials.