P 63/07: Fra portal til arena

Med NDLA – Norsk Digital Læringsarena – har kunnskapens departement satset riktig. Når alle er på nett, bør lærestoffet utvikles for på nettet. Da blir de tradisjonelle lærebøkene overflødige. En kjent og kjær formidlingsform erstattes av en ny og bedre.

Forlag og forfattere protesterer. De vet hva de har, men ikke hva de får. Men hyl og skrik gjør ingen rik. Lærebøkenes framtid ble avgjort for en god del år siden, da Norge satset tungt på IKT i skolen.

BI-lærer Espen Andersen har skrevet en utmerket kommentar om Lærebok-dinosaurene på sin Tversover-blogg

Forlagene er, akkurat som plateselskapene, helt opphengt i at de skal ha betalt for hvert enkelt eksemplar av en bok, og forstår ikke at de leverer en tjeneste.

Spillets regler

Kombinasjonen av trådløse soner, bredbånd og billige bærbare maskiner er uimotståelig. Overgangen til nettstøttet læring kan i høyden bremses, men ikke stoppes.

Kjell Lars Berge og William Nygaard glemmer at lærebokforfattere og forlag eksisterer fordi de fyller et behov – i dette tilfelle behovet for kvalitetskontrollert lærdom tilpasset alders- og læringsnivå.

Verdensveven forandrer spillets regler, sektor for sektor. Nettaviser og blogger snur opp ned på papiravisene. Dataspillene tærer på TV-tittingen.

I forskningens verden har institusjonelle arkiver og åpen digital publisering endelig begynt å svekke forlagenes lukrative grep på fagtidsskriftene. Telefonkatalogen ligger på sotteseng. Og nå står altså skoleverket for tur.

Satsingen på en Norsk Digital Læringsarena er imidlertid en strategisk utfordring til bibliotek-Norge. Hittil har bibliotekene lagt stor vekt på å utvikle portaler til nettet. Men NDLA er tenkt som en arena – ikke som en portal.

Fra bibliografi til forlag

Forskjellen er viktig. En portal fungerer som en bibliografi: den inneholder pekere til spredte ressurser ute på nettet. Portalredaksjonen jakter på nyttige tekster som andre har laget. Nettets omfang og bevegelighet gjør oppgaven vanskelig.

En arena fungerer som et forlag: den inneholder pekere til redigerte, integrerte, selvutviklede ressurser innenfor murene. Arenaredaksjonen driver ikke jakt, men jordbruk. Den kan jobbe strategisk med utvikling av gode læringstekter. Portalen kvalitetssikrer ved å velge. Arenaen kvalitetssikrer ved å styre sin egen produksjon.

Bibliotekarene liker emneportaler fordi de minner om fortidas arbeidsformer: observere, selektere, annotere, presentere … Nettstedet tok bokas plass i bevisstheten. Drømmen var å velge ut de gode nettstedene for brukerne, slik vi tidligere valgte ut de gode bøkene.

Denne tankegangen – som virket svært så fornuftig for noen år siden – blir stadig mindre relevant. Jeg fusket selv i faget – med den lille portalen Fagsøk, som støtte for opplæring i nettbasert søking.

Da portalen ble utviklet, tror jeg den lå godt framme i feltet. Jeg hadde hentet ideer fra University of California. Men Fagsøk blir ikke lenger oppdatert. Den fungerte bra i noen år, men i 2006 opplevde jeg selve portalformen som passé.

Kunnskapsbaserte strategier

Brukerne forlater oss. Skal bibliotekene ha et meningsfullt nærvær på nettet, må vi oppsøke og studere brukerne i deres hverdag. Våre utviklingstiltak og -strategier må forankres i kunnskap om brukerne og deres atferd.

Vi må undersøke deres arbeidsformer – med kvalitative metoder, og måle deres faktiske bruk – med enkle statistiske indikatorer. Norge er svært fattig på slike studier, men vi har da noen få. Og internasjonalt begynner resultatene å sildre inn.

Villmark og kjøkkenhage

Hvis jeg skal oppsummere det jeg har lest og erfart, vil jeg si det slik: Å slippe skoleelever løs på det åpne nettet – med tips om portaler pluss noen gode råd om kildekritikk, har ikke gitt de pedagogiske resultatene vi håpet på.

Det er fullt mulig å trekke inn nettet i undervisningen – men da må lærerne og bibliotekarene selv delta aktivt som pedagogiske planleggere og som veiledere underveis. Ekskursjoner på nettet med kyndig bistand kan fungere glimrende. Villmarken kaller ….

Dersom elevene skal utnytte nettet på egen hånd, bør det først og fremst skje innenfor arenaer skolen selv har utviklet og tilrettelagt for bruk. Kall dem digitale kjøkkenhager.

Bibliotek-Norge kan bidra til å utvikle disse hagene – med gode spørretjenester, pedagogisk kunnskapsorganisering og profesjonell informasjonsarkitektur. Hvis altså lærerne, skolene og Kunnskapsdepartementet slipper oss til …

Ressurser

• Plinius. Pedagogikk eller didaktikk på biblioteket?
• – .Virker våre verktøy?
• – . En liten test av utdanning.no
• – . Portal kombat
• – . Arkitekt eller leieboer?
• – . Biblioteket som portal
• Eirik Newth. Underleverandør og stolt av det
• Questia. Amerikansk eksempel på tilrettelagte læringsressurser