Plinius

lørdag, februar 17, 2007

P 44/07: Siloer og sommerfugler

Filed under: bibliotek 2.0 — plinius @ 10:07 am

I overgangen fra Web 1.0 til Web 2.0 kommer de etablerte katalogsystemene under press. Vi som er brukere, ønsker fri og enkel adgang til katalogdata mens vi benytter Google og andre «intermediære miljøer» ute på nettet. Bibliotekene ønsker større frihet til å designe grensesnitt og funksjonalitet i sin lokale versjon av katalogen.

I Norge er katalogmarkedet dominert av noen få systemer og leverandører. Bibliofil (fra Biblioteksystemer A/S i Larvik) står sterkest når det gjelder folkebibliotekene. Den store samkatalogen BIBSYS i Trondheim brukes særlig av fagbibliotekene. Begge er store systemer med et rikt utvalg av funksjoner. Siden data og programvare ligger på sentrale servere, egner de seg godt for nettverksløsninger («sømløse bibliotek»).

Men mange bibliotek synes nok også Bibliofil og BIBSYS er relativt dyre. De frittstående systemene Mikromarc og Aleph er rimeligere og brukes mye av mindre bibliotek. Begge forhandles av BibITS – som er samboer med Biblioteksentralen. Gjennom sine leveranser av katalogdata (BIBBI) har Biblioteksentralen også en direkte interesse i det som skjer i markedet for biblioteksystemer.

Selv om Nasjonalbiblioteket ligger lenger fra markedet, er utviklingen også relevant for Nasjonalbibliotekets databaser – som jo leverer nasjonale tjenester.

Brukernes krav

Web 2.0 er etterspørselsstyrt. Det er ikke leverandørene som bestemmer, men brukernes krav og forventninger.

Etter hvert begynner bibliotekenes vanlige brukere å venne seg til nye samtaleformer. Web 2.0 er både et sett av teknologier, et nettverk av samtaler og en holdning til livet i sin alminnelighet.

Vi formes (sosialiseres) ved å delta i engasjerende kollektive prosesser. Web 2.0 betyr en økende digitalisering av slike prosesser. Det gjelder fritida – med underholdning, nyhetssøking og løpende kontakt med venner og bekjente. Det gjelder vårt lønnede, produktive arbeid – spesielt i kunnskapssektoren. Også læringsprosessene i skolene og høyere utdanning beveger seg i samme retning.

Det betyr at brukerne forandrer seg. Web 2.0 representerer en ny sosial formasjon – med tekniske, sosiale og kulturelle aspekter. Bak de synlige tekniske og sosiale innovasjonene foregår en kulturell utvikling. Vi blir det vi gjør.

Kulturkonflikt

Tonull-kulturen er lett, likestilt, uformell, pragmatisk og utprøvende (eternal beta). Når den møter tunge, stive, hierarkiske systemer, slår det gnister. Det er to verdensanskuelser som støter sammen. Kontroll og kvalitet utfordres av dialog og kreativitet.

Når bibliotekene møter de nye kravene, må de «sende dem videre» til systemleverandørene. I USA er denne utviklingen i full gang. I Norge har den så vidt begynt – først og fremst gjennom katalogsesjonene på Sosial og digital 2.0 i Bergen og på Kunnskapsorganisasjon 2.0 i Oslo.

Bredbåndsutviklingen favoriserer åpne, distribuerte nettverk – der vi flagrer fritt som sommerfugler – framfor lokale, hierarkiske «siloer». Lukkede løsninger gir bedre muligheter for kvalitetskontroll – men åpner samtidig for sterk styring fra leverandørens side.

Diskusjon og produksjon

På overflaten er dette en konflikt mellom holdninger og verdier. På dypet er det en konflikt mellom produksjonsmåter. Kampen blir ikke avgjort ved diskusjon – men ved produksjon. Det er ikke de «beste» argumentene, men markedet, omsetningen og publikums atferd som bestemmer sluttresultatet. Bredbånd endrer maktbalansen mellom partene.

Derfor er jeg mer opptatt av tallenes enn av bibliotekaktørenes tale. Brukerne stemmer med beina. Jeg ser at to-null-kurven er stigende. Da regner jeg med at de fleksible arbeidsmåtene og den dialogiske samtalekulturen som preger Web 2.0, vil få økende innflytelse. Siloene begynner å slå sprekker.

Men det blir sikkert mye liv og røre underveis.

Ressurser

8 kommentarer »

  1. Her er det en del faktiske feil som bør korrigeres.

    Bibliofil er ikke plassert på noen sentral server. Vi har nå 85 maskiner rundt i hele landet, hvorav mange fungerer som virtuelle servere for flere bibliotek, drøyt 700. Dette er en ganske lik løsning som både Aleph og Mikromarc har. Med dagens nettverk så kan jeg ikke se at det egner seg særlig mindre for sømløse løsninger enn en sentral løsning.

    Når det gjelder pris, så er nok vår oppfatning noe annet enn det du skriver. Dette er et område hvor det er vanskelig å sammenligne, og såvidt meg bekjent så finnes det ikke noen sammenligninger tilgjengelig som bekrefter ditt syn.

    Kommentar av Tore Morkemo — lørdag, februar 17, 2007 @ 11:07 am

  2. Hei Tore – og takk for kommentar.

    Jeg ser jo systemene mer fra utsiden – og kan sikkert ta teknisk feil både her og der.

    Det jeg har lagt merke til, er at Bibliofil leverer svært nyttige aggregerte data – mens Mikromarc og Aleph ikke gjør det. Dersom de har de samme mulighetene, håper jeg de vil benytte dem, slik at vi får mer informasjon om hva som skjer på de mindre bibliotekene.

    Når det gjelder pris, sa jeg «Men mange bibliotek synes nok også Bibliofil og BIBSYS er relativt dyre. De frittstående systemene Mikromarc og Aleph er rimeligere og brukes mye av mindre bibliotek.»

    Dette er «hear-say» fra bibliotekarer jeg kjenner. Siden dere har en annen oppfatning, og sikkert har bedre adgang til informasjon enn jeg har, håper jeg du kan fortelle hvorfor dette er så vanskelig å sammenlikne.

    Kommentar av Tord Høivik — lørdag, februar 17, 2007 @ 11:17 am

  3. Etter å ha henta inn tilbod frå fleire system for tre år sidan, kan eg seie at driftskostnadene ikkje er så utruleg ulike – men det er til gjengjeld oppstartkostnadene…

    Min teori er at sidan både Bibliofil og Mikromarc allereie er marknadsleiande på kvar sine område, treng dei ikkje køyre tung marknadsføring for å få nye kundar. Dei brukar heller ressursane på å halde på kundane dei har. Medan Tidemann (Bibliotek-Service) må jobbe hardt for å koma seg inn på folkebibliotekmarknaden og difor køyrer investeringskostnaden til botns.

    Det skal bli spennande å sjå kva som skjer når Mikromarc kjem i gang med Mikromarc 3. Skal dei halde på alle kundane bør nok overgangskostnaden vera særs liten, elles kan dei rekne med ein del fråfall mellom dei små biblioteka.

    Det må nemnast at ein i stor grad får det ein betaler for. Så vidt eg kan sjå, iallfall i websøka, så har Bibliofil flest funksjonar, så kjem Mikromarc og til slutt Tidemann. Men: Tidemann har ein 2.0-funksjon: lånarane kan faktisk leggje igjen kommentarar i katalogen!

    Kommentar av Vidar Lund — lørdag, februar 17, 2007 @ 5:45 pm

  4. En ting som bekymrer meg, er at hver gang noen sier noe offentlig om biblioteksystemene, så kommer systemleverandørene ilende til og slår hardt ned på den stakkaren som har uttalt seg (jeg har selv vært offer for dette såpass mange ganger, fra forskjellige systemleverandører at jeg er sikker i min sak) (selv om jeg sikkert får høre at jeg tar helt feil nå også).

    Bare så det er sagt: BIBLIOFIL er dyrt! BIBSYS er stort, treigt og lite tilpasset de små bibliotekenes behov. Mikromarc er treige på å legge til funksjonalitet.

    Alt dette er sant sett fra en arbeidende bibliotekars ståsted, men ikke nødvendigvis den hele sannheten, for Bibliofil tilbyr noe ikke alle tilbyr, om det er verdt prisen må det individuelle bibliotek avgjøre. BIBSYS er skapt for og av de største fagbibliotekene i landet. Det betyr at systemet er tilpasset deres behov, men funksjonaliteten fungerer for små bibliotek. Problemet blir om kravene til kompetanse og innstats er verdt prisen i arbeidstid og ressurser.

    Mikromarc har vokst fram i samarbeid med bibliotekene som bruker systemet, samtidig er det et kommersiellt produkt og utvikling koster penger som igjen må gå av den årlige vedlikeholdsavgiften. Dette vet de fleste bibliotekarer svært godt, og systemleverandørene undervurderer sine kunder, og potensielle kunder, om de tror noe annet.

    Så det er dumt å overreagere på slike uttalelser som Tord kommer med, fra systemleverandørenes side, og det skaper et unødvendig konfrontasjonellt miljø som ikke gagner utviklingen av hverken systemene eller forholdet mellom systemleverandører og kunder.

    Kommentar av Thomas Brevik — lørdag, februar 17, 2007 @ 6:32 pm

  5. Takk til Vidar og Thomas. Jeg synes kommentarene så langt bekrefter spenningen mellom den noe formelle 1.0-kulturen («her er det en del feil som bør korrigeres») og den mer utprøvende 2.0-kulturen.

    Selv om det ikke framgår av innlegget, reprsenterer Tore Morkemo Bibliofil. Det er et system jeg setter stor pris på – og som jeg ofte har nevnt – med positivt fortegn – på Plinius.

    Mitt hovedpoeng er: markedet forandrer seg – og brukerne får mer makt vis-a-vis leverandørene. Til Tore: du har sikkert rett når du sier at det ikke finnes noen sammenligninger tilgjengelig som bekrefter mitt syn. Jeg har heller ikke sett noen sammenligninger som bekrefter Bibliofils syn.

    Fra økonomens synspunkt er dette en svakhet i selve markedet. Fornuftige avgjørelser forutsetter mulighet for å sammenlikne. Og ansvaret for å skaffe den nødvendige informasjonen til veie bør neppe pådyttes brukerne og bloggerne i miljøet. Legg data på bordet – så vi selv kan avgjøre.

    Kommentar av plinius — lørdag, februar 17, 2007 @ 7:11 pm

  6. Dette er muligens litt på siden, men jeg synes dere glemmer en aktør i denne leverandørdiskusjonen, nemlig Biblioteksentralen. Jeg har i lengre tid undret meg over at ingen diskuterer Biblioteksentralens rolle. De har jo tilnærmet monopol i folkebibliotekene på katalogposter. Det betyr at de har stor innflytelse på hva som lagres av opplysninger og hvordan. F.eks. har de sitt eget MARC-format.

    Jeg synes norsk bibliotekmiljø reflekterer overraskende lite over hvor mye en så mektig leverandør av innhold (og pris) har å si for det vi er helt avhengige av i utviklinga av bibliotek på nett: beskrivelsen av mediene.

    Kommentar av Folkebibliotekar — mandag, februar 19, 2007 @ 11:11 am

  7. Biblioteksentralens rolle ble diskutert ganske friskt på Kunnskapsorganisasjon 2.0 i slutten av januar. Men jeg er enig med Folkebibliotekar (kommentar 6) i at det i Norge skrives forbausende lite om priser, konkurranseforhold og markedsstrategier på området biblioteksystemer.

    Vi hadde en prat om dette ved lunsjbordet på bibliotekutdanningen i dag. Der satt det mange kyndige personer, og mitt personlige inntrykk ble bekreftet: brukerne oppfatter Bibliofil som dyrere enn de nærmeste konkurrentene. Mange bibliotek har likevel gått over til Bibliofil fra andre systemer – og det betyr vel at de opplever at funksjonene er verd prisen.

    Men det finnes også de som beveger seg bort fra Bibliofil – mye pga. prisen – og det er jo en helt normal situasjon på et fritt marked. Personlig har jeg ingen forutsetninger for å bedømme hvilke systemer som er best for hvilke bibliotek i hvilke situasjoner. Men jeg tror det blir mer bevegelse i dette markedet (som også inkluderer Biblioteksentralen) etter hvert som Web 2.0 gjør seg mer gjeldende.

    At et system som KOHA, med åpen kildekode, også er lansert, bidrar til denne bevegelsen. I mitt perspektiv hører åpen kode og åpen debatt sammen.

    Kommentar av plinius — mandag, februar 19, 2007 @ 12:51 pm

  8. […] Siloer og sommerfugler […]

    Tilbakeping av P 220/07: Lynvisitt hos Biblioteksentralen « Plinius — onsdag, september 12, 2007 @ 8:39 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: