Plinius

søndag, februar 4, 2007

SK 5/07: Fagbibliotekets framtid

Filed under: bibliotek 2.0, fagbibliotek — plinius @ 7:25 am

De femten Taiga-tesene fra det amerikanske miljøet har vakt debatt – som meningen var. På Korgdagene (program med lenker) spurte jeg publikum om hvordan de vurderte tesene. Det nederste bildet i fra HiO-nytt dokumenterer et muntert øyeblikk under avstemningen.

Som ventet sprikte «sensorenes» dom – men de aller fleste syntes Taigagruppen hadde noe å bidra med:

  • A – 4 %
  • B – 39 %
  • C – 43 %
  • D – 11 %
  • E – 3 %

Artikkelen Mange utfordringer med «Bibliotek 2.0» i HiO-nytt ble skarpt kommentert av Hans Martin Fagerli («Selvpisking?») – som fikk svar fra Ragnar Nordlie og Unni Knutsen («Selvutvikling – ikke selvpisking»). Diskusjonen fortsatte på bloggen Kunnskapsorganisasjon 2.0.

Siden de fleste deltakerne på årets Korgdager kom fra fagbibliotek, synes jeg dette er et godt utgangspunkt for en strategidebatt.

Selv ville jeg vel gitt tesene en B for innhold og en A for framføring. I vår aktuelle situasjon er dristighet en dyd. Nedenfor legger jeg selv hodet på blokken – og vurderer hvor sannsynlige jeg tror hver av de femten er:

Innen fem år, sier Taiga Forum:

1. Vil bibliotekenes tradisjonelle organisasjonsform ikke lenger fungere. Dagens referanse- og katalogbibliotekarer vil forsvinne. Tekniske og publikumsrettede tjenester vil danne en felles veiledningstjeneste. Undervisningsteknologi og publikumstjenester vil også smelte sammen – hvis de da ikke forsvinner.

KOMMENTAR: Gruppen peker på en sterk og viktig trend – men overvurderer hastigheten. Læringssentrene (a la Sheffield) var ment å integrere bibliotek, IT, AV og pedagogikk. Men det er tungt å få profesjonene til å samarbeide. Et reelt samarbeid med de faglige pedagogene er spesielt vanskelig å få til. Presset fra brukerne – altså studentene og institusjonslederne – er bare moderat.

2. Bibliotekene vil ha kuttet samlingenes areal (footprint) med minst femti prosent. Støttefunksjonene vil oppleve tilsvarende reduksjoner.

KOMMENTAR: Jeg vet for lite om norske planer og muligheter til å uttale meg om kassering av papirdokumenter i fagbibliotek. Men folkebibliotekene bør i hvert fall kutte samlingene med femti prosent – og frigjøre areal for andre formål.

3. De fleste referansespørsmål vil bli besvart gjennom Google Answers eller tilsvarende tjenester. Biblioteket vil ikke lenger ha egne referanseskranker eller -kontorer. De som betjener publikum, vil befinne seg utenfor det fysiske biblioteket. Metasøk vil gjøre referansebibliotekarer overflødige.

KOMMENTAR: Jeg ville heller sagt: de fleste av dagens referansespørsmål vil kunne besvares av brukerne selv. Antall referansespørsmål til amerikanske universitetsbibliotek er halvert på ti år, forteller statistikken til ARL – Association of Research Libraries.

Både ressurstilgang (hva som finnes på nettet), søkeverktøy og – ikke minst – organiseringen av de digitale ressursene vil bli vesentlig forbedret i løpet av 5 til 10 år. Jeg er mer usikker på framtida til «bemannede» virtuelle referansetjenester. De vil sikkert finnes i spesialiserte nisjer, men hovedtrenden er nok stadig mer selvbetjening.

De neste tre tesene henger tett sammen

4. Alle informasjonssøk vil starte hos Google. Det gjelder også søking etter bibliotekressurser. Alle former for innhold vil bryte ut av sine opprinnelige beholdere (papirdokumentet, fotografiet, databasen, undervisningsopplegget, kartsystemet) – og bli tilgjengelige på det åpne nettet. Dette vil revolusjonere muligheten til å oppdage ressurser.
5. Svært mange bibliotek vil ikke lenger ha lokale OPACer. Både katalogdata og samlingene vil bli konsolidert. Vi får felleskataloger (som WorldCat) og kataloger som er integrert i generelle søkeverktøy. Rettighetsforvaltning blir en del av utlånssystemet. Søking blir ivaretatt av eksterne aktører.
6. Bibliotekenes separate nettsteder (siloene, monolittene) vil forsvinne. Bibliotekdata pushes ut til populære portaler og direkte til brukerne.

KOMMENTAR: En svært høy prosent – langt over 50 – av informasjonssøkene vil (fortsatt) starte hos Google. Bibliotekkatalogene må synliggjøres i Google for å bli mer brukt. WorldCat og BIBSYS viser vei. Modulariseringen av innhold vil gjøre det langt lettere å oppdage ressurser. Det vil spesielt lette adgangen til – og dermed bruken av – andre medier enn ren tekst.

Når avgrensede informasjonselementer – som sammendrag, bilder, diagrammer, tabeller, lister, kart, lyd- og videofiler, formler og kommentarer – kan adresseres direkte , vil de bli benyttet langt oftere. Dermed vil fagfolk og studenter lettere kunne argumentere visuelt, eller auditivt, eller statistisk.

Konsolideringen vil fortsette ufortrødent – men fem år er for kort tidshorisont. Brukerne ønsker stort sett integrerte løsninger – men bibliotekarene vil gjerne «eie sitt eget». Også systemleverandørene har sterke egeninteresser i (mange ulike) spesialsydde løsninger. Skredderlauget liker ikke konfeksjonsfabrikker.

Google – som bibliotekene kaller en ekstern aktør – har allerede erobret en enestående posisjon i det brede søkemarkedet. I et større faglig perspektiv – sub specie eternitatis – kan både Google, Fast, Sesam og Yahoo kalles bibliotekfirmaer. Deres kjernevirksomhet er av bibliotekfaglig art.

Men bibliotekmiljøet har sine egne regler for klassifikasjon av virksomheter. Bibliotek og kommers er som bikkje og katt. Faget koples til institusjonen – og institusjonen skal være offentlig finansiert.

7. I høyere utdanning vil data-avdelinger og bibliotek smelte sammen. Biblioteket kan spille en viktig rolle i integrerte støttetjenester for undervisning og forskning. Organisasjonen må imidlertid flytte penger og personell bort fra tradisjonelle oppgaver, slik at de kan ta seg av databanker, arbeidsflyt og spesialiserte lærings- og forskningsressurser.

KOMMENTAR: I de store universitetsbibliotekene er vel dette delvis i ferd med å skje. Men IT-avdelingene kjemper for å bevare sin status. Deres tekniske ekspertise gir dem mange muligheter til påvirke. Både Jan Erik Røed (eks UBO) og Ingar Lomheim (NTNU-biblioteket) har sagt klart fra om nødvendigheten av å omprioritere.

Jeg tipper den nye Oslo-direktøren, Bente R. Andreassen, også vil stå for en endringslinje. Tilsvarende trender finnes i høgskolesektoren, der større satsing på forskning krever bedre utbygde forskningsrettede tjenester.

8. Bibliotekaren i dagens tapning vil forsvinne. De nyansatte kan like gjerne være informatikere, pedagoger eller bedriftsøkonomer. Hele staben vil trenge data- og internettkompetanse på nivå med dagens spesialister. Den raske tekniske utviklingen vil føre til omfattende tidligpensjonering: personalets gjennomsnittsalder vil synke til 28 år.

KOMMENTAR: Bibliotekarene i dagens tapning vil bare langsomt og gradvis erstattes av den nye vin. Tendensen er til stede, men tidsperspektivet må strekkes mye lengre ut.

Dessuten er vi i Norge, der retten til en trygg og sikker arbeidsplass står vesentlig sterkere enn i USA. De 28 årene er uansett langt ute på jordet.

9. Forlagsbransjen vil ha endret seg dramatisk. Mange små forlag vil forsvinne. Tidsskriftagenter og bokhandlere vil utvikle nye forretningsmodeller. Formidling av fagtidsskrifter og -bøker utenfor STM-feltet [science, technology, medicine] vil ikke lenger være kommersielt lønnsomt.

KOMMENTAR: At forlagsbransjen vil forandre seg mye, har jeg tro på. Fem år er litt kort tid – si heller ti år.

Når det gjelder tidsskriftutgivelser, noterer jeg en gradvis overgang fra papirbaserte til digitale kanaler blant bibliotektidsskriftene. Ariadne og det svenske bibliotekforskningstidsskriftet utgis bare i digital form. De som fortsatt trykkes, distribueres også – gratis – på nettet.

Jeg tror presset i retning av simultan og fullstendig nettpublisering vil øke – fordi mer og mer av den faglige debatten vil bygge på, dreie seg om og henvise til nettdokumenter. Det som ikke har en URL-adresse, blir mindre og mindre synlig.

En fersk nyhet i publiseringsfeltet: Universitetsbibliotekene bryter med Blackwell.

10. E-bøker og e-boklesere vil slå igjennom for fullt. Nye standarder vil (på magisk vis) gjøre dette mulig. Mobiltelefonene utvikler seg til dataterminaler. Bibliotekene må utvikle tjenester for slike kanaler.

KOMMENTAR: Det ser ut til at e-bøker og digitalt papir nå har funnet gode nok tekniske løsninger. Men papirboka er fortsatt hendig. Det var et enormt fremskritt da kodeksen erstattet bokrullen – i tidlig romersk keisertid. Kristendommen utnyttet kodeksen til å spre sitt budskap.

I et femårsperspektiv tror jeg mer på den lette bærbare trådløse PC-en enn på de nye produktene. Det er større trøkk bak OLPC – One Laptop Per Child – enn bak e-bøkene. De økonomiske og juridiske barrierne bremser. Jeg sier ti heller enn fem år – men sier ikke at fem år er umulig.


11. Enkel aggregering av ressurser (f.eks. trefflister) vil ikke være nok. De må skreddersys for ulike grupper og leveres i brukernes arbeidsmiljø (”in the context of application”). Oppmerksomheten flyttes fra databaser og nettsteder til brukerrnes arbeids- og oppgaveflyt.

KOMMENTAR: Dette kommer raskt. Aquabrowser (og andre systemer) er på vei inn. Systemleverandørene står og tripper – men vet ikke riktig når startskuddet går.

Den økte vektleggingen av arbeids- og oppgaveflyt er essensiell – men vil kreve en god del arbeid. Først FoU. Det finnes interessante prosjekter (Danmark, NTNU) som ser på brukernes faktiske måter å utnytte bibliotekenes tjenester på.

Men her er det en omfattende jobb å gjøre: empirisk forskning, begrepsutvikling, trekke konsekvenser for tjenestetilbud og grensesnitt, laboratorietesting og utprøving IRL, implementering, markedsføring. Hele produktinnovasjonspakka, med andre ord.

… I have commented elsewhere, and more than once, that the attention given to the use of information has been much less than that given to, for example, information seeking and information searching. Sa Tom D. Wilson i 2002. Mer …

12. Mye av bibliotekets etterspørsel vil komme fra “intermediære miljøer”. Dette er digitale miljøer der brukerne utvikler sine digitale identiteter og organiserer sine egne arbeidsprosesser: blogger, læringssystemer (Fronter, It’s learning), RSS aggregatorer (Bibfeeds, Bloglines, Technorati), flickr, YouTube, GoogleEarth, my yahoo, underskog, osv.).

KOMMENTAR: De intermediære miljøene vil kreve samme type utviklingsarbeid som nevnt under Tese 11. Men her er også miljøet nytt og uvant – og dessuten i løpende utvikling. Derfor vil slike tiltak ta lenger tid.

13. Bibliotekene vil samarbeide om å forvalte viktige deler av samfunnets kulturarv, forskningsdata, historiske kilder og arkiver (curation). De vil bevege seg fra et konglomerat av små, ad hoc-pregede prosjekter til brede, omforente samarbeidsstrategier.

KOMMENTAR: Lett å si, vanskelig å gjøre. Alle er selvsagt enige – bare de selv får bestemme hvordan samarbeidet skal foregå. Men det ytre presset øker. Teknologien inviterer til bredere og billigere løsninger enn de vi har i dag. Digitale brukere ønsker enkle fellesløsninger. Jeg tror det vil skje en god del i løpet av fem år. Men det skjer ikke uten sverdslag.

14. Bibliotekene vil, som en selvfølge, sørge for bredt anlagt støtte til forskningsmiljøet. Det å ivareta lokale forsknings- og publikasjonsarkiv vil være en av flere oppgaver knyttet til forskning og forskningsadministrasjon.

KOMMENTAR: Flere av universitets- og høgskolebibliotekene har spilt en viktig rolle i forhold til lokal publisering og arkivering av FoU. De miljøene jeg kjenner litt til, er UBO, Læringssenteret ved HiO og biblioteket ved Høgskolen i Vestfold. Men det er sikkert flere . Mange flere.

Det jeg savner er en fyldigere oversikt – som også synliggjør bibliotekenes bidrag og muligheter i årene framover. Lokal publisering og arkivering innebærer flere strategiske valg.

Hva slags systemer er det aktuelt å bruke? Hvilke publikasjonstyper skal inkluderes? Hvordan skal forfatterne motiveres til å delta? Hvordan skal flere lesere rekrutteres?

15. Bibliotekmiljøet vil innse at dagens fragmenterte strukturer svekker sektorens posisjon og muligheter. De sentrale aktørene vil samle seg rundt noen få strategiske initiativer og organisasjoner. Lokale suksesser er i økende grad avhengig av gjennomtenkte og effektive sentrale løsninger.

KOMMENTAR: Jeg håper og tror dette vil skje i Norge også. Fragmenteringen har lenge vært markant. Den integrerende virkningen vi håpet det nye direktoratet skulle stå for, ble motvirket av fusjonen med museer og arkiver.

Den planlagte reorganiseringen av ABM-utvikling kan imidlertid gjøre det lettere å samle kreftene.

Men UH-bibliotekene har i hvert fall ett samlende organ – nemlig Universitets- og høgskolerådet. En stabil samtalearena gjør detenklere å utvikle en bærekraftig konsensus.

Fagbibliotekene har i og for seg flere mulige arenaer for strategisk debatt: BIBSYS-samarbeidet, Norsk fagbibliotekforening, ABM-utvikling. Siden Nasjonalbiblioteket har som målsetting å være «kjernen i norsk digitalt bibliotek«, kunne antakelig NB også invitert til en prinsippiell og langsiktig fagdebatt.

Men mitt inntrykk (sett utenfra) er at de viktigste strategisamtalene foregår i tilknytning til UH-rådet – der koplingen til moderorganisasjonene er sterk og tydelig. Rådet som helhet støtter f.eks.

– åpen og fri tilgang til forskningsresultater og publisering i ”open access journals” med fagfellevurdering på like linje med tilsvarende trykte tidsskrifterhar (Strategiplan 2005-2007 )

Forøvrig synes jeg referatene fra Bibliotekutvalget i UHR (UHR B) vitner om systematikk og langsiktighet.

Kilde: www.taigaforum.org

Taiga Forum ble startet av en gruppe ledende amerikanske universitetsbibliotek våren 2006. Taiga Forum Provocative Statements ble publisert 10. mars 2006. Gruppen inviterer til spredning og gjenbruk: – distribution and use of the Statements, with or without modification, are permitted provided that modest attribution is given to the Forum. Jeg har oversatt den engelske teksten – og redigert den litt med tanke på norske forhold.

Ressurser

Jerry D. Campbell. «Changing a Cultural Icon: The Academic Library as a Virtual Destination.» EDUCAUSE Review (January/February 2006) p.16-30 http://www.educause.edu/ir/library/pdf/erm0610.pdf

En annen bra artikkel fra EDUCAUSE er

Joan K. Lippincott. «Net Generation Students & Libraries.» EDUCAUSE Review (March/April 2005.) p.56-66 http://www.educause.edu/ir/library/pdf/ERM0523.pdf

4 kommentarer »

  1. Vurderinger av tidsdimensjon og omfang i slike endringsprosesser gjelder så mangt av ikke-teknologisk karakter som styrken i interessekampen og prinsippet om organisasjoners selvbevarelse,- dvs. at poenget med å være en organisasjon er å fortsette med det.

    I tillegg bør en ta hensyn til økonomisk kalkyle. Som eksempel vil omfanget av digitalt støttet læreprosess preges av hvor effektivt/rasjonelt studenter og lærere synes det er å samhandle via tekst på papir versus digitalt i tid og kroner&ører. Det er f.eks. ikke nok at det kan synes effektivt å skrive med en tekstbehandler i og for seg, hvis det tar relativt lang tid å finne og fyre opp datamaskinen, finne igjen det en arbeidet med i går, gjøre all slags digital akrobatikk for å hindre virusinfeksjon osv. Vi må vurdere helheten i arbeidsformene slik de *faktisk* er.

    Det skal bli interessant å se hva som skjer med overgangen fra Office på Windowsmaskinen til «alt-på-Internett» via alle slags skjermer. Her kan jeg ikke annet enn å holde meg med den forestillingen om at endringene kommer både langsommere og raskere enn vi tror – samtidig. Hva nå en slik tanke kan være godt for.

    Kommentar av Helge Høivik — søndag, februar 4, 2007 @ 4:40 pm

  2. […] Library Project og med Hewlett Foundations globale analyse av åpne digitale læringsmiljøer. Taigatesene var provoserende – men de bygger på en lang rekke solide utredninger fra de akademiske […]

    Tilbakeping av P 104/07 « Plinius — tirsdag, april 24, 2007 @ 6:20 am

  3. […] SK 5/07. Fagbibliotekets framtid […]

    Tilbakeping av P 19/08: Digitalt referansearbeid 2008 « Plinius — onsdag, januar 23, 2008 @ 1:23 am

  4. […] Fagbibliotekets framtid. En kommentar til Taiga-tesene […]

    Tilbakeping av P 22/08: Strategiske rapporter « Plinius — lørdag, januar 26, 2008 @ 9:56 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: