P 111/06: Bibliotekets tre ansikter: samling, sted og nett

Bibliotekets tre ansikter er samlingen, stedet og de nettbaserte tjenestene. Tidligere var de forenet. Nå beveger de seg i hver sin retning.

Et samfunn er en helhet. Skal vi forstå biblioteket, må vi forstå samfunnet biblioteket er en del av. Biblioteket er en sosial institusjon – og innkapslet i et nettverk av andre sosiale institusjoner. Biblioteket forutsetter skrift og bøker, forlag og trykkerier, forfattere, redaktører og lesere.

I 2.400 år – fra Athen og Alexandria til WWW og Google – var biblioteket en del av det litterære kretsløp. Bibliotekets tekster sirkulerte som fysiske dokumenter, på papyrus, pergament eller papir.

Systematisk organisering

Vi kan i og for seg bruke ordet "bibliotek" om enhver boksamling. Det har god mening å si at et dusin referansebøker utgjør et håndbibliotek. Men bibliotek som fagområde oppsto først da samlingene ble så store at de krevde systematisk organisering.

I bokrullenes tid var det lett å miste oversikten. En vanlig norsk bok tilsvarer ca. ti ruller. Selv en moderat norsk boksamling på et par hundre bøker ville krevd et par tusen ruller – og en velutdannet gresk slave med ordenssans.

Antikkens suverent største bibliotek, i Alexandria, hadde kanskje 700 tusen ruller – som i omfang tilsvarte 70 tusen bøker. I dag har Kongsvinger folkebibliotek en tilsvarende bokstamme. Europas lærde valfarter ikke til Kongsvinger av den grunn.

Bibliotekfagets kjerne – historisk og kulturelt – er knyttet til praktisk organisering av store dokumentsamlinger. Mange snakker om kunnskapsorganisering.

Den egentlige organiseringen av kunnskap er det spesialistene i de ulike fag og bransjer som står for. Da tenker jeg ikke bare på vitenskapens menn og kvinner, men også på utøverne, praktikerne og entusiastene. Fotballspillets formasjoner er ikke utviklet av sportsforskere. De nautiske fag kan ikke organiseres av landkrabber – selv om de er noen store naut …..

Bibliotekarenes særskilte domene er praktisk og teknisk – og ligger nærmere logistikken enn epistemologien. Selv liker jeg uttrykket "koding for gjenfinning".

Samlingen i sentrum

Fram til 1990-tallet var samlingen bibliotekets sentrum, både fysisk og intellektuelt. Bibliotekarer kunne nok bistå brukerne på mange finurlige måter – men deres særegne gave til verden var de sofistikerte systemene som gjorde samlingene søkbare. Bibliotekarene var samlingsforvaltere før de ble litteraturformidlere.

I en digital verden mister samlingsbegrepet sin konstituerende kraft. Det samlingsorienterte biblioteket vil være en del av vår virkelighet i lang tid framover. Men det er ikke lenger de fysiske samlingene som bestemmer bibliotekets dagsorden.

De litterære kretsløp tar digitale former – og går i symbiose med andre medier: bilde, lyd, video og interaktive multimedia. Bibliotekets nærmiljø bobler som en lavasjø.

Fra samling til bruker

Forholdet mellom bruker og bibliotek endrer karakter. Bibliotekets tradisjonelle posisjon er knyttet til ideen om samlingen som et skattkammer. Bibliotekarene delte villig vekk av sin overflod. Men skatten tilhørte biblioteket.

I dag er ikke skattene like mye verd. Både den fysiske og den virtuelle verden flommer over av tekstlige tilbud. Mer og mer blir gratis.

Bibliotekets forretningsmodell har vært: staten betaler. Googles modell er: annonsørene betaler. Men sluttbrukeren tenker bare på sin egen umiddelbare nytte. Biblioteket har blitt en kanal blant kanaler. Det store publikum ser ikke den store forskjellen mellom de snille, offentlige og de slemme, kommersielle gratistjenestene – og velger det som er greiest der og da.

Omstilling er nødvendig. Samlingens dominerende poisisjon blir overtatt av brukerne. Før år 2000 var det bibliotekene som styrte brukerne. Nå er det – i all hovedsak – brukerne som styrer oss. Det hjelper ikke å tilby verdens beste kvalitet hvis brukerne uteblir. Å ta til seg dette, dypt og inderlig, skjærer mange i hjertet. Det var så mye bedre før …

Stedet og nettet

Når biblioteket vender seg mot brukerne, åpner to veier seg. Den ene er knyttet til biblioteket som fysisk sted – den andre til biblioteket som virtuell tjeneste.

Biblioteket som sted er noe annet enn biblioteket som samling. Utlånsvirksomheten står ikke lenger i sentrum. Biblioteket blir en møteplass, et oppholdsrom, en læringsarena. Foredragsholderne på Putnamsenminaret trakk fram tankene om "det tredje sted" – det åpne, sosiale rommet som hverken krever ytelse eller forpliktende intimitet.

Biblioteket som sted betoner fortsatt det fysiske biblioteket: lokalene, bygningen, den geografiske plasseringen. Brukerne kommer til biblioteket – og møter staben ansikt til ansikt.

Bibliotekarenes store utfordring blir "å trekke kunder til huset". Konkurransen om folks fritid er beinhard. Bibliotekrommet og tilbudene må designes slik at brukerne kommer tilbake. Arkitektur, byplanlegging og kulturell entreprenørvirksomhet blir relevante disipliner.

Og aller viktigst : Betoningen av stedet må koples til en profilering av innholdet: hva er det biblioteket tilbyr som skiller seg fra parken, bokhandelen, kaffebaren og uterestauranten? Hvordan vil framtidas bibliotekar skille seg fra den gode barrista og den omsorgsfulle parktante?

Biblioteket som tjeneste er til stede der brukerne ferdes. Det gir andre utfordringer. Bibliotekarene må levere tjenester som brukerne etterspør i hverdagen, utenfor bibliotekrommet. Konkurransen om folks oppmerksomhet er også beinhard. Informasjonsatferd, informasjonsarkitektur og digital medieteori blir relevante fagområder.

Det er ikke noe mindre konkurranse i det virtuelle rommet. Vårt ærverdige yrke blir utfordret av nye sprelske profesjoner: informasjonsarkitekter og nettpedagoger, grafiske designere og dataingeniører, animatører og samfunnsinformatikere, webredaktører og bloggende journalister.

Jeg sier BØ!

En ny dagsorden

Vår nye dagsorden gir seg selv:

1. rasjonaliser logistikken – altså alle operasjoner som har med samlingene å gjøre: bestilling, katalogisering, klassifikasjon, merking, oppstilling, utlån og innlevering
2. utforsk de sosiale mulighetene som ligger i det fysiske bibliotekrommet
3. lag virtuelle tjenester som tilfredstiller brukernes behov – slik de selv opplever dem

Den største faren i overgangsfasen kommer fra politikere som bare vil rasjonalisere. Med moderne teknologi kan det rene utlånsbiblioteket bli en billig fornøyelse.

Den største muligheten kommer fra bibliotekfolk som satser på rommet og nettet. Veien videre er todelt: brukerne kommer til biblioteket – og biblioteket kommer til brukerne. Det store SPACE-prosjektet peker mot rommet. Alt som har med bibliotek 2.0 å gjøre, peker mot nettet.

Ressurser

1. Amazon, bibliotek og Google
2. Når sivilsamfunnet forvitrer
3. Tord Høivik (1994). Det åpne rommet: et essay om bibliotekfagets framtid. Norsk tidsskrift for bibliotekforskning, nr. 3-4, s. 96-116.
4. Se også Taiga forum provocative statements (mars 2006, PDF). Jeg har nevnt dette kvasse dokumentet før (2. april 2006), og nå har Tom Keays gjengitt det i HTML.