P 68/07: Fem krav til fagbibliotek

Den amerikanske debatten om bibliotekenes framtidige rolle i universitetsmiljøene er mangfoldig. Taigatesene ble utformet for å provosere til debatt. Strategiartikkelen A model for academic libraries 2005 to 2025 gir en roligere – men egentlig like radikal – analyse av dagens utfordringer.

For meg består bibliotekets strategi av fem hoveddeler, sier Lewis (2007). Disse er nødvendige for å bevare biblioteket som en vital virksomhet, med solid økonomisk støtte, på våre læresteder.

1. Vi må fullføre overgangen fra trykte til digitale samlinger – og utnytte muligheten dette gir for økt effektivitet.
2. Vi må fjerne de trykte samlingene, men sørge for at de blir bevart, slik at de kan hentes fram ved behov. Dette vil frigjøre areal for andre formål.
3. Vi må utvikle biblioteket som det viktigste stedet for uformell læring på campus. Dette må skje i samarbeid med andre organisasjonsledd som støtter forskning, undervisning og læring.
4. Vi må sørge for at våre verktøy, ressurser og kompetanse er til stede og integrert med undervisning, læring og forskningsvirksomhet. Dette gjelder både aktiviteter i det fysiske rommet og – i økende grad – virksomhet i virtuelle, datastøttede omgivelser. Her må vi legge vekten på utadrettede, ikke biblioteksentrerte, strukturer og systemer.
5. Vi må dreie samlingsutviklingen fra innkjøp til forvaltning og tilrettelegging av innhold (curating content).

David W. Lewis leder ett av de større amerikanske universitetsbibliotekene: Indiana University – Purdue University – Indianapolis University Library (IUPUI).

Jeg synes hans vektlegging av arealbruken er særlig interessant:

Både fag- og folkebibliotek har tatt det som en selvfølge at lange hyllerader er «en god ting». De har lagt liten vekt på faktisk bruk. Plassen bare var der.

Digitaliseringen kan både vitalisere bibliotekrommet – ved å fokusere på brukernes ønsker – og bruken av bibliotektjenester utenfor biblioteket. Det gjelder å være raskt ute, sier Lewis:

sooner rather than later it will become clear to every academic administrator that using prime campus real estate to house little used books and journals volumes is unacceptable.

Ressurser

• David W. Lewis (2007). A model for academic libraries 2005 to 2025
• Library as space/place. Wiki fra IUPUI.
• Changing Roles of Academic and Research Libraries. This essay derives from a Roundtable on Technology and Change in Academic Libraries, convened by the Association of College and Research Libraries (ACRL) on November 2-3, 2006 in Chicago. [Føyd til 22.3.07]
• Jerry D. Campbell, (2006) “Changing a Cultural Icon: The Academic Library as a Virtual Destination,” EDUCAUSE Review 41(1): 16-30 January/ February 2006
• Klaus Jøran Tollan. Kommentar til Campbell.
• College Students’ Perceptions of Libraries and Information Resources: A Report to the OCLC Membership A Companion Piece to Perceptions of Libraries and Information Resources, OCLC Online Computer Library Center, Inc., 2005.
• Tom Keays. College Students’ Perceptions. Bloggpost 31. mai 2006.
• Peter Brantley. Brev til Tim O’Reilly. Bloggen shimenawa 8. desember 2005.
• SK 5/07. Fagbibliotekets framtid. En kommentar til Taiga-tesene

VEDLEGG

Pliniusposten Bibliotekar 2.0 hadde mye stoff om fagbibliotek – som jeg også gjengir her:

Krav til biblioteket ved NTNU

Ingar Lomheim, bibliotekdirektør ved NTNU i Trondheim, har nylig oppsummert sine krav til staben:

1. Vi har god oversikt over de neste 5-10 årene. Vi må regne med mindre dokumentbehandling og registrering. Materialet vi får er stadig oftere ferdig kodet. Vi får mer sjølbetjente bibliotek – og ytterligere nedbemanning. Derfor må vi dreie pengebruken: mer til informasjon, mindre til lønn.
2. Når vi ansetter, må vi være svært nøye med utlysningsteksten. Vi stiller store krav til fleksibilitet og personlig egnethet. De vi ansetter, kan ikke regne med å ha samme arbeidsområde om fem år. Vi legger stor vekt på intern kompetanseutvikling – og setter opp en ny plan for dette hver høst.
3. Personalet må mestre biblioteket som læringsarena. Det innebærer tett og direkte brukerkontakt. De må ha høy informasjonskompetanse og evne å formidle slik kompetanse til andre.
4. Vi må ut til brukerne – også utenfor bibliotekets vegger. Vi trenger markedsføring og merkevarebygging. Vi må tilby fagspesifikk opplæring. Vi har behov for kunnskap om publisering, formidling og opphavsrett. Administrasjon og ledelse blir stadig viktigere – for konkurrentene øker i antall og styrke.
5. Kilde: Hvilket marked utdanner vi til?. Reportasje fra bibliotekmøtet i Trondheim i mars 2006.

Tillegg: I Norge var det – høsten 2005 – bare ni prosent av befolkningen som hadde benyttet bibliotekets egne nettjenester utenfor folkebibliotekets lokaler siste år. Hele 87 prosent hadde aldri gjort det … (Buskoven 2006)

Fagbibliotekenes oppgaver

Fagbibliotekene – sier Jerry D. Campbell (2006):

• tilbyr læringsarenaer på høyt nivå
• leverer virtuelle referansetjenester
• underviser i informasjonsferdigheter
• velger ut faglige ressurser
• forvalter ressurslisenser
• samler inn og digitaliserer lagret materiale
• produserer metadata – også helt nye typer
• drifter digitale dokumentbaser (institutional repositories)

Alle disse tjenestene har en viss tilknytning til bibliotekets tradisjonelle oppgaver. Det er imidlertid ingen selvfølge at bibliotekene skal “eie” dem.

Studenters syn på biblioteket

OCLC (2005) sier dette om de ca. fire hundre studentene som var med i utvalget:

1. Studentene har høy bevissthet om bibliotekets elektroniske ressurser
2. Studentene bruker fortsatt biblioteket. Men etter at de startet med nettet, bruker de det sjeldnere. Dessuten leser de mindre.
3. I første søkefase brukte studentene i helt overveldende grad (89 prosent) generelle søkemaskiner. Bare to prosent startet på en bibliotekside.
4. Nittitre prosent av de som brukte søkemaskiner var fornøyd eller godt fornøyd. De som hadde fått bibliotekarhjelp, var fornøyd i 84 prosent av tilfellene.
5. Studentene liker å klare seg selv (54 prosent). Andelen som søker hjelp (46 prosent) ligger imidlertid høyere enn i utvalget som helhet (36 prosent)
6. Femti prosent av studentene lærer om digitale informasjonskilder fra lærere, 36 prosent fra bibliotekenes nettsteder og 33 prosent fra bibliotekarer
7. Etter å ha brukt bibliotekets nettsted, var det bare 10 prosent som sa at bibliotekets samlinger tilfredstilte deres behov.
8. Kilde: Tom Keays. College Students’ Perceptions. Bloggpost 31. mai, 2006.

Arbeidsoppgaver i fagbibliotek

1. forvaltning av bibliografiske henvisninger innenfor faglige fellesskap / distributed citation management services for professional and research communities
2. automatisk oppdatering og vedlikehold av ontologier / automated ontology maintenance
3. gjenfinning med kontekstbaserte krysshenvisninger på tvers av medietyper / contextual cross-media referrals in search retrievals
4. databoring som støtter begrepskartlegging og dynamiske datasøk i forbindelse med forskningsprosjekter / data-mining to support dynamic research queries and concept mapping
5. RSS-baserte varslings- og publiseringstjenester / notification and publication services based on technologies such as rss+extensions
6. Kilde: Peter Brantleys brev til Tim O’Reilly på bloggen shimenawa 8. desember 2005.

Plinius
Et utvalg av Pliniusposter fra 2007 som jeg tror kan være relevante for fagbibliotek

• SK 8/07. Adresserbare tekster. Direkte lenking gjør livet enkelt
• SK 6/07. Fra samling til samtale. Bibliotekenes nye oppgaver
• SK 4/07. Potet 2.0 – eller hva jeg lærte av Korgdagene. Den norske 2.0-debatten begynner å slå rot.
• P 63/07. Fra portal til arena. NDLA-prosjektet står for en ny digital læringsstrategi.
• P 59/07. Pedagogikk eller didaktikk på biblioteket?. Er informasjonskompetanse en generell eller en spesiell ferdighet?
• P 56/07. Fra industri til innovasjon. Papirbredden åpner i Drammen.
• P 52/07. Flerkulturelle fagbibliotek. Nye profesjoner utfordrer bibliotekarenes faglige hegemoni.
• P 47/07. Kunnskapsgrunnlaget. Dette mener britene vi bør beherske
• P 45/07. Mer enn søketeknikker. Hva bør bibliotekarer vite om nettet som medium?
• P 44/07. Siloer og sommerfugler. Maktbalansen på systemmarkedet dreier.
• P 39/07. Bibliotektorget – på amerikansk. Om den bibliotekfaglige møteplassen WebJunction.
• P 14/07. Niagarafossen. Åtte positive og åtte negative faktorer som påvirker biblioteket i overgangen fra industri- til kunnskapssamfunn.
• P 1/07. Data om brukernes atferd. Lorcan Dempsey analyserer nye trender.