Plinius

tirsdag, mars 6, 2007

P 59/07: Pedagogikk eller didaktikk på biblioteket?

Filed under: forskning, søking, skole, ungdom, utdanning — Stikkord: — plinius @ 8:07 am

Informasjonskompetanse – information literacy – har blitt et moteord. Alle trenger å finne fram i en uoversiktlig medieverden. Og hvis det er noe bibliotekarer kan lære bort, så må det jo være ferdigheter i å finne og tolke informasjon.

Tenker mange.

Forskning om faktisk bruk

Men før seiler fram som nettets nye navigatører, bør vi se på forskningen om informasjonsatferd. Har vi empirisk dekning for disse vakre ideene? Hva sier draftet om farvannet forut?

Jeg har undervist i informasjonssøking i tredve år (hør! hør!) – og tviler på tanken om bibliotekaren som lærer i generell informasjonskompetanse.

Den første rapporten fra Møreforskning forteller at skoleelevene først og fremst googler. I Sverige har Louise Limberg og hennes kolleger gått inn i klasserommene – og vist at effektiv opplæring i informasjonssøking, kildekritikk og korrekt bruk av informasjon er mye mer krevende enn de fleste forestiller seg.

Generelle eller spesielle ferdigheter?

Informasjonskompetanse, tenker jeg, er ikke en generell, men en kontekstbasert ferdighet. Ulike aktivitetsområder – kjemi, litteratur, popmusikk, pedagogikk – har ulike kunnskapsstrukturer. Allmenne ferdigheter hjelper lite.

Den som har lært seg norsk, har lært Ibsens tungemål – ikke Språk i sin alminnelighet. Shakespeare og Sofokles i original krever nye lange studier.

Det hjelper litt å kunne norsk når man skal snakke engelsk. Setningen «- I like small green tomatoes» minner forbausende om «- Jeg liker små grønne tomater». Men likheter kan lure.

  • Du kan godt få sitte inntil meg, Leif, er ikke helt det samme som «- I’ve got to get you into my life».
  • Da sprach der alte Greise, betyr ikke: – Da sprakk den gamle grisen.
  • Når noen sier at «les enfants sont dans le jardin», mener de ikke at elefantene sang og danset i gardinene.

Læringsfarten øker litt fra språk til språk – men ikke så veldig mye. Og slik er det med mange fag. Det særegne og spesielle er viktigere enn det som er allment og felles. Jeg tror derfor mer på didaktikk enn på pedagogikk.

Dansk forskning

I Danmark har Niels Ole Pors nylig sett på studenters informasjonsatferd – og fått bekreftet Googles enestående posisjon. I siste nummer av Biblioteksskolenyt (2006, nr. 2) sier Pors at undervisning i informasjonskompetanse ikke hadde særlig virkning hvis den ikke fikk sterk oppbakking fra utdanningen og lærerne.

– det er meget vanskeligt konkret at måle den positive effekt på kognition, adfærd og holdninger af denne type undervisning.

Forudsætninger for bibliotekernes positive bidrag vil formentlig være et meget tættere samarbejde med undervisere og et meget mere realistisk forhold til studerende som helhed.

Skolen som arena

Hvis bibliotekarene skal bli tatt på alvor som kunnskapspedagoger, må de spesialisere seg langt grundigere enn i dag – og arbeide mye tettere sammen med lærerne innenfor hvert enkelt fag.

Da må lærerne slippe dem inn i sitt rike. Det opplyste enevelde finnes fortsatt. Lærerne er vant til å styre i klasserommet slik bibliotekarene er vant til å styre i biblioteket. Når nye fagfolk ønsker å delta, møtes de først med skepsis.

Bibliotekarer bør anstrenge sig meget for at få mere realistiske billeder af, hvad det at studere i dagens samfund betyder,

og de bør også få nogle mere realistiske opfattelser af, hvad informationskompetence i det hele taget kan bidrage med, og hvordan det opfattes af ofrene.

Skriver min engasjerte kollega, professor Niels Ole Pors ved Danmarks Biblioteksskole.

Ressurser

VEDLEGG 1

Gång efter gång presenterar forskare studier som entydigt pekar i samma riktning. Eleverna blir lämnade ensamma i det undersökande arbetet. Det är ofta av mekanisk och reproduktiv karaktär.

Eleverna fokuserar på själva faktasamlandet och proceduren i sig. Att bli färdig är mer intressant än själva innehållet, sammanhangen och förståelsen.

… Man måste veta ”något” för att kunna leta efter ”något”. Vilken förförståelse har eleverna egentligen för uppgiften?

Det är hög tid att vi lärare självkritiskt börjar fundera på och resonera om hur elevernas lärande kan sättas i fokus. …

Vilket utrymme ger vi egentligen för verklig, genuin undran? ”Textflytt och sökslump” (vilken bra titel) påminner återigen om hur inriktat det ”undersökande” arbetet allt för ofta är på att hitta ”svaret”.

Fra Nils Fagerberg (2005). Frustration i klassrummet – att surfa och inte hitta.
Datorn i utbildningen
, nr. 2

VEDLEGG 2

Når vi vender os mod de studerendes anvendelse af søgemaskiner kan vi konstatere at Google er den altdominerende. … Google anvendes mindst ugentligt af over trefjerdele af de studerende til studieformål.

Når vi ser på de mere formaliserede materialeindgange er det bibliotek.dk, der har det største brug blandt de studerende. 10% angiver at anvende bibliotk.dk ugentligt. … Det er ligeledes interessant, at portalen fra Det elektroniske forskningsbibliotek på ingen måde er noget, der optager de studerende.

Niels Ole Pors (2005), s. 50

 

12 kommentarer »

  1. Hei.
    Bare en liten digresjon som ikke har noe med informasjonskompetanse å gjøre; Du sier «Læringsfarten øker etter litt fra språk til språk – men ikke så veldig mye.» Min påstand er at hvis du lærer deg esperanto først, vil innlæringsfarten på nye språk øke betraktelig. 🙂
    Hilde.

    Kommentar av Hilde — tirsdag, mars 6, 2007 @ 11:39 am

  2. Hei Hilde:
    Artig poeng – men bare i Vest-Europa, vil jeg tro. Gode engelskkunnskaper er til god hjelp i forhold til fransk – men ikke til russisk. Russisk hjelper med polsk – men ikke med swahili. Swahili hjelper med andre bantu-språk – men ikke med japansk. Osv.

    Kommentar av plinius — tirsdag, mars 6, 2007 @ 12:46 pm

  3. Hei igjen.
    Sannheten ligger nok et sted midt imellom oss to. Jeg legger ved en link til en artikkel jeg leste i går, som argumenterer for at esperanto IKKE bare er et vestlig språk: http://claudepiron.free.fr/articlesenanglais/westernlanguage.htm

    Kommentar av Hilde — tirsdag, mars 6, 2007 @ 1:52 pm

  4. Lat oss definere eit moteord som ‘ein søketerm som genererer fleire treff i Google Blogsearch enn i Norart, Atekst og Regjeringa.no til saman’. Slik høyrer informasjonskompetanse klart heime i kategorien moteord(175 > 9 + 15 + 10).

    Samstundes har omgrepet ‘information literacy’ vore ein deskriptor i ERIC Thesaurus sidan 1992, med scope note: «The ability to access, evaluate, and use information from a variety of sources (Note: Use the more generic term «Information Skills,» if appropriate)».

    Sjølvsagt blir ikkje bibliotekarar tekne på alvor som kunnskapspedagogar, men det har fint lite med omgrepet informasjonskompetanse å gjere.

    Du røyrer, som alltid, ved noko viktig, men det er meir ubehageleg:

    1. Informasjonskompetanseomgrepet i Noreg er prega av forskinga til Kuhlthau, som i liten grad har problematisert at Google har skuve biblioteket ut i skuggen som det encyclopediske utgangspunkt for tilgang til den universelle kunnskapen.

    2. Som du har vore inne på fleire gongar; bibliotekarutdanninga er for brei. Ein bachelorgrad i bibliotekfag frå JBI er lite eigna til møte utfordringane som bibliotekar i UH-sektoren. Men tendensen er vel også, som rimeleg kan vere, at universitetsbibliotekarane tek over stillingane våre i utdanningsinstitusjonane?

    I den norske grunnutdanninga trur eg likevel at både bibliotekaren og informasjonskompetansen er ressursar som vil bli stadig høgre verdsett. Informasjonskompetanse er eit vagt omgrep, men eg trur det er nyttig som utgangspunkt for møtet med andre profesjonar – noko artiklane om informasjonskompetanse i Tidsskriftet Sykepleien og Norsk pedagogisk tidsskrift også kan tyde på.

    Kommentar av Jørn — onsdag, mars 7, 2007 @ 10:46 am

  5. Berre for å henge meg på språkdigresjonen: det er DEFINITIVT god hjelp i å kunne engelsk/fransk når du lærer russisk. Når du knekkkjer alfabet-koden så ser du masse kjende ord i russiske tekstar…

    Kommentar av Vidar Lund — onsdag, mars 7, 2007 @ 5:21 pm

  6. […] Pedagogikk eller didaktikk på biblioteket?  […]

    Tilbakeping av P 61/07: Pedagogikk og produksjon « Plinius — torsdag, mars 8, 2007 @ 1:36 pm

  7. […] Pedagogikk eller didaktikk på biblioteket?  […]

    Tilbakeping av P 63/07: Fra portal til arena « Plinius — lørdag, mars 10, 2007 @ 8:12 am

  8. […] 59/07. Pedagogikk eller didaktikk på biblioteket?. Er informasjonskompetanse en generell eller en spesiell […]

    Tilbakeping av P 68/07: Fem krav til fagbibliotek « Plinius — fredag, mars 16, 2007 @ 8:19 am

  9. […] Populære poster […]

    Tilbakeping av P 86/07: Hundre besøk og seksten spørsmål « Plinius — onsdag, april 4, 2007 @ 7:49 pm

  10. […] Plinius. Pedagogikk eller didaktikk på biblioteket? […]

    Tilbakeping av P 88/07: Digital kompetanse i skolebibliotek « Plinius — fredag, april 6, 2007 @ 8:12 am

  11. […] Pedagogikk eller didaktikk på biblioteket […]

    Tilbakeping av SK 8/08: Mer kunnskap om skolebibliotek « Plinius — søndag, februar 24, 2008 @ 10:22 am

  12. […] Pedagogikk eller didaktikk på biblioteket? – med mange lenker […]

    Tilbakeping av SK 23/08: Tid for læring « Plinius — søndag, juni 8, 2008 @ 8:09 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: