Plinius

søndag, mars 11, 2007

SK 10/07: Kulturens arvinger

Filed under: debatt — plinius @ 8:31 am

Kulturarven må digitaliseres for å overleve. Tekster som ikke foreligger i digital form, kan nok bli bevart, men de vil bli mindre og mindre brukt.

På nettet venner vi oss til umiddelbar tilgang. Det som ikke er tilrettelagt for øyeblikkelig gjenfinning, kunne like gjerne ligge på månen. Den profesjonelle kunnskapsarbeider nekter å skifte fra nettets raske rytme til papirets seige sirup.

Vi har mange baller i lufta – og skifter mellom arbeid og fritid, kolleger og venner, barn og partnere i en evig runddans. Alt haster. Det er samfunnets krav til produksjon som bestemmer takten. Levér, levér, levér!

Sentrale deler av den trykte kulturarven bør digitaliseres raskt. Men det meste kan trygt vente noen tiår, hvis ikke Google betaler regningen. For bibliotekbrukerne og bibliotek-Norge er andre digitale behov langt mer presserende. Tenker jeg.

Tautrekking

Nasjonalbiblioteket og ABM-utvikling tautrekker i praksis om de store statlige pengene til digitalisering. Ingen snakker særlig høyt om dette, men mange prater over kaffen. ABM-utvikling står bak Norsk Digitalt Bibliotek (NDB), et bredt program for digital utvikling av bibliotek-Norge. Programmet innebærer støtte til nasjonale tjenester som Biblioteksvar og emneportaler og til mange lokale initiativer.

NB har satset på en massiv digitalisering av alle sine trykte samlinger – den trykte delen av kulturarven – i løpet av en tiårsperiode. Politisk konkurrerer disse prosjektene med hverandre. Vi kan ikke regne med fullt trøkk på begge to gjennom de neste ti årene.

Nasjonalbiblioteket ble prioritert i årene fram mot IFLA 2005 – og fikk et velfortjent arkitektonisk løft. NB tenker fortsatt stort. Nasjonalbiblioteket skal være kjernen i norsk digitalt bibliotek, sier NB i sitt korte strategidokument. Men drømmen om full digitalisering av egne samlinger på kort tid virker sterkere forankret innad enn utad.

Jeg er skeptisk til prosjekter uten markedsanalyser. Hvilke brukermiljøer vil prioritere dette – framfor å gå løs på andre store og uløste oppgaver? Og hvordan er det tenkt at de digitaliserte ressursene skal brukes?

Kulturarv er et honnørord. Vi tenker på Snorre og Holberg og Ibsen – og bør ikke glemme Niels Henrik Abel, Camilla Collett og Eilert Sundt. Men mesteparten av arven består naturligvis av helt ordinær hverdagslitteratur. Her holder jeg meg til bøkene.

La oss se på fem tilfeldige bøker fra 1750 til 1790:

  1. Aandelige Tids-Fordriv, eller Bibelske Vise-Bog : Det er: Adskillige Bibelske [Historier] uddragen af den Hell[ige Skriftes Bøger … / forfattet af Peder Dass. Christiania : Jens Berg, [ca 1750]. Og efter mange Christelige [Herrers] Begiering nu igien oplagt. 88 s.
  2. En kort Journal eller Reise-Beskrivelse : forfattet udi et Brev til en god Ven / af Christian Gran. Christiania : Trykt hos Samuel Conrad Schwach, [1760]. 130 s.
  3. Forelæsninger over Mathesis Pura og Land-Maalingen / holdne av Michael Døderlein. Christiania : 1770. [20], 166 s., fold. pl. ill. «Imprimatur: F. Nannestad» – Tittelbladets bakside
  4. Chymisk-Oeconomisk Afhandling om Norske Akeviter, Bær-Tinkturer og Bær-Safter / ved Christopher Hammer . Christiania : S. C. Schwach, 1780. 142 s. «Skrevet paa Melboestad udi Grans Sogn den 20 August 1776»
  5. Cancellie-Raad Carl Deichmans Samlinger af Bøger, Naturalier, Mynter med mere : skjænket til offentlig Brug i Christiania. Deichman, Carl Christiania : Trykt hos Jens Ørbek Berg, 1790. XXXII, 463 s.

Hva blir etterspørselen etter denne typen litteratur – hvis vi altså har mange tusen titler til disposisjon? Deichmans storslåtte bokgave står fortsatt på bibliotekets hyller. Halvparten av bøkene har aldri blitt lånt ut, forteller Nils Johan Ringdal i By, bok og borger.

Etterspurt og anvendbar

Det er viktig å digitalisere. Men jeg vil tro det er nyttigere for brukerne at de mest etterspurte og anvendbare ressursene kommer først. Og da bør alle typer samlinger, i hele ABM-sektoren, vurderes under ett.

Skal stoffet settes i omløp, må det også organiseres, kommenteres og tilrettelegges for vanlige brukere. Det er jo ikke nok å konvertere tekstene (og andre typer materiale) til digitale filer. Det må plasseres i meningsfulle kontekster.

Produktene må spres. Og da må andre miljøer og profesjoner delta – utgivere og undervisningsinstitusjoner, lærings- og informasjonsarkitekter, pedagoger og grafikere, historikere og geografer.

[Library of Congress] found that American Memory Project wasn’t reaching the audience they hoped for – i.e., K-12 sector. Too hard to use. Kilde.

Selve digitaliseringen kan gjennomføres etter samlebåndsprinsipper. Tilrettelegging krever en intellektuell og pedagogisk innsats – i tett og likeverdig samspill med brukerne. Det er her NDLA-prosjektet – Norsk Digital Læringsarena – nå kommer inn med nye, friske ideer.

Som bruker går jeg, med andre ord, inn for etterspørselsstyring av Den Store Norske Digitaliseringen. Så får vi heller vente med akevitten og Mathesis Pura.

Viktige kilder

Bibliotekenes vanlige brukere er først og fremst på jakt etter digitalt materiale som er tilrettelagt for bruk i hverdagssituasjoner: hjemme og på skolen, i studier og i kunnskapsrettet arbeid. De trenger et skjønnsomt utvalg av viktige (eller representative) kilder.

Jeg tipper at minst åtti prosent av det vi kaller kulturarv først og fremst er av interesse for historikere og historisk orienterte forskere. Dette er en ren gjetning – med et sideblikk på Paretoprinsippet. Men det burde være mulig å undersøke holdbarheten ved å trekke et tilfeldig utvalg av tekster fra Nasjonalbibliotekets samlinger – og vurdere deres relevans for et bredere publikum.

Som en illustrasjon – noe mer kan det ikke bli innenfor bloggens snevre tidsramme – har jeg trukket et «historisk utvalg» av norske bøker i Bibsys. De første fem er allerede nevnt. De neste tjue står nedenfor.

Listen omfatter en tittel for hvert tiår fra 2000 tilbake til 1750. For å sikre at bøkene er norske, har jeg satt utgivelsessted lik Oslo eller Christiania. Titlene er valgt fra første side med treff – og jeg har prøvd å velge ut bøker med en viss substans.

Kulturens lange hale

1800-1840

  1. De første Grunde til geometrisk Landmaaling : til Brug ved Forelæsningerne for Eleverne ved det norske militære Institut / af Patroclus Hirsch. Christiania : 1800. 78 s., fold. pl. i
  2. Den Lette Regne-Kunst : hvorved enhver, der ei har lært at regne, naar de allene skjønne trykte Tall, kan finde hvad Summa de vil vide, være sig enten efter Alen, Vægt, Maal eller Stykker. Christiania : Boghandler A. Diurendahl, 1810. [110] s.
  3. Ledetraad ved den arithmetiske Underviisning med en Samling af Opgaver / ved G. Bohr. Christiania : 1820. 258 s.
  4. Morgen- og Aften-Bønner til hver Dag i Ugen, i fire Uger,til Brug for dem, der holde Huusandagt. Christiania : 1830. 212 s.
  5. Smaadigte til Udenadslæsning : til Brug ved den første Underviisning i Modersmaalet / samlede og udgivne af Henry E. Fearnley. Christiania : Johan Dahl, 1840. 93 s.

1850-1890

  1. Om Dyrking og Behandling af Kjøkkenvæxter : Med et Tillæg om Nytte, Anlæg og Behandling af levende Hegn / Af Fr. Chr. Schübeler. Christiania : Trykt hos Fabritius, 1850. XII, 298 s. ill.
  2. Dagbog over mine missionsreiser i Finmarken / Nils Vibe Stockfleth. Christiania : Tønsbergs forl., 1860. 4 bl., XXXV, 311 s., 3 bl. ill., pl., port.
  3. Den Kurrende Due i Klippe-Riften : Sange af gamle og nye Forfattere. Christiania : Ulnæs, 1870. 256 s.
  4. Nordmænds Udvandringer til Holland og England i nyere Tid : et Bidrag til vor Søfarts Historie / af Ludvig Daae. Christiania : Cammermeyer, 1880. 126 s.
  5. Vi barn ; Sjustjernen. I serie: Inger Johanne bøkene ; Aschehougs utvalgte for piker ; 12. Zwilgmeyer, Dikken. Oslo : Aschehoug, 1890. 148 s. ill.

1900-1940

  1. Juleklokken / redaktør: Øyvind Hogstad. [Oslo?] : K. Bjørnstads forl. 19-?. [56] s. ill.
  2. Naturkundskap for folkeskolen / A. Holmsen og O. Strøm. Oslo : Cappelen, 1910. 144 s., pl. ill.
  3. Historie for folkeskolen / Pål Kleppen. [Oslo] : Gyldendal, 192?. 240 s. ill.
  4. En reise i natten : skuespil i fire akter / Sigurd Christiansen. [Oslo] : Gyldendal, 1930. 116 s
  5. Slekten Wulfsberg : genealogisk-biografisk samling / kontratrykt som manuskript ved Aagot Wulfsberg med assistanse av Joh. E. Bergwitz. [Oslo] : A. Wulfsberg, 1940. 58 bl.

1950-1990

  1. Norsk lyrikk gjennom tusen år / i utvalg ved Charles Kent. Oslo : Aschehoug, 1950. 2 bind
  2. Brytninger i tidens tankeliv / av Asbjørn Aarnes … [et al.]. Oslo : Tanum, 1960. 164 s.
  3. Sigurd Hoels En dag i oktober : tradisjon og fornyelse. Madssen, Kjell Arild. Hovedoppgave i norsk – Universitetet i Oslo, 1970
  4. Nevrologiske språkforstyrrelser : diagnose og behandling / redigert av Per Dietrichson, Kristian Kristiansen og Ivar Reinvang. Oslo : Norsk neurologisk forening 1980. 81 s. ill.
  5. Når bønn blir liv : Mor Teresas utfordring / Reidar Huseby. [Oslo] : Nye Luther, c. 1990. 116 s. ill.

Slik ser kulturarvens lange hale ut. Jeg ser gjerne at den blir digitalisert. Men mange behov står i kø. Alle bør vurderes samlet – med brukeren i sentrum.

Ressurser

6 kommentarer »

  1. […] SK 10/07: Kulturens arvinger « Plinius Hva skal prioriteres i digitaliseringen av kulturarven? (tags: digitalisering kultur) […]

    Tilbakeping av Vox Publica » links for 2007-03-12 — mandag, mars 12, 2007 @ 9:21 am

  2. […] Kulturens arvinger […]

    Tilbakeping av P 65/07: Billige bøker og dyre brukere « Plinius — tirsdag, mars 13, 2007 @ 9:25 am

  3. […] Kulturens arvinger […]

    Tilbakeping av P 98/07: NBF uttaler seg med tyngde « Plinius — onsdag, april 18, 2007 @ 6:29 am

  4. […] Kulturens arvinger […]

    Tilbakeping av P 162/07: Europeisk kulturarv - mer enn tilgjengelighet « Plinius — fredag, juni 29, 2007 @ 10:06 am

  5. […] Kulturens arvinger […]

    Tilbakeping av P 229/07: Fransk frykt for Google « Plinius — søndag, september 23, 2007 @ 9:53 pm

  6. […] Kulturens arvinger […]

    Tilbakeping av P 238/07: Hastverk og lastverk « Plinius — torsdag, oktober 4, 2007 @ 8:44 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: