SK 6/07: Fra samling til samtale

Det gammeldagse folkebiblioteket hadde en snever ramme. Det besto først og fremst av en boksamling, et antall plasser for studier og stille lesing og en skranke for utlån og levering. Mye har skjedd siden 1950, men samlingen, «utlånet» og lesesalen er fortsatt sentrale elementer i et vanlig folkebibliotek.

Det vi har fått i tillegg, er rom for andre medier og for mer sosiale aktiviteter:

• videohyller
• et lite galleri
• musikkhjørne
• tidsskrifter på urdu
• aviskrok med alle kafferettigheter
• gruppebord og egne rom for gruppearbeid
• barneavdeling med kosedyr, Lego og ekte lesehuler
• ungdomsseksjon med Dragonballs og Trivial Pursuit
• hørekrok for musikk og lydbøker og radio og podcasts

og dataterminaler over alt …

Det sosiale bredbåndet

Nå kommer nettet på toppen. I dag bruker publikum like mye tid på nettlesing som på papirbaserte tekster – altså bøker, blader og papiraviser. Om noen få år vil skjermtekstene – rent tidsmessig – være viktigere enn papiret. Det er bredbåndsteknologien som slår i gjennom.

Etter hvert blir adgang til bredbånd en selvfølge. Trådløse soner er på rask vei inn – på lærestedene, i bibliotekene, i kaffebarene og (etter hvert) i bykjernene. Funchal går foran.

Fra brukernes synspunkt betyr bredbånd at de ikke trenger å tvinne tommeltotter mens de venter på at bilder, lydfiler og videoer skal lastes ned. Når verktøyet fungerer som det skal, kan vi konsentrere oss om innholdet: gullungene som baker kake, siste nytt fra NRK radio, videoforedragene fra BOBCATSSS-konferansen i Praha.

Lesing på papir og nett

Mye tyder på at det tradisjonelle utlånet av fysiske medier kulminerte rundt år 2005. Etter hvert som mediebruken endrer karakter, må bibliotekene utvikle nye tjenester hvis de skal beholde sin posisjon i folks hverdag.

Når det gjelder papirlesing, vet vi så noenlunde hvordan lesingen fordeler seg på ulike medier og sjangre. Når det gjelder nettlesing, er datagrunnlaget langt svakere. Ett av våre akutte behov for kunnskap er derfor mer og bedre statistikk om folks lesevaner.

En alternativ strategi – å prioritere bøker og boklesing framfor andre medier – er selvsagt også mulig. Den svarer godt til bibliotekenes fortid og til deres image blant folk flest. Men jeg tror det er en svært risikabel strategi, gitt det vi nå vet om folks lese- og medievaner.

Boka som sådan er ikke truet – i hvert fall foreløpig. Vi blir rikere og bedre utdannet – så vi kjøper og leser flere bøker enn før. Jeg bidrar så godt jeg kan – med omtrent femti innkjøp i året. Utviklingen er hyggelig for (populære) forfattere og deres forlag. Men det hjelper ikke biblioteket at bokkonsumet går opp – når selve bokutlånet synker.

Stedet og nettet

Hvis bibliotekene skal satse nytt, må de gjøre det på to fronter samtidig: STEDET og NETTET.

Det fysiske biblioteket må utrustes slik at dagens og morgendagens brukere føler seg hjemme i bibliotekrommet. Det virtuelle biblioteket må utformes slik at tjenestene er interessante for vårt publikum – der de faktisk ferdes. Det gjelder både deres fysiske og deres virtuelle omgivelser. På den ene sida

1. stua
2. arbeidsrommet
3. klasserommet
4. kantina
5. komtoret
6. bussen
7. parken
8. stranden
9. …

– og på den andre

1. Google
2. Google Print
3. Yahoo!
4. flickr
5. Blogger
6. MySpace
7. YouTube
8. Second Life
9. …

Siden bibliotekene er offentlig finansiert, må også politikerne akseptere at disse tiltakene er verdifulle nok til å forsvare utgiftene. Monumenter har sin egenverdi. Men en møteplass uten reelle møter er rett og slett en plass uten mening.

fr@ ditt bibliotek

For tre og et halvt år siden tok Trond Minken og Bozena Rasmussen initiativ til å starte den norske utgaven av IFLA-kampanjen «fr@ ditt bibliotek» – med forankring i Norsk bibliotekforening. Jeg deltok som konsulent.

Det vi skrev da, synes jeg fortsatt er gyldig – og kanskje ennå mer presserende enn for noen år siden:

Bibliotekenes tradisjonelle oppgaver har vært å låne ut bøker, å svare på spørsmål og å gi rom for individuell lesing på stedet. I dag stiller brukerne større krav.

Skoleungdom trenger stoff og plass til gruppeoppgaver. Både unge og eldre vil ha adgang til nye medier som CD og video. Innvandrere ber om språkkurs. Slektsforskere og lokalhistorikere trenger hjelp med å finne fram i de store digitale arkivene. Mange vil ha adgang til internett – og trenger opplæring i å bruke det.

Biblioteket er både en fysisk møteplass og en produsent av digitale tjenester. Skolen er beregnet på barn og unge. Biblioteket som sted er beregnet på alle aldersgrupper.

I lokalsamfunnet har folkebiblioteket vital betydning for mange slags aktiviteter som er knyttet til det skrevne ordet, til nye medier og til bruk av IKT. Vi vet at der har barn, skoleelever, studenter, familier, innvandrere, funksjonshemmede og andre sosiale grupper trygg og enkel adgang til bøker, aviser, musikk og digitale verktøy.

Utviklingen av nye digitale tjenester er også en del av bibliotekpolitikken. Det er verdt å huske på at nettet forener det lokale og det globale.

Mange folkebibliotek sørger for eksempel for å dokumentere lokalhistorien og lokal kultur på nettet – til glede for de som reiser ut. Og mange innvandrere leser nettutgaven av hjemlandets aviser på sitt lokale folkebibliotek.

Biblioteket gjør det lettere å opprettholde båndene mellom mennesker og steder.

Boka i annen potens

Den trykte boka gjorde det teknisk mulig – etter 1450 – å «mangfoldiggjøre» kunnskap og opplevelser, fellesskap og konflikt. Nettet er boka i annen potens: den mest kraftfulle og lettest tilgjengelige form for kommunikasjon verden noen gang har opplevd.

Boka, tidsskriftene og avisene er tekniske forusetninger for nasjonalstat og politiske partier, for faglige fellesskap og for vårt moderne, representative demokrati.. De gjorde det mulig å «snakke med» andre enn de du møtte på torget hver eneste dag. Massemediene utvidet verden.

Når det gjelder WWW, er vi ennå tidlig i løpet. Men nettet ser ut til å sette i gang tilsvarende prosesser i det globale samfunnet. Når Jintan blogger fra Praha (på tysk) – og legger ut bilder av de kroatiske arrangørene av BOBCATSSS 2008 på flickr (til fri bruk) – som jeg låner til min egen blogg Pliny the Librarian – merker jeg et lite historisk vindpust. Skyttelen som binder verdensveven sammen, beveger seg raskere enn før.

– So sitz’ ich am sausenden Webstuhl der Zeit, und webe des Gottheits lebendige Kleid. Skrev Goethe i prologen til Faust.

Opplysningsteknologier

Dyp teknologi, som Gutenberg og hypertekst, har store sosiale konsekvenser. Web 2.0 støtter de horisontale, likestilte samtalene mellom mennesker – og undergraver derfor all kommunikasjon som er basert på makt, hierarki og kontroll. Slik Luthers bibel på tysk utfordret prestenes monopol på å tolke den latinske teksten, som jo var uforståelig for menigmann.

Bibliotekets hensikt ligger ikke i Samlingen. Den ligger i Samtalen.

Jeg har ikke noe i mot å trekke tråder til opplysningstida. Men opplysning (Enlightenment, Aufklärung, Lumières) er en term med overordentlig mange fasetter. Dersom dagens bibliotek skal ha en verdiforankring, kan den ikke ligge i elitens velmente forsøk på å oppdra almuen.

Men en samfunnsoppgave som fortsatt fortjener offentlig støtte, er å bidra til den fornuftige samtalen – mellom likestilte borgere – om felles anliggender. Det betyr nødvendigvis – slik Habermas framhever – samtaler som berører interesser, motsetninger, undertrykkelse og makt.

Opplysning betyr jo å kaste nytt lys over det som ellers blir liggende i mørket.

Ressurser

• Bibliotek på skrivebordet
• Blogger, logger og Beppe Grillo
• Anders Ericson. Biblioteket tar saka
• – . Stortingskomiteen møtte bibliotekframtida