Plinius

lørdag, oktober 7, 2006

P 182/06: Skoleelever og kildekritikk

Filed under: barn, skole, utdanning — plinius @ 8:53 am

Denne artikkelen ( som opprinnelig ble lagt ut på nettet i februar 2002) bygde på et foredrag for lærere som ville hjelpe sine elever med å finne kvalitetssikret informasjon i forbindelse med oppgaver. Den trenger oppdatering, men jeg tror grunnprinsippet er det samme i dag som for noen år siden:

Elever kan og bør lære noe om varsomhet på nettet. Men kildekritikk i dypere forstand er for krevende for andre enn personer som behersker det aktuelle fagområdet.

Tilnærmingen er klinisk:

  • Først kartlegging av symptomene.
  • Deretter en diagnose – altså en analyse av årsakene til problemet.
  • Så kommer forslag til behandling – altså konkrete tiltak for å forbedre situasjonen
  • Til sist en liten prognose – hva kan vi vente oss i framtida? i starter altså med symptomene. Hvordan viser problemet seg?

Symptom

Det mange opplever er at elever som skal skrive oppgaver, ukritisk gjengir det første og beste de finner på internett. Dette er et problem fordi skolen har innført nye arbeidsformer. Det legges mindre vekt på et fast pensum og større vekt på selvstendig prosjektarbeid. Skolen har som målsetting at elevene skal produsere skriftlige arbeider som inneholder solid og godt underbygget informasjon.

Derfor vil elevene ofte stå overfor oppgaver de skal besvare eller løse ved hjelp av informasjon – enten alene eller sammen med andre elever. Noen oppgaver er utformet av lærerne. Andre ganger kan oppgaven være selvvalgt – selv om faglæreren normalt vil kreve å få godkjenne tema eller spørsmålsstilling. Når elever skal besvare en oppgave, ser arbeidsprosessen typisk slik ut:

  1. De må analysere oppgaven (hva er problemet?)
  2. De må søke etter relevant informasjon (opplysninger, kilder, tekster, dokumenter)
  3. De må vurdere informasjonen de har funnet
  4. De må benytte informasjonen for å skrive besvarelsen
  5. De må gi besvarelsen en tilfredsstillende form (sitater, referanser, litteraturlister)

Moen av oppgavene de skal håndtere er ganske greie. Andre er krevende. Nedenfor gjengir jeg noen spørsmål som elever har sendt inn til den digitale spørrekassen Spør biblioteket (2006: nå en del av Biblioteksvar):

  • Vi sitter helt fast og lurer på om det hele tatt fins noe nedskrevet om følgende: Walt Disneys tegneseriefigurer Snipp og Snapp.
  • Jeg skal skrive en liten oppgave på 100 ord om norrøn litteratur! Altså fakta, om hva det er osv.! Synes det er vanskelig å finne noe på Internett og i leksikon. Har du/dere noe som kan passe for meg?
  • For tiden har vi prosjektarbeid og jeg kan ikke finne ut noe om anakondaer. Det jeg lurer på er om en anakonda kan spise et menneske, og hvor stort mennesket evt. kan være.
  • Hva er forskjell mellom vær og klima? Hva kommer vinden av? Hvilke gasser er det i lufta? Plis send alt om vær, klima, vind, gasser osv.

For å besvare disse fire oppgavene vil elevene trenge kilder om atmosfæren, om norrøn litteratur, om herpetologi og om populærkultur. Kildene bør være solide, ikke for vanskelige å forstå, og fortrinnsvis foreligge på norsk.

Rask søking på internett vil gir mange treff på uttrykk som Snipp og Snapp, klima, anakonda og norrøn litteratur. Men treffene blir tilfeldige og vanskelige å vurdere.

De vil få mange treff om eventyr som slutter slik eventyr skal slutte – med snipp, snapp, snute. For å unngå eventyrene, bør de sette «Snipp og Snapp» i hermetegn. Men heller ikke da blir informasjonen fyldig. For å finne innholdsrike sider om de to skøyerne må elevene benytte sider på engelsk – og da må de først klarlegge at jordekornene (chipmunks) opprinnelig heter Chip `n Dale.

Hvis de bruker Kvasir for å finne stoff om norrøn litteratur, finner de noen norrøne tekster, men ikke de korte beskrivelsene de trenger (testet 14.02.02). Her vil søkemaskinen Google gi langt bedre resultat.

Og slik kan vi fortsette med oppgave etter oppgave. Det er altså ikke rart at elevene blir usikre. De vet å surfe, men de kan ikke søke. Og jeg tror det samme gjelder svært mange lærere.

Diagnose

Men hva slags problem er dette? I utgangspunktet dreier det seg om å sikre kvaliteten på informasjon fra skriftlige kilder. Vi kjenner problemet godt fra trykksakenes verden. Vi er vant til å vurdere aviser og blader, forfattere og forlag. Typografi og layout gir klare signaler om at Søndag! Søndag! har mindre faglig tyngde enn Aftenposten.

Men Internett er en ny teknologi og et nytt medium. Mediet setter oss i en ny og uvant situasjon. Vi er ikke fortrolig med kvalitetskodene – der det overhodet finnes noen koder. På internett må vi starte på nytt med problemstillingen: hvordan oppstår kvalitet i skrift? Dette er en ny situasjon for elever, lærere og foreldre.

Skolen har vært en del av en bok eller trykk -kultur som ikke bare har kontrollert mye av informasjonsflommen til elevene. Den har vært- og er- en kontrollinstans for hva som har verdi og status som kunnskap og hvilke ferdigheter elevene trenger å lære for å tilegne seg informasjon.

… Skolens funksjon har ikke i hovedsak vært å oppmuntre elever til å utforske, å lære og derigjennom forberede seg til endring, men heller vært å kontrollere og normere prosesser for personlig vekst og endring.

Sigmund Liberg. IKT og skolens framtid, Bedre skole 2000/2001

Kvalitetssikring av skriftlig informasjon har en teknologisk og en sosial side. Teknologien bestemmer hvordan kildene rent teknisk blir produsert. Den sosiale praksis (institusjonene) bestemmer hvordan kvalitetskravene blir ivaretatt.

Helt generelt kan vi altså si at kvalitet er knyttet til samspillet mellom teknologi og sosial praksis. For å forstå dagens problemer, trenger vi et langt blikk på historien. Når det gjelder kvalitet i skrift, kan vi regne med tre store historiske faser:

  • Fase 1. Før 1500. Kildene er håndskrevne. Alle skrivekyndige kan produsere nye kilder.
  • Fase 2. 1500-2000. Kildene er trykt. Bare forlag kan produsere nye kilder.
  • Fase 3. Etter 2000. Kildene er digitale. Alle skrivekyndige kan produsere nye kilder.

I arbeidet med håndskrifter dreier kvalitetssikring seg om systematisk sammenlikning av ulike versjoner av samme verk. Målet er å finne fram til den opprinnelige (autentiske) teksten. Denne ferdigheten er en del av klassisk filologi. Deretter blir tekstenes innhold sammenholdt og vurdert. Denne ferdigheten er en del av historifagets metodikk.

I arbeidet med trykte kilder dreier kvalitetssikring seg om å vurdere produsentene, det vil si forfattere, forlag og utgivere. Tekster fra seriøse produsenter blir akseptert som fullverdig informasjon. Kvalitetssikringen av innholdet foregår hos utgiverne. Dette er tilnærmingen Universitets- og høgskolerådet bruker for å vurdere faglige tidsskrifter.

UHR posisjonerer seg forøvrig som «ein sentral premissleverandør til Storting og Regjering og ein viktig utdannings- og forskingspolitisk aktør.» Gjennom UHR B – altså Bibliotekutvalget i UHR – bidrar studiebibliotekene til denne prosessen.

I arbeidet med digitale kilder dreier kvalitetssikring seg også om å vurdere produsentene. Tekster fra seriøse produsenter blir akseptert som fullverdig informasjon. Problemet er at verdensveven er gjennomført demokratisk: den tillater alle skrivekyndige å opptre som produsenter.

Behandlingstiltak

Dersom denne diagnosen er korrekt, blir behandlingen enkel: Elevene bør settes i stand til å finne kvalitetssikrede kilder. Slike kilder kan de skaffe seg på tre måter:

  1. Ved å bruke et bibliotek.
  2. Ved å søke i kvalitetssikrede innganger til veven (emnekataloger, vevportaler).
  3. Ved å velge vevsteder av høy kvalitet når de søker på egen hånd.

Det nærmeste biblioteket er skolebiblioteket. Hvis dette biblioteket har gode samlinger og kan gi god veiledning, er problemet kanskje løst? Hvis skolebiblioteket mangler ressurser til å ta seg av elevene, må de gå videre. Det neste biblioteket er folkebiblioteket. Hvis dette biblioteket har gode samlinger og kan gi god veiledning, er problemet kanskje løst?

Men dette er ikke en oppgave som kan pålegges folkebiblioteket. Det er skolen som har ansvar for å skaffe de nødvendige læringsressursene til veie. Mange folkebibliotek kan tenke seg å samarbeide med skolene om denne oppgaven. Men de kan vanskelig ta på seg en slik oppgave uten kompensasjon.

Hvis folkebiblioteket mangler ressurser til å ta seg av elevene, må de gå videre. Det tredje «biblioteket» er den nasjonale spørrekassen Biblioteksvar, som koordineres av Deichmanske bibliotek. Her kan elevene spørre og få svar på e-post. Denne digitale referansetjenesten gir rask og god veiledning. På hverdager kommer svarene normalt i løpet av 24 timer.

Spørsmålene som kommer inn, illustrerer hva slags informasjon skoleelever er på jakt etter. Bare unntaksvis spør de om konkrete fakta (hva heter Snipp og Snapp på engelsk?). Elevene har valgt eller blitt tildelt en oppgave om et bestemt emne, og det gjelder å få en viss oversikt over dette emnet.

Emnene er velkjente, spesielt når det dreier seg om yngre elever. De kan få i oppgave å skrive

  • om sin egen bydel: kriminalitet på Ellingsrud
  • om samisk kultur: temming av rein, joik
  • om religiøse og politiske institusjoner: konfirmasjon, monarki
  • om norske kunstnere og litterater: Bokken Lasson, Jan Kjærstad
  • om populære emner fra verdenshistorien: Boerkrigen, Tut-Ankh-Amon og den mystiske forbannelse som er knyttet til hans grav

Elever som er på jakt etter denne typen faglig informasjon, bør først og fremst lære å benytte samlinger av utvalgte vevressurser. Slike samlinger blir laget av mange fagmiljøer, av mange bibliotek og av enkelte andre institusjoner, som forlag og aviser.

Prinsippet er det samme som i den trykte verden: vi må stole på det som fagfolk har valgt ut. Vi kan ikke selv vurdere om alle opplysninger om Chip `Dale, Snorre, kvelerslanger og atmosfærens sammensetning er korrekte. Men vi kan holde oss til kilder som fagfolk har satt et kvalitetsstempel på.

Jeg er fullt klar over at fagfolkene kan ta feil. Men vanligvis har de rett. Og når de krangler, kan ikke elevene opptre som dommere. Elever i grunnskolen trenger altså «kontrollerte» vevressurser som er skrevet på norsk (eller dansk?) – og som ikke er for faglig krevende.

Framtida: sju fete år?

Internett startet som et tekstmedium. WWW ble raskt et medium for både tekst og bilder (grafikk). Nå er lyd og levende bilder på vei inn. Men WWW er mer enn et multimedium. Alle gamle medier konvergerer til WWW. WWW er både et massemedium og et medium for toveis kommunikasjon. WWW er et metamedium, som Espen Aarseth sier.

Når det gjelder tekst, har kvalitetssikringen kommet langt – for den som vet å søke. Når det gjelder bilder, lyd og video, er gjenfinningssystemene og kvalitetsmekanismene i rask utvikling.

I løpet av de neste 3-4 årene vil mye forandre seg. Jeg tar det for gitt at infrastrukturen, innholdsproduksjonen og inngangsportalene vil komme på plass. Det betyr for det første at alle vil ha terminaler, alle vil ha bredbånd og alle vil ha adgang til mobile løsninger. Med «alle» mener jeg praktisk talt alle. I dag, høsten 2006, har femti prosent av norske familier bredbånd.

Det åpne norske kunnskapsnettverket bør være i full drift. Basen – eller basene – vil omfatte kvalitetssikrede ressurser som

  • et nasjonalt leksikon (Wikipedia pluss)
  • en norsk kartportal
  • den nasjonale statistikken (er allerede kommet svært langt)
  • nyhetsmeldinger og nyhetsarkiver
  • alle norske tidsskrifter i digital form
  • de mest etterspurte historiske kildene fra og om Norge.

Tilrettelagte digitale læringsressurser vil dekke vesentlige deler av lærestoffet i skoleverket og høyere utdanning. Omfattende læringsarkiver vil gi adgang til kvalitetssikrede presentasjoner av fagstoff på norsk, kombinert med utvalgte og tilrettelagte originalkilder.

Inngangsportalene vil ha tre store brukergrupper: elever og lærere i skolen, studenter og lærere i høyere utdanning og folk flest på fritida. Selve vevmediet er tilgjengelig overalt og for alle. Dette bidrar til sentralisering av noen oppgaver og til desentralisering av andre.

Elever og studenter vil – som en selvfølge – ha gratis adgang til alt dette. Helst bør alle ressursene være fritt tilgjengelig. Det vil være (tror jeg selv) både kulturelt riktig og samfunnsøkonomisk lønnsomt.

De tre viktigste brukergruppene ser ut til å være:

  • skoleverket – åtte hundre tusen elever og mer enn seksti tusen lærere
  • høyere utdanning – med et par hundre tusen studenter (inkludert EVU) og tolv tusen lærere
  • det brede publikum – med alt som kan krype og gå …

Brukergruppene definerer tre ulike markeder, selv om de også har en del overlappende interesser. Konkurransen om vevinnganger for det brede publikum vil fortsette. Her er nyheter, underholdning og varierte tjenester viktigere enn lenker til kvalitetssikrede ressurser.

Når det gjelder kataloger (tenkte jeg i 2002) vil nok folkebibliotekene lage en stor, kvalitetssikret emnekatalog for alle sine brukergrupper – på linje med Folkebibliotekernes netguide i Danmark. Nasjonalbiblioteket og Deichmanske bibliotek er vel de mest aktuelle operatørene. BIBSYS i Trondheim satser på å ivareta de akademiske behovene.

Googles frammarsj – med Sesam som norsk utfordrer – forandrer dette bildet. De brede emneportalene taper i konkurransen med de reklamefinansierte kommersielle portalene på den ene siden, og med de fokuserte faglige portalene (helse, reise, barn, litteratur, osv.) på den andre.

På skolemarkedet tror jeg det etter hvert vil etablere seg en enkelt, dominerende tjeneste – med underavdelinger basert på alder og skolefag. Norge er ikke større enn en gjennomsnittlig amerikansk delstat, og det er neppe rom for konkurrerende generelle skoleportaler. På dette feltet er det foreløpig flere aktører på banen:

  • de skolebaserte, med statlig forankring i Undervisnings- og forskningsdepartementet
  • de bibliotekbaserte, med statlig forankring i ABM-utvikling og Kulturdepartementet
  • de markedsbaserte – med forankring i de store forlagene og (kanskje) nye pedagogiske aktører

I årene etter 2002 har behovet for samarbeid mellom portalutviklere blitt åpenbart. Læringsmiljøene har fått paraplyen SANU. Skolen, Nasjonalbiblioteket opg ABM-utvikling har gjort viktige erfaringer gjennom Tilgjengelig-prosjektet. ABM-utvikling skal delta i SANU-samarbeidet – og ønsker samtidig å utvikle en egen ABM-portal. Arbeids- og koordineringsoppgavene hoper seg opp.

Den største endringen siden 2002 er imidlertid brukernes økte makt. Det gjelder også skolen, lærerne og elevene. De som i dag går på skolen, er vokst opp med nettet. De nye «horisontale» nettjenestene – altså Web 2.0 – forandrer de grunnleggende betingelsene for informasjonssøking og vurdering av kilder.

Web 1.0 var en migrasjon av etablerte arbeidsformer fra papir til nett. Web 2.0 transformerer arbeidsformene. Hvordan bibliotekene skal plassere seg i forhold til brukerne – og til de andre som leverer tjenester til brukerne – står åpent. Jeg tror portalstrategien trenger en revurdering. Det som var gyldig for fem år siden, er mindre gyldig i dag. Da trenger vi i hvert fall data om faktisk bruk – over tid.

Ressurser

  1. Prosjektrelatert brukeropplæring. Deichmanske bibliotek
  2. skrivOpgave.dk. Dansk læringsportal
  3. Frida. Katalog over forskningsresultater (publikasjoner og annen formidling)
  4. Biblioteksvar. Spørrekasse for folk flest.
  5. Spørg Olivia . Dansk spørrekasse for barn og ungdom
  6. Eirik Newth (2004). Spørgejørgen. Om portaler for barn.
  7. Hellen Niegaard (2004). Netbibliotekerne og online biblioteksservice til borgerne, Danmarks biblioteker, nr. 6
  8. Bibliotekportaler. Plinius
  9. Portal kombat. Plinius

2 kommentarer »

  1. […] Skoleelever og kildekritikk […]

    Tilbakeping av P 181/06: Finn svaret - der du er! « Plinius — lørdag, oktober 7, 2006 @ 9:42 am

  2. Fin artikkel med mye nyttig informasjon og noen interessante betraktninger. Likte særlig eksemplene på hva elever spør om. Dessuten var linken til Prosjektrelatert brukeropplæring fin.

    Kommentar av Arne Midtlund — mandag, oktober 9, 2006 @ 7:54 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: