Plinius

fredag, september 8, 2006

P 157/06: Bibliotekar 2.0

Filed under: bibliotek 2.0, utdanning — Stikkord: — plinius @ 7:41 pm

Det danske Bibliotekarforbundet spør:

Hvilke kompetencer er nødvendige for at kunne leve op til brugernes stigende krav og for at tage «2.0»-teknologier i anvendelse i bibliotekerne?

Er dagens bibliotekarer faglig forberedt? Er profesjonen posisjonert? Er utdanningene ajour? Eller henger vi etter? Har vi sovet i timen?

Står konkurrentene og venter på startskuddet? Trenger vi helt nye ferdigheter? Helt nye begreper? En ny identitet – Bibliotekar 2.0?

Erfaringsbasert læring

Den unge og skjeggete Michael Stephens er den ene nøkkelpersonen i det amerikanske «Library 2.0-miljøet. Han sier dette om læring:

 

Experiential instruction, such as building a weblog, IMing with another student, messing around in the virtual sandbox of wiki pages, or engaging in group tagging exercises, not only can immerse learners in the tool, but these experiences also can get them thinking about applications in libraries, new services, and the impact they have on their individual lives.

Kilde: Michael Stephens. On the 2.0 Job Description (Part 2): LIS Students in a 2.0 World. ALA TechSource. 25. april 2006

Den andre nøkkelen er Jenny Levine alias The shifted librarian.

Norske eksempler
på bloggsentrert undervisning

  • Damgaard, Niels (Biblioteksentralen). SkoleBibLogg for VGS – en blogg for skolebiblioteksutvikling i den videregående skole i Norge.
  • Høivik, Tord (Høgskolen i Oslo). Statius. Undervisningsblogg for kurs i undersøkelsesmetoder (30 timer) høsten 2006.

 

Bibliotek 2.0

Jeg bruker gjerne Bibliotek 2.0 som en fellesbetegnelse for alle ideene, -debattene, -eksperimentene og -tjenestene som bygger på det som er nytt og viktig for bibliotekene i Web 2.0.

Bibliotek 2.0 forandrer samspillet mellom bibliotekene og deres brukere. Forandringene gjelder først og fremst de digitale tjenestene.

Katalogen er datasystemet som beskriver de samlingene eller ressursene bibliotekene organiserer og tilrettelegger. OPAC-en er katalogens grensesnitt mot brukeren. Begge må bli langt bedre tilpasset brukernes konkrete behov. Hvis ikke, går de andre steder.

ibliotek 2.0 gir brukerne en aktiv rolle som partnere og medspillere. De blir like mye produsenter som forbrukere av de ulike tjenestene som formidles gjennom biblioteket.

  • Markets are conversations, sier the Cluetrain manifesto.
    – Markets consist of human beings, not demographic sectors.Conversations among human beings sound human. They are conducted in a human voice.
  • The world is flat, sier Thomas Friedman.
    Det er boka også. Den journalistiske bestselgeren er rik på empiri og tynn på teori. Men budskapet kommer klart og tydelig fram. Hele den internasjonale arbeidsdeling er i støpeskjeen. – God oppsummering av boka ved Espen Andersen.

Begrepet Bibliotek 2.0 er avledet av Web 2.0, og springer ut av den samme «flate» tankegangen. Vi som er fascinert og inspirert av Web 2.0, ser for oss at nye, toveis, «horisontale» samtalene etter hvert vil utkonkurrere de vertikale systemene og de «ensrettede» informasjonsstrømmene (siloene).

Denne posten inneholder mine notater til et foredrag om bibliotekar – og bibliotek – 2.0. Det blir holdt i Kolding onsdag 13. og i København torsdag 14. september. Esben Fjord Nielsen og jeg deler ansvaret for et tre timers møteopplegg med Bibliotekarforbundet som arrangør. Teksten er tuftet på tidligere poster – men vesentlig oppdatert og utvidet. Esben starter – og konsentrerer seg om Web 2.0.

Stolthet og tvangstrøye

Jeg begynte å undervise i informasjonssøking rundt 1970 – og måtte lære mine studenter å beherske bibliotekarenes verktøy. De tradisjonelle bibliotekene var brukervennlige i sin væremåte – men brukerfiendtlige i sin materielle form. Ånden var villig, men Kjødet var skrøpelig.

Innholdet var gitt på forhånd. Studentene skulle bli miniutgaver av de ekte bibliotekarene – de som virkelig forsto seg på kataloger, indekser, abstractorganer, søketeknikker og oppslagsverk.

Og så kom Google …

Alle de store biblioteksystemene var bygd på bibliotekarenes premisser. Slik måtte det være – med den gamle teknologien. Kortkatalogen var fagets stolthet og dets tvangstrøye på samme tid.

Og så kom Amazon …

********************************

Å mestre overgangen

Teknologisk sett dreier bibliotek seg om koding for gjenfinning. Web 2.0 innebærer en revolusjon i bibliotekenes teknologiske basis. Det vi kaller Bibliotek 2.0 kan best forstås som en sosial tilpassing til en ny fase i nettets utvikling. Selve biblioteket som institusjon må finne et ståsted under nye ytre betingelser.

Web 2.0 stiller nye krav til bibliotekene. Bibliotek 2.0 stiller nye krav til bibliotekarene – og i og for seg til alle fagfolk som jobber i dette praksisfeltet. Men bibliotekarene har mer å miste. Deres profesjonelle identitet er dypt forankret i bibliotekenes teknologi og arbeidsformer.

Faget, profesjonen og institusjonen har begynt å bevege seg i hver sin retning. Men de befinner seg fortsatt i et skjebnefellesskap. Jeg er ikke bekymret for bibliotekarene som jobber utenfor bibliotekene. De har en god faglig bakgrunn for kunnskapssamfunnet – og vil følge hver sin bedrift og hver sin bransje inn i en ny og flatere verden:

Dorte Skjoldager … er 47 år og uddannet bibliotekar. … siden 2001 har hun været ansat som informationsarkitekt i Gentofte Kommune.

Hun har digital forvaltning helt inde på rygmarven og en sikker fornemmelse for, hvornår og hvorfor, bibliotekaren skal være en selvfølgelig del af de teams, der skal opbygge kommunernes nye datalandskaber.

Bodil Christensen. Arkitekten bag informationerne. Biblioteksskolenyt, våren 2006, s. 16-17.

Det er de etablerte bibliotekene som vil møte de store kravene til omstilling. Og det er i all hovedsak bibliotekarene som må sørge for at biblioteket som institusjon mestrer overgangen fra gamle til nye livsbetingelser.

********************************

Nettet som platform

Det ser ut til at den amerikanske bibliotekaren Michael Casey var den første som løftet fram begrepet bibliotek 2.0, på bloggen LibraryCrunch. Denne bloggen ble startet for ett år siden – i september 2005. Så ny er altså denne termen.

Casey antydet at bibliotekene – og spesielt folkebibliotekene – nå står ved et veiskille. Den økte datakraften – med bredbånd, trådløse forbindelser, raske prosessorer og nesten ubegrenset lagringskapasitet – gir grunnlag for en ny fase i nettets utvikling.

Høy båndbredde betyr kort «avstand» mellom lokale og sentrale datamaskiner. Brukerne begynner å oppleve nettet som en sammenhengende platform. Vi kan hente, bearbeide, dele og publisere informasjon uten å bry oss om hvordan det fysiske nettverket er organisert.

Når et verktøy fungerer som det skal, blir det usynlig. Vi ser ikke på brilleglassene, men gjennom dem. I stedet retter vi oppmerksomheten mot de aktivitetene og arbeidsoppgavene vi egentlig er opptatt av: lek og underholdning, prat og planlegging, studier og produksjon. Nettet blir en sosial arena. Det vi ser, er de andre.

I Heideggers språk er dette Zuhandensein

I dette tiåret er den raske utviklingen drevet – men ikke determinert – av teknologi. Det er datateknologien som holder innovasjonstakten oppe. Men teknologien tas i bruk, på mange ulike måter, av mennesker og institusjoner, av stater og sosiale nettverk. Nødvendighet og frihet går som vanlig hånd i hånd.

En strøm av nye og mer sosiale IKT-anvendelser er på vei inn. Brukerne blir selv produsenter og organiserer selv sine ressurser på nettet. Bibliotek 2.0 beskriver bibliotek som tar i bruk de nye verktøyene – og som tar til seg tankegangen bak.

Bibliotekene er sosio-materielle – eller sosio-tekniske – institusjoner. Verden er både sosial og materiell. Den består – kan vi si – av arkitektur og samtaler. Arkitekturen gir oss tak over hodet – og begrenser vår frihet – på samme tid.

Verktøyene er digitale, men tankegangen gjelder også de fysiske tjenestene. Bibliotek 2.0 er en bibliotekmodell som legger mindre vekt på hierarki og kontroll, og mer på nettverk, prosjekter og brukermedvirkning.

I dag snakker vi mye om informasjonsarkitektur. Også den er materiell, det vil si «treg», begrensende og styrende. Databasenes strukturer og grensesnittenes utforming bestemmer hva som er praktisk mulig å gjøre. Sartre bruker begrepet «det praktisk-trege handlingsfelt»: le champ pratico-inerte. Bibliotek 2.0 reduserer tregheten.

********************************

Folkebibliotekar 2.0

Den erfarne norske bibliotekaren Tyra Mannsverk har tatt en mastergrad i praktisk kunnskap ved Høgskolen i Bodø. Det hjalp henne å se bibliotekmiljøet fra utsiden:

  1. Bibliotekmiljøet er alt for innadvendt og sektororientert. Bibliotekarene går nok inn i det digitale feltet. Men de har fortsatt kortkatalogen og samlingene inne i hodet. Hun hadde sans for Jens Torhauges formulering: vi må gå – from collection to connection
  2. Skolen <i Oslo> har ikke tatt ansvar. Miljøet fører svært interne diskusjoner, og vi er lite tydelige utad.
  3. Hun hadde jobbet de siste fem årene hos Fylkesmannen i Finnmark – og sett hvordan sosionomene var blitt sendt ut av kontorene – for å møte brukerne på deres banehalvdel. Mens vi holder oss bak skrankene …
  4. Kilde: Hvilket marked utdanner vi til?. Reportasje fra bibliotekmøtet i Trondheim i mars 2006.

Arbeidsoppgaver i folkebibliotek:

  1. leseranbefalinger / recommending service
  2. høytlesning / read aloud
  3. gjenbruk av tekster / textual re-use
  4. opprette personlig bibliotek / personal library creation
  5. personlig og sosial annotering / personal and social annotation
  6. lenker til mange rike og gratis tilgjengelige kilder for artikler – som PubMed (fra National Library of Medicine) / linkages to rich, and often freely available pools of journal literature such as NLM’s PubMed
  7. Kilde: Peter Brantleys brev til Tim O’Reilly (sjef for O’Reilly publications) 8. desember 2005.

*************************************

Fagbibliotekar 2.0

Fagbibliotekene (sier Jerry D. Campbell):

  • tilbyr læringsarenaer på høyt nivå
  • leverer virtuelle referansetjenester
  • underviser i informasjonsferdigheter
  • velger ut faglige ressurser
  • forvalter ressurslisenser
  • samler inn og digitaliserer lagret materiale
  • produserer metadata – også helt nye typer
  • drifter digitale dokumentbaser (institutional repositories)

Alle disse tjenestene har en viss tilknytning til bibliotekets tradisjonelle oppgaver. Det er imidlertid ingen selvfølge at bibliotekene skal “eie” dem.

Ingar Lomheim, bibliotekdirektør ved NTNU i Trondheim, har nylig oppsummert sine krav til staben:

  1. Vi har god oversikt over de neste 5-10 årene. Vi må regne med mindre dokumentbehandling og registrering. Materialet vi får er stadig oftere ferdig kodet. Vi får mer sjølbetjente bibliotek – og ytterligere nedbemanning. Derfor må vi dreie pengebruken: mer til informasjon, mindre til lønn.
  2. Når vi ansetter, må vi være svært nøye med utlysningsteksten. Vi stiller store krav til fleksibilitet og personlig egnethet. De vi ansetter, kan ikke regne med å ha samme arbeidsområde om fem år. Vi legger stor vekt på intern kompetanseutvikling – og setter opp en ny plan for dette hver høst.
  3. Personalet må mestre biblioteket som læringsarena. Det innebærer tett og direkte brukerkontakt. De må ha høy informasjonskompetanse og evne å formidle slik kompetanse til andre.
  4. Vi må ut til brukerne – også utenfor bibliotekets vegger. Vi trenger markedsføring og merkevarebygging. Vi må tilby fagspesifikk opplæring. Vi har behov for kunnskap om publisering, formidling og opphavsrett. Administrasjon og ledelse blir stadig viktigere – for konkurrentene øker i antall og styrke.
  5. Kilde: Hvilket marked utdanner vi til?. Reportasje fra bibliotekmøtet i Trondheim i mars 2006.
  6. Tillegg: I Norge var det – høsten 2005 – bare ni prosent av befolkningen som hadde benyttet bibliotekets egne nettjenester utenfor folkebibliotekets lokaler siste år. Hele 87 prosent hadde aldri gjort det … (Buskoven 2006)

Perceptions of libraries. OCLC sier dette om de ca. fire hundre studentene som var med i utvalget:

  1. Studentene har høy bevissthet om bibliotekets elektroniske ressurser
  2. Studentene bruker fortsatt biblioteket. Men etter at de startet med nettet, bruker de det sjeldnere. Dessuten leser de mindre.
  3. I første søkefase brukte studentene i helt overveldende grad (89 prosent) generelle søkemaskiner. Bare to prosent startet på en bibliotekside.
  4. Nittitre prosent av de som brukte søkemaskiner var fornøyd eller godt fornøyd. De som hadde fått bibliotekarhjelp, var fornøyd i 84 prosent av tilfellene.
  5. Studentene liker å klare seg selv (54 prosent). Andelen som søker hjelp (46 prosent) ligger imidlertid høyere enn i utvalget som helhet (36 prosent)
  6. Femti prosent av studentene lærer om digitale informasjonskilder fra lærere, 36 prosent fra bibliotekenes nettsteder og 33 prosent fra bibliotekarer
  7. Etter å ha brukt bibliotekets nettstedm, var det bare 10 prosent sa at bibliotekets samlinger tilfredstilte deres behov.
  8. Kilde: Tom Keays. College Students’ Perceptions. Bloggpost 31. mai, 2006.

Arbeidsoppgaver i fagbibliote:

  1. forvaltning av bibliografiske henvisninger innenfor faglige fellesskap / distributed citation management services for professional and research communities
  2. automatisk oppdatering og vedlikehold av ontologier / automated ontology maintenance
  3. gjenfinning med kontekstbaserte krysshenvisninger på tvers av medietyper / contextual cross-media referrals in search retrievals
  4. databoring som støtter begrepskartlegging og dynamiske datasøk i forbindelse med forskningsprosjekter / data-mining to support dynamic research queries and concept mapping
  5. RSS-baserte varslings- og publiseringstjenester / notification and publication services based on technologies such as rss+extensions
  6. Kilde: Peter Brantleys brev til Tim O’Reilly på bloggen shimenawa 8. desember 2005.

***********************************

Profesjoner er prosjekter

Innholdet i bibliotekaryrket er ikke gitt en gang for alle. En bærekraftig utdanningsmodell for bibliotekarer må forankres i det som skjer på arbeidsmarkedet. Men også markedet må vurderes og tolkes.

Alle profesjonelle utdanninger – som bibliotekarer, lærere og journalister – må av og til stoppe opp og ta stilling til yrkets og fagets framtidige plass i arbeidsdelingen. Det finnes ingen fasit for hva en norsk bibliotekutdanning må være. Utdanninger er utkast, prosjekter og eksperimenter – rettet inn mot en sosial virkelighet vi aldri har full oversikt over.

Nå har vi beveget oss så pass langt inn i den nye digitale tekstøkonomien at en ny vurdering av situasjonen – for faget, utdanningen og profesjonen – presser seg på. Bibliotek 2.0 er en markering av det nye.

Bibliotekarene i tekstøkonomien

Skal framtidas bibliotekarer måle seg i kampen om de nye, spennende arbeidsplassene i tekstøkonomien, trenger de spesialiserte praktiske ferdigheter og solid teoretisk innsikt. Når bibliotekfagets kjerne – kunnskapsorganiseringen – blir digitalisert, må innholdet mestres på en annen måte og på et høyere nivå enn tidligere.

Den dype bibliotekaren profilerer seg som faglig spesialist, med hovedkompetanse innenfor digital kunnskapsorganisering. Hun konkurrerer med nettdesignere og dataingeniører om profilerte jobber i informasjonsarkitektur, dokumentsystemer, brukergrensesnitt og webdesign – i og utenfor biblioteket som institusjon. Hun har forutsetninger for å gjennomføre et krevende studium med avansert teori og kompliserte praktiske oppgaver. Hun lønnes deretter.

Den brede bibliotekaren er en allrounder, med mangesidig kunnskap i praktisk bibliotekvirksomhet. Han mangler ikke digitale ferdigheter, men overlater teknisk komplekse oppgaver i systemutvikling, databaseutforming, nettprogrammering og multimedia til spesialister med andre yrkestitler.

I forhold til de tunge informasjonssystemene opptrer han mer som avansert bruker enn som teoretiker, planlegger og designer. Til gjengjeld kan han en god del om ledelse og økonomi, om litteratur og pedagogikk, om bibliotekhistorie og samfunnsvitenskapelig metode. Han er høyst anvendbar i mange sammenhenger, men han er sjelden uunnværlig – og han lønnes deretter.

Retningslinjer for bibliotek 2.0

  1. Bibliotekene betjener ikke brukere, men nettbrukere. Vi må tilpasse oss nettbrukernes forventninger – og nettets stadige utvikling.
  2. Alle bibliotekarer bør utnytte nye, enkle samtaleverktøy – som blogger, wikier og RSS – for å kommunisere uhemmet med hverandre og med brukerne.
  3. Vi må bygge bedre, enklere, nyttigere og mer tilgjengelige grensesnitt
  4. Vi bør satse på lokal produksjon av innhold – med brukerne som medprodusenter.
  5. Vi må åpne våre datasystemer og dele våre data – med andre bibliotek, med alle verdens brukere og med programmerere som vil bruke dem på nye og overraskende måter
  6. Vi bør be våre leverandører hjelpe oss med alt dette – og finne våre egne løsninger hvis de ikke stiller opp.
  7. Kilde: fritt etter Michael Casey

*******************************************

Eksempler (blir dekket av Esben)

  1. LibraryThing. Kanonisk mash-up.
  2. Wikipedia (NO) og Britannica. Symbolsk kamp: selvkorrigerende nettverk utfordrer sentralstyrt hierarki.
  3. Google Scholar. Hvem truer det vitenskapelige kommunikasjonssystemet: Elsevier eller Google?
  4. Norske bibliotekblogger. Tallet ligger godt over tretti. Se også Bibfeeds – en hjemmesnekret nyhetstjeneste for skandinaviske bibliotekvenner.
  5. Google coop Google answers. Referansearbeid og samproduksjon. Spørrekasser og faglige samtaler.
  6. Sheila Webber and Stuart Boon: Information literacy weblog. Hver kvinne sin kanal. Hver mann sitt meldingsblad. Hvert par sitt publikum.

Ressurser

Danmark

Norge

Løpende: Alle poster på bloggen Enger 2.0 indeksert som Bibliotek 2.0. Alle poster på bloggen Plinius indeksert som Bibliotek 2.0.
Verden

VEDLEGG

I forhold til bibliotekarernes traditionelle jobs så er den største revolution for mig at se, at brugerne har fået egne søgemuligheder. Der er simpelthen sket en kraftig modning i, hvad man kan gøre selv. Alt efter temperament kan man så vælge at se det som et supplement eller en konkurrence til det, bibliotekarerne kan. Det er jo for så vidt en problemstilling, som alle undervisere dagligt konfronteres med. De studerende finder i stigende grad nye informationer selv, og de faglige autoriteter er under pres. … Det er et spørgsmål om at være reaktiv eller proaktiv, og det er ikke nok at være hjælpsom. Hvis arbejdsområdet ændrer sig, så skal der sættes fokus på kompetencerne, sådan er det jo for os alle sammen.

– Fra intervju med Kim Viborg Andersen, professor ved Institut for Informatik på Copenhagen Business School, Biblioteksskolenyt, våren 2006.

***

Borgerservice har ligesom bibliotekerne principielt alle borgere som målgruppe. I praksis er yderligere opdeling af målgruppen nødvendig for målrettet kommunikation. Både borgerservice og biblioteker har brug for viden om brugeradfærd og –behov samt
en vis ekspertise i brugerundersøgelser.

Især i forhold til integration af flygtninge og indvandrere er der fordele ved sammenlægning af borgerservice og biblioteker, …

Strategiske udviklings- og interesseområder
For borgerservice og biblioteker er det største udviklingspotentiale digitale selvbetjeningsløsninger, måske den største folkeoplysningsopgave i den offenlige sektor. …

n IT-organisering med fokus på udvikling af brugerrettede ydelser, eksempelvis info-kiosker og portal for selvbetjening med personaliseringsmuligheder har høj prioritet….
Fysisk placering af borgerserviceenheder
Fælles for borgerservice og biblioteker er, at de skal være fysisk tilgængelige. Visionen om borgerservice i Århus Kommune formulerer det sådan:

”Borgerservice engagerer sig i borgerens situation ved at sikre, at relevante brugergrupper har adgang til fysiske betjeningssteder i deres nærmiljø”.

Fysiske betjeningssteder i nærmiljøet er, hvad bibliotekerne med en relativ vidtforgrenet struktur hidtil har tilbudt gennem hovedbibliotek og 18 lokalbiblioteker.

Rolf Hapel. Borgerservice og Biblioteget i Århus. Biblioteksskolenyt, våren 2006. (Hapel er nå forvaltningschef for Borgerservice og Biblioteker.)

***
I Danmark har det private markedet hatt stor betydning i 15-20 år, og ca. halvparten av de nyutdannede bibliotekarene finner nå jobber i denne sektoren. I Norge ligger tallene trolig mye lavere. Men dersom etterspørselen etter nye bibliotekarer skal holdes oppe eller heves, er det trolig privat sektor som gir de beste mulighetene for reell vekst.

.. de privatansattes arbejdsfunktion synes at blive oplevet som integreret i virksomhedens hverdag. Dette gælder … også mere specifikt i forbindelsen med funktionens ”nærhed” til virksomhedens IT-udvikling.

I det private markedet er selvsagt konkurransen om de attraktive stillingene sterk. En solid faglig kompetanse er selvsagt. Moderne kunnskapsbedrifter legger også stor vekt på initiativ, egendynamikk og sosial tilpassing. Du må sette deg selv i bevegelse – samtidig som du spiller på lag med resten av organisasjonen.

Kilde: Lastet med kunnskap?. Plinius 20 juni 2005

2 kommentarer »

  1. […] Kort om web 2.0 […]

    Tilbakeping av P 181/06 « Plinius — fredag, oktober 6, 2006 @ 3:49 pm

  2. […] VEDLEGG Teksten nedenfor er klippet fra Plinius. Bibliotekar 2.0. […]

    Tilbakeping av P 75/07: Hvorfor folk ikke bruker biblioteket « Plinius — lørdag, mars 24, 2007 @ 9:01 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: