Plinius

lørdag, mars 3, 2007

P 57/07: Biblioteket som kunnskapsaktør

Filed under: Bibliotekreform 2014, framtid — plinius @ 8:10 am

Åpningen av Drammensbiblioteket på Papirbredden – der det tidligere lå fabrikker – er symbolsk. Bibliotek dreier seg like mye om kunnskap og arbeid som om kultur og fritid.

For å bli anerkjent som strategisk aktør, må bibliotek-Norge forlate de kulturpolitiske debattene – og gå inn i de kunnskapspolitiske samtalene, som først og fremst handler om det norske samfunnets økonomiske framtid.

Å tenke helheten

Her oppnår vi innflytelse og legitimitet ved «å mene det fornuftige på vegne av samfunnet», som Paul Chaffey (Abelia) har sagt.

Det betyr ikke at sektorinteressene er nullet ut. Det er ikke en samling filosofer som sitter på Parnasset og diskuterer Norges framtid i globaliseringens epoke. Den overordnede samtalen bærer fortsatt spor av aktørenes interesser. Men de må ikke styre samtalen. Debatten må ta utgangspunkt i en helhetsforståelse som favner alle sektorer.

Slagordet Think globally, act locally uttrykker det samme

I de strategiske samtalene forholder vi oss til det som er felles for alle de politiske aktørene: de dype endringene i økonomien, produksjonslivet og markedet. I slagords form snakker vi om overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn. Vi kunne like gjerne sagt: fra industrielt til kunnskapsbasert arbeid.

Kunnskapssamfunnet

Dette er ikke tomme og tilfeldige slagord – here today and gone tomorrow. I disse årene rundt årtusenskiftet skjer det noe vesentlig nytt i produksjonslivet. For noen år siden florerte betegnelsene – informasjonssamfunn, utdanningssamfunn, det post-moderne, det hyperkomplekse, det post-industrielle samfunn.

Jeg prøvde meg med «det semiotiske samfunn». Altså det tegnproduserende samfunn (Wikipedia: Semiotics). Termen falt på steingrunn og ble spist av spurvene.

Begrepet kunnskapssamfunn har etablert seg. Ikke fordi det er riktigere enn noen av de andre termene, men fordi språkbruk avgjøres av flertallet.

Teknologi og kultur

Årene 1990-2010 kan gjerne sammenliknes med det industrielle gjennombrudd. Dengang da, for to hundre år siden, begynte den industrielle revolusjon å bryte ned de etablerte produksjonsformene – og de tilhørende væremåtene (habitus) – i det gamle jordbruks- og stendersamfunnet.

– Det Nye, sier Østerberg (1993), er noe som skjer ved og med meg, og som forandrer meg og min fortid i så stor grad at jeg ikke lenger opplever den som den samme som før (s.46).

Det er denne overgangen som preger den brede, livlige, mangfoldige og forvirrede diskusjonen vi nå opplever om samfunnets utvikling i stor skala. Det er derfor scenariene sprudler og framtidsanalysene flommer fritt på allehånde møter og seminarer.

Noe av dette stoffet er glimrende – og noe er tull og tøv. – Si non e vero, e ben trovato.

Mye er resirkulerte ideer fra de store utland – som selges til ballongpriser på det norske bedriftsmarkedet. De holder til husbruk og kjappe seminarer, men mangler som oftest dypere teoretisk forankring.

Det vesentlig nye

Skulptur er ikke noe for unge mennesker, sa Brancusi. La sculpture n’est pas pour les jeunes hommes.

Det samme gjelder La future. Det vesentlig Nye er vanskelig å gripe. Ikke på grunn av sin kompleksitet, men fordi vi først må gi avkall på vår gamle og tilvante viten (doxa). Uenigheten er ikke knyttet til fakta – de kan vi alltids bli enige om, men til begreper, slagord og politisk korrekt språkbruk.

I norsk debatt framstår bibliotekene – som de fleste andre bransjer – først og fremst som en forkjemper for sine egne, lokale interesser. Men det finnes et samtalenivå over interessekampen – som ruller og går uansett.

Skal bibliotek-Norge stå fram som en kunnskapspolitisk aktør, tror jeg vi bør diskutere Norge i verden heller enn biblioteket i Norge. Det betyr å stille opp med egne modeller og visjoner for hvordan kunnskaps-Norge og den internasjonale orden som helhet kan se ut.

Valget virker enkelt: enten gjør vi det selv – eller så gjør andre det på våre vegne.

Ressurser

Artikkelen fra Ariadne handler om samtaler mellom ulike «knowledge communities» i organisasjoner – men er like relevant for større sosiale systemer.

VEDLEGG

I Norge virker kulturpolitikk og kunnskapspolitikk som to atskilte  verdener – og NBF sier med rette at Djupedal og Kunnskapsdepartementet må komme på banen i forhold til bibliotekene. Det motsatte gjelder også: skal kunnskapspolitikerne ta bibliotekene på alvor, må bibliotekarene bruke tid og krefter på kunnskapspolitikken og dens debattarenaer.

Fokus 2005 – eller Folkebiblioteket i kunnskapssamfunnet – var første fase av kampanjen fr@ ditt bibliotek. Den bygde på en kunnskapspolitisk forståelse av bibliotekene:

  1. Norge er på vei fra et velferdssamfunn til et kunnskapssamfunn.
  2. Bred adgang til utdanning er en forutsetning for en kunnskapsbasert økonomi.
  3. Kompetente, kunnskapsrike og kulturbevisste mennesker skaper verdier.
  4. Kunnskapssamfunnet må realiseres lokalt.
  5. Folkebiblioteket trenger nye ider og nye oppgaver.
  6. Lokalsamfunnet trenger et sted som kan formidle læring, kunnskap og kultur i frie og åpne former.
  7. Biblioteket opprettholder båndene mellom mennesker og steder.
  8. Kultur gir velstanden mening.
  9. En satsing på folkebiblioteket er en investering i framtidig inntekt og produktivitet.
  10. Bibliotekutvikling er kunnskapspolitikk for lokalsamfunnet.

Kilde

5 kommentarer »

  1. […] Plinius. Biblioteket som kunnskapsaktør […]

    Tilbakeping av P 60/07: Kunnskapseksperten « Plinius — onsdag, mars 7, 2007 @ 8:04 am

  2. […] Biblioteket som kunnskapsaktør […]

    Tilbakeping av SK 11/07 « Plinius — søndag, mars 18, 2007 @ 7:40 am

  3. […] Biblioteket som kunnskapsaktør […]

    Tilbakeping av SK 41/07 « Plinius — søndag, oktober 14, 2007 @ 1:15 pm

  4. […] Biblioteket som kunnskapsaktør […]

    Tilbakeping av SK 43/07: Det nordiske bibliotekfeltet « Plinius — søndag, oktober 28, 2007 @ 12:18 pm

  5. […] Biblioteket som kunnskapsaktør […]

    Tilbakeping av SK 12/08: Kunnskapssamfunn 2008 « Plinius — søndag, mars 23, 2008 @ 9:38 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: