P 170/06: Portal kombat

En portal er en inngang til verdensveven – et sted der folk starter når de skal surfe, kjøpe, søke, skrive, leke, samtale, eller hva det nå kan være. Det gir innflytelse å være en etterspurt portal. Derfor blir det ofte intens konkurranse mellom ulike portaler med samme målgruppe.

Portaleieren blir en slags usynlig dørvokter. I det folk passerer kan hun markedsføre sine produkter, kartlegge hva folk er opptatt av – og til og med påvirke deres tenkemåte – gjennom kategoriene de møter på portalens nettsted.

Det aller første forslaget til tiltak i den nye bibliotekutredningen (Strategidel, s. 21) gjelder en nasjonal abm-portal. Den skal

sørge for at befolkningen får tilgang til digitale innholdsressurser i arkiv, bibliotek og museer gjennom én felles inngang og muligheter til lokale innganger. … I tillegg skal det legges til rette for at metadata blir gjort tilgjengelig for søkemotorer som for eksempel Google og Sesam.

Her ligger det en indre spenning mellom det smale og det brede. Metadata bør selvsagt tilrettelegges for gjenbruk i eksterne portaler og nettbaserte tjenester – slik LibraryThing gjenbruker katalogdata fra en lang rekke bibliotek. Da fungerer metadata som et standardisert produkt – en stapelvare i motsetning til en merkevare.

Det brede publikum vil stor sett nøye seg med brede (generiske) portaler i sine informasjonssøk. De er forøvrig ofte kommersielle og reklamefinansierte.

En skreddersydd ABM-portal kan utvikle tjenester fagfolk vil ha glede av – men gratis er det ikke. Å bygge opp trafikk i større omgang vil også koste – se NRKs strategi på området. Her trengs entreprenørskap – med klare målsettinger og løpende dataovervåking. Spesifiser målgruppen, tjenesten, suksesskriteriene og driftskostnade.

I dag blir fortsatt de aller fleste portaler i kultur- og læringsmiljøene opprettet uten noen klar forretningsmodell. Stol ikke på din intuisjon. Erfaringene fra den fysiske verden er lite relevante på nettet, der alle kjemper om kundenes knappe oppmerksomhet. Nettet er verdens mest brukerstyrte medium. Hvis du ikke leverer nyttige eller spennende tjenester med et smil – på null tid, vil du miste trafikk fortere enn Bush mister troverdighet.

Gjennomsnittsbrukerne er ute på nettet omtrent en time hver dag, og besøker ca. femti sider på denne tida. Hvis vi regner med tre millioner norske brukere, tilsvarer dette ca. 150 millioner sidetreff pr. dag. De hopper og spretter som ping-pong baller. Kilde.

Når NRK tenker portaler …
I vår fikk tidligere nyhetsdirektør Anne Aasheim i oppdrag å øke nettrafikken på nrk.no:

– Oppdraget går kort og godt ut på å øke trafikken på nrk.no. I løpet av 2007 skal nrk.no være Norges tredje mest besøkte nettsted innenfor nyheter og aktualiteter. Vi skal skape et mer offensivt nrk.no gjennom å etablere og profilere noen sterke merkevareportaler, sier Aasheim. … Aasheim mener selv at nrk.no har utrolig mye bra innhold

– Jeg tror NRK må tenke helt nytt på nett, både når det gjelder innhold og organisering, sier Aasheim. Kilde

Hun har satt ned en portalgruppe og en organiseringsgruppe som skal finne ut hvilke portaler NRK skal ha, og hvordan organiseringen mellom kringkaster og nrk.no skal være.

– Målet er å organisere dette på en måte som er offensiv og operativ, og som gjør at nrk.no kjapt fanger opp ting som skjer slik at vi får en forside det svinger av.

Omtrent slik må det gjøres, tror jeg, dersom ABM-utviklings foreslåtte portaltiltak skal bli bærekraftig. Første skritt er å måle dagens trafikk – på standardiserte måter, slik f.eks. TNS Metrix gjør. Men det finnes kanskje billigere løsninger med akseptabel kvalitet? Hele ABM-sektoren har jo et akutt behov for trafikktellinger på nettet.

Repetisjon

Bibliotekene har for lengst gitt opp kampen om det brede, allmennrettede gjenfinningsmarkedet. Store kommersielle aktører med reklamefinansierte portaler overtar. Vi tilbyr nisjesøk i bibliotekenes egne ressurser – og må ellers satse på en framtid som underleverandører til de store søkeplatformene.

Her tenker jeg på det brede publikum: gjenfinning som massemedium. I dette markedet tutler vi rundt – som spurver blant dansende traner. Skal bibliotekene utvikle selvstendige roller i søkemarkedet, må det skje innenfor spesialiserte områder som utdanning, forskning og lokalsamfunn. Her kan vi tilby kvaliteter som de store leverandørene neppe kan – eller gidder – å matche. Men bibliotekene klarer ikke å utvikle bærekraftige tjenester uten å gå i tospann med brukermiljøene. Det betyr å utvikle strategiske allianser:

• med pedagogene i skoleverk og høyere utdanning,
• med forskerne ved institutter og kunnskapsbedrifter
• med aktivister, miljøbyggere og sosiale entreprenører i lokalsamfunnet

Skal bibliotekarene utnytte sin ekspertise i kunnskapsorganisering, må de samarbeide med folk som trenger kunnskaper det er verdt å organisere. Da må de også forlate det trygge og tradisjonelle biblioteket – og slå seg fram i andre faglige miljøer (Plinius 29.05.06)

Ressurser

• Bibliotekportaler

Vedlegg

Typisk søkeatferd hjemmefra så slik ut i august 2006, sier trafikkteller Nielsen (Kilde):

• Antall sider besøkt pr. måned: 1469 (inkluderer gjenbesøk)
• Antall sekunder brukt pr. side: 43
• Antall sider besøkt pr. sesjon: 44
• Antall sesjoner i måneden: 33
• Antall timer brukt på nettet pr. måned: 29 timer
• Antall domener besøkt pr. måned: 69