P 59/07: Pedagogikk eller didaktikk på biblioteket?

Informasjonskompetanse – information literacy – har blitt et moteord. Alle trenger å finne fram i en uoversiktlig medieverden. Og hvis det er noe bibliotekarer kan lære bort, så må det jo være ferdigheter i å finne og tolke informasjon.

Tenker mange.

Forskning om faktisk bruk

Men før seiler fram som nettets nye navigatører, bør vi se på forskningen om informasjonsatferd. Har vi empirisk dekning for disse vakre ideene? Hva sier draftet om farvannet forut?

Jeg har undervist i informasjonssøking i tredve år (hør! hør!) – og tviler på tanken om bibliotekaren som lærer i generell informasjonskompetanse.

Den første rapporten fra Møreforskning forteller at skoleelevene først og fremst googler. I Sverige har Louise Limberg og hennes kolleger gått inn i klasserommene – og vist at effektiv opplæring i informasjonssøking, kildekritikk og korrekt bruk av informasjon er mye mer krevende enn de fleste forestiller seg.

Generelle eller spesielle ferdigheter?

Informasjonskompetanse, tenker jeg, er ikke en generell, men en kontekstbasert ferdighet. Ulike aktivitetsområder – kjemi, litteratur, popmusikk, pedagogikk – har ulike kunnskapsstrukturer. Allmenne ferdigheter hjelper lite.

Den som har lært seg norsk, har lært Ibsens tungemål – ikke Språk i sin alminnelighet. Shakespeare og Sofokles i original krever nye lange studier.

Det hjelper litt å kunne norsk når man skal snakke engelsk. Setningen «- I like small green tomatoes» minner forbausende om «- Jeg liker små grønne tomater». Men likheter kan lure.

• Du kan godt få sitte inntil meg, Leif, er ikke helt det samme som «- I’ve got to get you into my life».
• Da sprach der alte Greise, betyr ikke: – Da sprakk den gamle grisen.
• Når noen sier at «les enfants sont dans le jardin», mener de ikke at elefantene sang og danset i gardinene.

Læringsfarten øker litt fra språk til språk – men ikke så veldig mye. Og slik er det med mange fag. Det særegne og spesielle er viktigere enn det som er allment og felles. Jeg tror derfor mer på didaktikk enn på pedagogikk.

Dansk forskning

I Danmark har Niels Ole Pors nylig sett på studenters informasjonsatferd – og fått bekreftet Googles enestående posisjon. I siste nummer av Biblioteksskolenyt (2006, nr. 2) sier Pors at undervisning i informasjonskompetanse ikke hadde særlig virkning hvis den ikke fikk sterk oppbakking fra utdanningen og lærerne.

– det er meget vanskeligt konkret at måle den positive effekt på kognition, adfærd og holdninger af denne type undervisning.

Forudsætninger for bibliotekernes positive bidrag vil formentlig være et meget tættere samarbejde med undervisere og et meget mere realistisk forhold til studerende som helhed.

Skolen som arena

Hvis bibliotekarene skal bli tatt på alvor som kunnskapspedagoger, må de spesialisere seg langt grundigere enn i dag – og arbeide mye tettere sammen med lærerne innenfor hvert enkelt fag.

Da må lærerne slippe dem inn i sitt rike. Det opplyste enevelde finnes fortsatt. Lærerne er vant til å styre i klasserommet slik bibliotekarene er vant til å styre i biblioteket. Når nye fagfolk ønsker å delta, møtes de først med skepsis.

Bibliotekarer bør anstrenge sig meget for at få mere realistiske billeder af, hvad det at studere i dagens samfund betyder,

og de bør også få nogle mere realistiske opfattelser af, hvad informationskompetence i det hele taget kan bidrage med, og hvordan det opfattes af ofrene.

Skriver min engasjerte kollega, professor Niels Ole Pors ved Danmarks Biblioteksskole.

Ressurser

• Plinius. Virker våre verktøy?
• – . SkolebibliotekLøftet – og IK i kontekst
• – . Digital leksehjelp
• – . Skoleelever og kildekritikk
• – . Godt norsk om skolebibliotek
• – . Født som mester?
• – . NDB: bibliotek og læring
• Møreforskning (2007). Kartlegging av skolebibliotek i grunnskole og videregående opplæring
• Maren Brit Baadshaug. Skolebiblioteket utfordrer alle. NBF-nytt
• Informasjonskompetanse og skolebibliotek. Her blogger Niels Damgaard, Maren Brit Baadshaug og Johan Koren.
• Norsk wiki om skolebibliotek
• Skolebiblioteket. Utdanningsdirektoratets utmerkede nettsted
• JaO’s Blogg. enotes. Kvalitetssikrede undervisningsressurser
• Louise Limberg and Olof Sundin. Teaching information seeking: relating information literacy education to theories of information behaviour. Information research, vol. 12, no. 1, October 2006.
• Mikael Alexandersson og Louise Limberg (2004). Textflytt och sökslump – infrmationssökning via skolbibliotek. Myndigheten för skoleutvikling (Forskning i fokus, 18). Kan kjøpes på papir eller lastes ned gratis fra Myndigheten för skoleutvikling
• Niels Ole Pors (2005). Studerende, Google og biblioteker. En undersøgelse af 1694 studerendes brug af biblioteker og informationsressourcer. PDF-fil.
• School library 2.0

VEDLEGG 1

Gång efter gång presenterar forskare studier som entydigt pekar i samma riktning. Eleverna blir lämnade ensamma i det undersökande arbetet. Det är ofta av mekanisk och reproduktiv karaktär.

Eleverna fokuserar på själva faktasamlandet och proceduren i sig. Att bli färdig är mer intressant än själva innehållet, sammanhangen och förståelsen.

… Man måste veta ”något” för att kunna leta efter ”något”. Vilken förförståelse har eleverna egentligen för uppgiften?

Det är hög tid att vi lärare självkritiskt börjar fundera på och resonera om hur elevernas lärande kan sättas i fokus. …

Vilket utrymme ger vi egentligen för verklig, genuin undran? ”Textflytt och sökslump” (vilken bra titel) påminner återigen om hur inriktat det ”undersökande” arbetet allt för ofta är på att hitta ”svaret”.

Fra Nils Fagerberg (2005). Frustration i klassrummet – att surfa och inte hitta.
Datorn i utbildningen, nr. 2

VEDLEGG 2

Når vi vender os mod de studerendes anvendelse af søgemaskiner kan vi konstatere at Google er den altdominerende. … Google anvendes mindst ugentligt af over trefjerdele af de studerende til studieformål.

Når vi ser på de mere formaliserede materialeindgange er det bibliotek.dk, der har det største brug blandt de studerende. 10% angiver at anvende bibliotk.dk ugentligt. … Det er ligeledes interessant, at portalen fra Det elektroniske forskningsbibliotek på ingen måde er noget, der optager de studerende.

Niels Ole Pors (2005), s. 50