Plinius

tirsdag, november 28, 2006

P 208/06: Provokasjoner fra USA

Filed under: bibliotek 2.0 — plinius @ 8:57 am

Innen fem år, sier Taiga Forum – som ble startet av en gruppe ledende amerikanske bibliotekarer våren 2006:

1. Vil bibliotekenes tradisjonelle organisasjonsform ikke lenger fungere. Dagens referanse- og katalogbibliotekarer vil forsvinne. Tekniske og publikumsrettede tjenester vil danne en felles veiledningstjeneste. Undervisningsteknologi og publikumstjenester vil også smelte sammen – hvis de da ikke forsvinner.

2. Bibliotekene vil ha kuttet samlingenes areal (footprint) med minst femti prosent. Støttefunksjonene vil oppleve tilsvarende reduksjoner

3. De fleste referansespørsmål vil bli besvart gjennom Google Answer eller tilsvarende tjenester. Biblioteket vil ikke lenger ha egne referanseskranker eller -kontorer. De som betjener publikum vil befinne seg utenfor det fysiske biblioteket. Metasøk vil gjøre referansebibliotekarer overflødige.

[TH: Jeg vil heller si: brukerne vil selv finne svar på de aller fleste spørsmål gjennom en kombinasjon av Google og spesialiserte portaler som Statistisk sentralbyrå – for statistikk, Wikipedia – for leksikalske opplysninger og IMDB – for film. Hvis vi skynder oss med utbyggingen, vil de også bruke Den Store Norske Bokportalen for informasjon om bøker og forfattere.]

4. Alle informasjonssøk vil starte hos Google. Det gjelder også søking etter bibliotekressurser. Alle former for innhold vil forlate sine opprinnelige beholdere (papirdokumentet, fotografiet, databasen, undervisningsopplegget, kartsystemet) og bli tilgjengelige på det åpne nettet. Dette vil revolusjonere muligheten til å oppdage ressurser.

5. Svært mange bibliotek vil ikke lenger ha lokale OPACer. Både katalogdata og samlingene vil bli konsolidert. Vi får felleskataloger (som WorldCat) og kataloger som er integrert i generelle søkleverktøy. Rettighetsforvaltning blir en del av utlånssystemet. Søking blir ivaretatt av eksterne aktører.

6. Bibliotekenes separate nettsteder (siloene, monolittene) vil forsvinne. Bibliotekdata pushes ut til populære portaler og direkte til brukerne.

7. I høyere utdanning vil dataavdelinger og bibliotek smelte sammen. Biblioteket kan spille en viktig rolle i de integrerte støttetjenestene for undervisning og forskning. Organisasjonen må imidlertid flytte penger og personell bort fra tradisjonelle oppgaver, slik at de kan ta seg av databanker, arbeidsflyt og spesialiserte lærings- og forskningsressurser.

8. Bibliotekaren i dagens tapning vil forsvinne. De nyansatte kan like gjerne være informatikere, pedagoger eller bedriftsøkonomer. Hele staben vil trenge data- og internettkompetanse på nivå med dagens spesialister. Den raske tekniske utviklingen vil føre til omfattende tidligpensjonering: personalets gjennomsnittsalder vil synke til 28 år.

[TH: Så raskt går det neppe – spesielt i det mer stabile Norge. Men kravet til mastergrad i biblioteksfag – eller andre fag – bør bli utbredt. Forøvrig vil mange nyutdannede bibliotekarer få jobb innenfor informasjonssektoren – men utenfor bibliotekene. De vil fortsatt produsere tjenester av samme type som bibliotekene – men i en annen setting].

9. Forlagsbransjen vil ha endret seg dramatisk. Mange små forlag vil forsvinne. Tidsskriftagenter og bokhandlere vil utvikle nye forretningsmodeller. Formidling av fagtidsskrifter og -bøker utenfor STM-feltet [science, technology, medicine] vil ikke lenger være kommersielt lønnsomt.

10. E-bøker og e-boklesere vil slå igjennom for fullt. Nye standarder vil (på magisk vis) gjøre dette mulig. Mobiltelefonene utvikler seg til dataterminaler. Bibliotekene må utvikle tjenester for slike kanaler.

11. Enkel aggregering av ressurser (f.eks. trefflister) vil ikke være nok. De må skreddersys for ulike grupper og leveres i brukernes arbeidsmiljø («in the context of application»). Oppmerksomheten flyttes fra databaser og nettsteder til brukerrnes arbeids- og oppgaveflyt.

12. Mye av bibliotekets etterspørsel vil komme fra «intermediære miljøer». Dette er digitale miljøer der brukerne utvikler sine digitale identiteter og organiserer sine egne arbeidsprosesser: blogger, læringssystemer (Fronter, It’s learning), RSS aggregatorer (Bibfeeds, Bloglines, Technorati), flickr, YouTube, GoogleEarth, my yahoo, underskog, osv.).

13. Bibliotekene vil samarbeide om å forvalte viktige deler av samfunnets kulturarv, forskningsdata, historiske kilder og arkiver (curation). De vil bevege seg fra et konglomerat av små, ad hoc-pregede prosjekter til brede, omforente samarbeidsstrategier.

14. Bibliotekene vil, som en selvfølge, sørge for bredt anlagt støtte til forskningsmiljøet. Det å ivareta lokale forsknings- og publikasjonsarkiv vil være en av flere oppgaver knyttet til forskning og forskningsadministrasjon.

15. Bibliotekmiljøet vil innse at dagens fragmenterte strukturer svekker sektorens posisjon og muligheter. De sentrale aktørene vil samle seg rundt noen få strategiske initiativer og organisasjoner. Lokale suksesser er i økende grad avhengig av gjennomtenkte og effektive sentrale løsninger.

****

Denne teksten er en oversatt og delvis bearbeidet versjon av Taiga Forum Provocative Statements, som ble publisert 10. mars 2006. Forumet inviterer selv til gjenbruk: Distribution and use of the Statements, with or without modification, are permitted provided that modest attribution is given to the Forum.

Advertisements

6 kommentarer »

  1. Ser ut som om de har klart å fange opp mange tendenser, men noe av det blir for drøyt til å kunne la seg realisere innen 5 år. At små forlag vil forsvinne/minke er tvilsomt. Kanskje også litt overdrevet det at samlingenes arealer vil kuttes med 50%, men vi ser vel tendenser her allerede. Pushing av bibliotekdata er i hvert fall en ting som bør satses på. Sjøl i dag har vi jo teknologi til å gjøre det mer effektivt.

    Kommentar av Vegard Chapman — tirsdag, november 28, 2006 @ 7:02 pm

  2. Her er en spådom fra 1973:

    I 1990 får vi en maskin som kan utvikle en annen maskin som kan utvikle medisiner som gjør at mennesker lever 20 år lengre.
    Christopher Evans i Dagbladet, 3.november 1973.

    Her er to fra 1979:

    … In sum, the 1980s will see the book as we know it, and as our ancestors created and cherished it, begin a slow but steady slide into oblivion. … s

    .. The read-out terminals of the late ’80s will be about the size of the average book today, and, of course, you will need only one of them. …
    Christopher Evans. The mighty micro. – London, 1979

    og til slutt en fra 1998:

    IT-forskere tror at man i en ikke altfor fjern fremtid vil ha klart å frembringe datamaskiner eller «roboter» som vil være i stand til å reprodusere seg og til og med utvikle maskiner som er enda mer «intelligente» enn opphavet.
    Robotene overtar for mennesker? VG, 7.april 1998.

    Kommentar av Knut Hegna — onsdag, november 29, 2006 @ 10:11 am

  3. Eric Scmidth skriv i The Economist si utgåve av «The World in 2007» dette:

    «Trend is not destiny, of course. But as a no-nonsense sports writer once wrote during the depth of America’s Depression, “The race is not always to the swift nor the battle to the strong—but that’s the way to bet.” »
    http://www.economist.com/theworldin/business/displayStory.cfm?story_id=8133511&d=2007

    Ein viktig skilnad frå tidlegare tiders microfilm er at med open kjeldekode/standardar/access så kan ein snart få med seg sine data saumlaust gjennom heile livet uansett utstyr/institusjon/geografi/økonomisk livssituasjon, samt dele dette med kven som helst.

    Men så gjenstår spørsmålet om skattebetalarane og politikarar er interessert i å byggje vidare på institusjonstuftene frå det gamle biblioteket? Eg lurer på om toget har gått?

    Kommentar av Pål Lykkja — onsdag, november 29, 2006 @ 3:30 pm

  4. Noen andre spådommer:
    Jules Verne: Alle vil ha en skjerm i huset hvor de kan se all verdens underholdning, konserter og foredrag.

    Et par ting ingen forutså men som dukket opp i noen science fiction bøker på 1950 tallet. Alle vil ha sin egen lille lommekommunikasjonsmaskin som man kan nå alle andre med. Den kan også vise bilder og man kan finne informasjon med den. Noen ekstremister på 60-tallet snakket om maskiner som kunne vise kart og en prikk som viser hvor man til en hver tid er. WOW!

    Spådommer skal man passe seg for. Det er svært vanskelig, spesielt på maskinvaresiden, å spå noe mer enn at ting kommer til å bli mindre og billigere (Moores lov) og at det er sannsynlig at funksjonalitet blir lagt til og ikke trukket fra. Jeg har på min person en maskin som lagrer all musikken jeg tidligere lagret på 200+ CDer og en lommekommunikator som jeg også kan bruke til å søke etter det meste på et globalt omspennende nettverk av informasjon. Den kan også vise meg hvor jeg er, ta bilder og sende disse bildene til andre med samme type apparat. Dette var ikke engang science fiction da jeg lærte å lese i 1971.

    Utfordringen ligger ikke i å gi nøyaktige spådommer, men å utfordre tankegangen vår slik at vi kan være forberedt på det uventede som må komme. All ære til Taiga forum for å tørre. Når skal vi lage noen lignende som passer for våre forhold?

    Kommentar av Thomas Brevik — onsdag, november 29, 2006 @ 2:35 pm

  5. […] Provokasjoner fra USA. Om Taiga-tesene […]

    Tilbakeping av P 22/08: Strategiske rapporter « Plinius — lørdag, januar 26, 2008 @ 9:52 am

  6. […] et stort problem – men i USA er det en viss frykt for hva som vil skje om fem til ti år (se Taigadebatten) Så mitt poeng er at vi bør jobbe med argumentasjonen – og med empiriske studier som kan […]

    Tilbakeping av P 127/10: Pål og Plinius « Plinius — mandag, august 30, 2010 @ 10:24 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: