P 54/07: Virker våre verktøy?

Når skoleelever søker etter informasjon, bruker de først og fremst Google. Det forteller den første delrapporten fra skolebibliotekprosjektet, som Møreforskning publiserte 28. februar. Dette er en utfordring til bibliotekenes praksis og selvforståelse.

Bibliotekkulturen er grunnleggende hjelpsom – det vet alle som kjenner miljøet. Første bud i det nye forslaget til yrkesetikk sier:

Bibliotekansatte skal arbeide for å sikre alle brukere likeverdig tilgang til informasjon og kulturelle ytringer, og møte dem med respekt, uavhengig av kjønn, etnisk tilknytning (osv.)

Interessen for å utvikle nye hjelpemidler – som Detektor, Biblioteksvar og en norsk parallell til bibliotek.dk – er høy. Det samme gjelder – sent, men godt – forbedring av katalogenes grensesnitt (MappaMi, Safarisøk, …).

Lav interesse for studier av bruk

Men interessen for å undersøke bruken av verktøyene er ikke like høy. Vi bygger gjerne veier, men tar oss ikke bryet med å telle trafikken.

Vår profesjonelle kultur har ikke tradisjon for å ta brukerne med på råd – på alvor. Vårt viktigste verktøy – de digitale katalogene – har aldri vært brukervennlige. The OPAC sucks. Hjelpsomheten har tatt form av brukeropplæring – ikke av brukertilpassing.

Elevene googler

I dagens verden bidrar dette til å marginalisere bibliotekene. Hverken spesialsydde informasjonsportaler som Skolenettet.no, eller bibliotekets egne kataloger, sier Møreforskning (se s. 83), har klart å fange elevenes oppmerksomhet .

… blant lærarane er noko større tru på at elevane brukar Internett til å søke i katalogar og oppslagsverk og til privat informasjonssøking enn det elevane sjølve svarar.

På spørsmål om kva hjelperåder dei ville bruke som kjelder til prosjektoppgåver, svara eit leirtal av elevane at dei ville bruke Google eller liknande søkemotorar (ca 65 %). Tradisjonelle oppslagsverk, hjelp frå vaksne vert trekt fram av ca 15 % for kvar (s. 6).

Jeg er ikke særlig overrasket – men det er nyttig å få bekreftet en sum av spredte inntrykk ved en systematisk empirisk undersøkelse.

Tallene stemmer godt med SSBs undersøkelse av bibliotekbruk høsten 2005. Da hadde 87% av befolkningen aldri benyttet folkebibliotekenes virtuelle tjenester mens de ikke var på biblioteket.

Hvis vi velger de mest digitale gruppene, og bare ser på det siste året, hadde

• 21% av de aktive studentene
• 15% av personer med kortvarig høyere utdanning
• 11% av personer med langvarig høyere utdanning

brukt slike tjenester det siste året.

Her er også nedgangen fra kortere til lengre utdanning verd å merke seg – den finner vi igjen på flere andre områder. Det er mellomprofesjonene i kunnskapssamfunnet som benytter folkebiblioteket. Kunnskapseliten søker andre gressganger.

Oppmerksomhetens marked

Bedre informasjon om brukernes faktiske atferd er første skritt i retning av en ny strategi. Deretter blir spørsmålet your place or my place?

• klarer bibliotekene å lage nettsteder med nok trafikk til å forsvare investeringene?
• eller bør vi satse mer på å levere våre tjenester der brukerne faktisk beveger seg på nettet?

Bibliotekutredningens forslag om en ABM-portal mangler den empiriske forankringen. Portalforslaget virker som et politisk og ikke som et kunnskapsbasert prosjekt. Flere bruer på Vestlandet ….

For tre år siden var det god grunn til å satse på offentlig finansierte emneportaler. I dag møter de intens konkurranse fra andre typer innganger til nettet.

Jeg tror noen typer portaler – med klare målgrupper – fortsatt har livets rett. Men alle nye tiltak bør begrunnes gjennom en analyse av markedet. Og alle portaler trenger fortløpende registrering av trafikken

Våre nye brukere

Over nitti prosent av norske ungdommer er aktive brukere av MSN Messenger, rapporterer Synovate MMI i dagens Aftenposten. Femtifire prosent bruker chatteprogrammet daglig.

Et panel på 800 personer følges løpende opp. Åtte store aktører investerer store penger for å følge med på ungdommens medievaner.

Det er ikke tilbyderne, men brukerne som styrer utviklingen.

Lesing av hverandres blogger … har økt med 200 prosent det siste halvannet året. Ungdom leser hverandres blogger, ikke nyhetsbloggene. De skriver for seg selv og sine nærmeste venner.

Og mens vi snakker om venner: Magnus Enger opprettet gruppen Norske bibliotekarer på LibraryThing i går. Men Vidar Lund kom ham to dager i forkjøpet med gruppen Finnmarksbibliotekarar. Hu hei, hvor det går …

Rapporten er forøvrig rik på mange slags data – og bør gi debatten om skolebibliotek et realt kunnskapsløft.

Ressurser

• Møreforskning. Kartlegging av skolebibliotek i grunnskole og videregående opplæring. Rapporten er skrevet av Johan Barstad, Ragnar Audunson og Ellen Hjortsæter
• Tord Høivik. Competition and marketing. Norwegian public libraries in the Norwegian reference market
• Loise Limberg and Olof Sundin. Teaching information seeking: relating information literacy education to theories of information behaviour. Information research, vol. 12, no. 1, October 2006.
• Plinius. En liten test av utdanning.no
• – . Skoleelever og kildekritikk
• – . Portal kombat
• – . Bibliotekportaler

Vedlegg 1

NBF-nytt 22/25.2.07: – Trass i høye ambisjoner levnes det norske Nasjonalbibliotekets digitaliseringsprosjekt små sjanser i kampen mot GBS [Google Book Search].

Newth er den eneste som ofrer NB en tanke, og dommen er klar:

”- Det offentlige somler så man nesten blir gal. Skarstein og Nasjonalbiblioteket snakker om å avklare rettigheter. Det er viktigere å finne måter å bli relevant for leserne på”.