Plinius

torsdag, september 21, 2006

P 166/06: Arkivene i kunnskapsøkonomien

Filed under: arkiv — plinius @ 7:59 am

Nå i 2006, i den første fasen av kunnskapssamfunnet, blir ABM-institusjonene – arkiv, bibliotek og museer – preget av tre ulike selvforståelser. Noen fagfolk holder fast på en samlingsorientering; flertallet vektlegger rollen som formidlere; mens en liten, men voksende, gruppe definerer ABM-virksomhet som kunnskapsproduksjon.

ABM-arbeid kan altså begrepsfestes på tre måter: som forvaltning av samlinger, som formidling av kulturarv eller som foredling av tekster.

Skal ABM-institusjonene hevde seg i framtida, må de forholde seg til livsbetingelsene i kunnskapssamfunnet. Dette gjelder, som romerne sa, nolens volens: uansett om vi liker dem eller ikke.

Forvaltning og formidling består som oppgaver. Men jeg regner selv med at det er deres bidrag til produksjonen – av kunnskap, tekster og mening – som avgjør institusjonenes framtidige plass i den norske samfunnsformasjonen.

Forelesningsnotater for Tord Høivik. 22. september 2006. 1230-1515. Høgskolen i Oslo, P 48, Rom 469

I denne forelesningen, med islett av verksted og seminar, tar jeg utgangspunkt i en liten skjermtekst av riksarkivar John Herstad. Teksten beskriver Digitalarkivet – som jo er et imponerende norsk bidrag til digitale arkivtjenester. Nedenfor finner du:

  • A. Den løpende teksten
  • B. Hva er dette et eksempel på?: Teksten tatt setning for setning – med annoteringer som viser til generelle sider ved kunnskapsøkonomien:
  • C. Allmenne begreper: En bearbeidet versjon av annoteringene, i ny rekkefølge og med pekere til nettet:

A. Om digitalarkivet

Digitalarkivet er Arkivverkets kanal for å publisere digitalt arkivmateriale i bilete-, tekst- og databaseformat. Dette gjeld både elektronisk skapt materiale og materiale som er digitalisert frå original, mikrofilm eller frå tradisjonelle papirutgåver. Det digitale materialet vert tilrettelagt i Riksarkivet, statsarkiva og i eigne registreringseiningar. Noko vert også produsert i samarbeid med eksterne partnarar. Statsarkivaren i Bergen har drifts- og redaksjonsansvar for Digitalarkivet.

Digitalarkivet er også ope for andre institusjonar, organisasjonar og privatpersonar som ynskjer å publisere digitalt arkivmateriale over Internett. Desse kan leggje ut materialet sitt gjennom Digitalpensjonatet, der vi tilbyr gratis lagringsplass og visningsverkty for samarbeidspartnarar. Gjestene i Digitalpensjonatet har alle rettane til sitt eige materiale, og har samtidig ansvar for kvalitetssikring av innhaldet.

Digitalarkivet og Digitalpensjonatet byggjer på tanken om at arkivbrukarane er tente med at mest mogleg kjeldemateriale er samla på éin nettstad, og presentert med eitt felles søkjesystem og brukargrensesnitt.

For Riksarkivaren er det viktig at arkiva som informasjons- og dokumentasjonskjelder kjem ut til store brukargrupper. Digitalarkivet har vore i drift sidan 1998, og utviklinga har vist at tilbodet vert nytta svært mykje. Vårt siktemål er å videreutvikle og betre denne tenesta som eit stadig viktigare supplement til dei andre brukartilboda våre.

Riksarkivet 21. januar 2005

John Herstad Riksarkivar

Kilde: Om Digitalarkivet

B. Hva er dette et eksempel på?

  1. Digitalarkivet er Arkivverkets kanal for å publisere digitalt arkivmateriale i bilete-, tekst- og databaseformat. / Leverandør og bruker. Publiseringsperspektiv. Formidlingsperspektiv. Brukerperspektiv. Produsent og marked.
  2. Dette gjeld både elektronisk skapt materiale og materiale som er digitalisert frå original, mikrofilm eller frå tradisjonelle papirutgåver. / Fra Gutenberg til Google. Elektronisk skapt materiale («born digital»). Digitalisert materiale.
  3. Det digitale materialet vert tilrettelagt i Riksarkivet, statsarkiva og i eigne registreringseiningar. / Informasjonsarkitekturer. Samlinger. Dokumenter og metadata. Oppdage og levere. Gjenbruk.
  4. Noko vert også produsert i samarbeid med eksterne partnarar. / Samarbeid. For hvem (cui bono?). Sosiale rammer og tekniske løsninger. Produksjonssamarbeid.
  5. Statsarkivaren i Bergen har drifts- og redaksjonsansvar for Digitalarkivet./ Humanistisk informatikk: en Bergenstradisjon.
  6. Digitalarkivet er også ope for andre institusjonar, organisasjonar og privatpersonar som ynskjer å publisere digitalt arkivmateriale over Internett. / En norsk arkivportal
  7. Desse kan leggje ut materialet sitt gjennom Digitalpensjonatet, der vi tilbyr gratis lagringsplass og visningsverkty for samarbeidspartnarar. / Oppmerksomhetsøkonomien
  8. Gjestene i Digitalpensjonatet har alle rettane til sitt eige materiale, og har samtidig ansvar for kvalitetssikring av innhaldet. / Institutional repositories
  9. Digitalarkivet og Digitalpensjonatet byggjer på tanken om at arkivbrukarane er tente med at mest mogleg kjeldemateriale er samla på éin nettstad, og presentert med eitt felles søkjesystem og brukargrensesnitt. / Brukernes interesser
  10. For Riksarkivaren er det viktig at arkiva som informasjons- og dokumentasjonskjelder kjem ut til store brukargrupper. / Generiske og spesialiserte innganger til nettet
  11. Digitalarkivet har vore i drift sidan 1998, og utviklinga har vist at tilbodet vert nytta svært mykje. / Trafikktellinger. Kunnskapsbasert praksis.
  12. Vårt siktemål er å videreutvikle og betre denne tenesta som eit stadig viktigare supplement til dei andre brukartilboda våre. / Når blir supplementet hovedsaken?

C. Allmenne begreper

1. Fra Gutenberg til Google.

2. Humanistisk informatikk : en Bergenstradisjon.

  • Humanistisk informatikk er et fag i skjæringsfeltet mellom informasjonsteknologi og humaniora. Det handler om teknologiens bidrag til de humanistiske fagene, om humanistiske perspektiver på informasjonsteknologien, og om humanioras bidrag til utvikling av ny teknologi.

3. Når supplementet blir saken selv.

4. Den knappe faktoren er oppmerksomhet.

5. Brukernes interesser.

6. Trafikktellinger.

  • : – Sidan 1993 har det vore ein kraftig nedgang både i besøk og utlevering av arkivstykke. Det har vore 25 prosent nedgang i besøk og ei halvering i talet på utleverte arkivstykke. … I 2004 blei det registrert 27 624 lesesalbesøk ved dei norske statsarkiva. Dette er ein nedgang på 4 000 sidan 2003. Samstundes blei det utlevert 49 489 arkivstykke på lesesalbesøka, og det er ein liten oppgang i same perioden. Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo er det mest besøkte arkivet med 22 395 arkivstykke utleverte på til saman 9 107 besøk.
  • Kilde: SSB. 27 600 besøk hos arkiva.
  • Kunnskapsbasert praksis.

7. Forholdet mellom leverandør og bruker.

8. Brukerinteresser

  • Brukerrettede informasjonsarkitekturer.
  • Samlinger.
  • Dokumenter og metadata.
  • Oppdage og levere. Discover and deliver. D2D.
  • Gjenbruk. Gamle og nye kontekster. Lorcan Dempsey om Zotero. (21.9.06)

9. Spesialiserte og generiske innganger til nettet.

10. Institutional repositories

11. En norsk arkivportal?

12. Samarbeid.

Vedlegg

1. Digitalisering og tilgjengeliggjøring for kultur og læring

Prosjektet «Digitalisering og tilgjengeliggjøring for kultur og læring» samlet ABM-utvikling, utdanning.no, eStandard-prosjektet og Nasjonalbiblioteket om å utforske hvordan kultur- og utdanningssektoren kan samarbeide for å øke tilgjengeligheten av digitale læringsressurser.

Prosjektet var delt i to – en utredningsaktivitet som hadde som mål å samle og reflektere over det kunnskapsgrunnlag som sektorene bygger på, og en aktivitet som bygde en læringsressurs basert på Ibsens forfatterskap og fikk den prøvd ut i en videregående skole. Kilde

2. Arkiv og skole

For å bidra til økt satsing på formidling i arkivmiljøet, har ABM-utvikling tatt initiativ til et samarbeidsprosjekt om arkivformidling i skolene. Mål for prosjektet er blant annet

  • å utvikle, prøve ut og evaluere ulike undervisningsmodeller som kan benyttes i samarbeid mellom skoler og arkivinstitusjoner
  • å få til formidlingsfaglig utvikling knyttet til arkiver
  • å styrke formidlingskompetansen i arkivsektoren

… To grupper av arkivinstitusjoner er invitert til å delta i prosjektet. Den første gruppa startet arbeidet sitt i april 2004. Arbeidet skal evalueres og avsluttes på nyåret 2006. I denne gruppa deltok Riksarkivet, Oslo byarkiv, Fylkesarkivet for Vestfold, Statsarkivet i Stavanger og Arkiv i Nordland. Alle har utviklet konkrete tilbud, og flere hundre skolebarn har møtt arkivinstitusjonene gjennom prosjektet.

3. Fra studieplanen

Arkiv er eit naudsynt grunnlag for at eit moderne samfunn skal fungere. Privatpersonar, verksemder og organisasjonar skaper arkiv for å dokumentere handlingar, transaksjonar, rettar og plikter. Tilgang til arkiv er eit naudsynt vilkår for innsyn og demokratisk kontroll av styremaktene, og for einskildmenneskets rettstryggleik. Arkiv er også ein føresetnad for dokumentert kunnskap om fortida.

Arkiv er prosessbunden informasjon, skapt og forma i bestemte sosiale, forretningsmessige eller administrative samanhengar. Arkivdokumentet er unikt fordi det er spor etter ei spesifikk hending eller transaksjon, og det gir meining berre sett i samanheng med den opphavelege konteksten og andre dokument skapt i same prosessen.

Arkiv må dokumenterast på ein slik måte at både dokumenta og kontekstinformasjonen blir bevart, både for å sikre integritet og autentisitet og for å etablere gode attfinningsverktøy. Digitale arkiv representerer til dels nye utfordringar som må vurderast mot den meir generelle arkivteorien.
Arkiv som har gått ut av administrativ bruk kan framleis ha stor samfunnsmessig verdi. For offentlege organ gjeld det ei lovbestemt plikt til å overføre arkiv til offentlege arkivinstitusjonar, som forvaltar arkiva på vegne av samfunnet. Bevaring av arkiv skal sikre arkiva mot fysisk og logisk nedbryting.

Framvoksteren av elektroniske arkiv har gjort denne oppgåva særleg utfordrande. Dei digitale strategiane for bevaring går ut på å bevare arkivinformasjonen uavhengig av opphavleg programvare og informasjonsberar. Elektroniske arkivsystem i offentleg forvalting skal innehalde funksjonar som gjer dette mogeleg, slik som i NOARK-standarden.

Bevaring av arkiv har tradisjonelt vore basert på eit utval av arkivmaterialet. Slike bevarings- og kassasjonsvurderingar bør byggje på prinsipp som er teoretisk grunngjevne, og som tek omsyn til særlege problem innanfor digital langtidslagring. Kilde – med lenke til studieplan.

2 kommentarer »

  1. […] Fredag 22. september holder jeg en oversiktsforelesning (Arkivene i kunnskapssamfunnet) på det nye påbyggingsstudiet i digital arkivdanning – og termene er i grunnen like relevante for arkiv som for bibliotek. […]

    Tilbakeping av P 165/06: Digitale arkiver: nye termer « Plinius — torsdag, september 21, 2006 @ 8:35 am

  2. […] Plinius. Arkivene i kunnskapsøkonomien […]

    Tilbakeping av SK 10/07: Kulturens arvinger « Plinius — søndag, mars 11, 2007 @ 8:40 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: