Plinius

tirsdag, november 21, 2006

P 205/06: Når brukerne slår i bordet

Filed under: design, utdanning — plinius @ 7:56 am

Anders Ericson og Helge Høivik bekrefter mine blandede erfaringer med utdanning.no. En misfornøyd bruker er et unntak. To er et problem. Tre er en katastrofe.

Jeg tror våre felles opplevelser peker på noe viktig: de nasjonale utdanningsaktørene har ennå ikke forstått hvilken verden de lever i. Livet er en dans – der trommene dunker langt heftigere enn før.

Departementet, direktoratet og alle de andre snubler i vei med de beste hensikter. De er vant til å være i monopolstilling – og tror at brukerne er like langmodige som før Google, Flickr, Wikipedia, YouTube, WordPress, Sesam og trådløse bredbåndforbindelser skjemte oss bort med instant documentation.

Raske rytmer

Men jeg har for lengst vent meg til vevens raske rytme. Hvis jeg får valget mellom en godt organisert privat tjeneste som tar meg raskt til målet – og en dårlig organisert offentlig tjeneste som søler bort min dyrbare tid, er jeg da nødt til å vasse rundt i den offentlige myra?

Fordi det er politisk korrekt? Fordi staten betaler? Mens Google tjener penger på annonser som popper opp i høyre hjørne?

Den store utdanningssektoren har hittil ikke klart å stable brukervennlig gjenfinning på beina for skolens elever. Årsaken er åpenbar: organisasjonene trekker i alle retninger. De kjører hvert sitt sololøp – og har ikke tatt til seg de mest elementære prinsippene for markedsanalyse, prosjektstyring og informasjonsdesign.

Rå politisk makt

Dette er ikke et teknisk problem. Det er et styringsproblem. Det løses ikke ved snill og forsiktig koordinering av selvbevisste aktører i kamp om posisjoner. Det løses med en kombinasjon av kunnskapsrike strateger, en passe mengde penger og en solid dose rå politisk makt.

SANU skal iverksette tiltak for … samordning av innhold og samordning av tekniske løsninger, heter det i mandatet. – Et overordnet prinsipp for alle tiltak skal være økt brukerorientering.

Men SANU har ikke publisert en eneste nyhet siden 4. april. Gresset gror – og brukerne søker andre beitemarker.

Hvis dette er riktig, berører det også bibliotekene. Vi ønsker jo å tilby gode gjenfinningstjenester for alle befolkningsgrupper. Da må vi utforme tjenester som tåler å skaleres opp. Hvis vi sammenlikner antall brukere med den befolkningen vi ønsker å nå, så er Biblioteksvar og Detektor fortsatt små tjenester.

Biblioteksvar vil ikke tåle en tidobling av antall spørsmål. Lettannoterte lenkesamlinger som Detektor var nyvinninger for noen år siden, men de blir utilstrekkelige når de digitale læringsformene blir mer profesjonelle.

I mange læringssituasjoner er den åpne veven alt for komplisert – en herlig lapskaus av medier, sjangre, målgrupper og nivåer. Elever og lærere har som oftest behov for langt mer tilrettelagte informasjonsomgivelser. Vi trenger vertikale snitt i veven.

Lokal kunnskapsorganisering

Jeg tror mer på lokal organisering av kunnskap. Wikipedia danner et slikt kontrollert univers – for den leksikalske kunnskapen.

De nye faglige ressursentrene har jeg også tro på. Selv om de ligger under Utdanningsdirektoratet, tror jeg det er lettere å etablere god arkitektur innenfor mer homogene fagmiljøer. Det finnes mange gode eksempler på det i staten: Brønnøysundregistrene, Statens lånekasse, Skattedirektoratet, Database for høyere utdanning.

Nasjonale fagsentre

Her er i alle fall sentrene – med beskrivelser hentet fra nettet

  1. Lesesenteret. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking
    (Lesesenteret) er et ressurssenter for lesing og leseopplæring og et
    spesialpedagogisk kompetansesenter for lese- og skrivevansker. Senteret er en del av Universitetet i Stavanger.
  2. Matematikksenteret. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen har somhovedoppgave å lede og koordinere utvikling av nye og bedre arbeidsmåter og læringsstrategier i matematikkopplæringen i barnehage, grunnskole, videregåendeskole, voksenopplæring og lærerutdanning i Norge. Senteret ligger under NTNU.
  3. NAFO. Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring bidrar til
    kompetanseutvikling i barnehager, skoler, universiteter, høgskoler og
    voksenopplæringssentra. NAFO arbeider med å styrke kompetansen i forhold til opplæring av minoritetsspråklige barn, elever/deltakere og studenter på alle nivåer, og bidrar til å utvikle inkluderende flerkulturelle læringsfellesskap. Senteret ligger under Høyskolen i Oslo. <Offisielt heter vi Høgskolen>.
  4. Naturfagsenteret. Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen
    (Naturfagsenteret) ble etablert våren 2003 ved Universitetet i Oslo. Senteret skal være et nasjonalt ressurssenter for barnehage, grunnskole, videregående skole, voksenopplæring og lærerutdanning. Hovedoppgaven er å styrke kompetansen i og motivasjon for naturfag hos elever og lærere.
  5. Nynorsksenteret. Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa skal vere eit
    nasjonalt ressurssenter for nynorsk i grunnopplæringa. Senteret skal ha som
    hovudoppgåve å leie og koordinere arbeidet med nynorsk i opplæringa,
    arbeidsmåtar og vurderingsformer. Senteret ligg under Høgskulen i Volda.
  6. ITU. Senter for IT i utdanningen skal initiere og stimulere til innovasjon
    i faglig og pedagogisk bruk av IKT i læring og utdanning – i grunnopplæringen og lærerutdanningen. ITU ligger under Universitetet i Oslo.
  7. Fremmedspråksenteret. Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen skal være et nasjonalt ressurssenter for fremmedspråk i grunnopplæringen og arbeide for at fremmedspråkopplæringen får høy kvalitet, blir tilpasset alle elever og gis et praktisk og variert innhold. Senteret ligger under Høyskolen i Østfold i Halden. <Dvs. Høgskolen>.

Hvis disse sentrene kunne samarbeide med bibliotekmiljøene om nettets kunnskapsorganisering, slik at brukerne faktisk fant det de lette etter, raskt, greit og tilpasset norske forhold – da ville vi – i denne nisjen – være en reell konkurrent til Google.

Ressurser

Legg igjen en kommentar »

Ingen kommentarer så langt.

RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: