Plinius

tirsdag, april 17, 2007

P 97/07: NB21 og Web 2.0

Filed under: bibliotek 2.0 — plinius @ 7:20 am

hvithaleorn.jpgOm en uke arrangerer Nasjonalbiblioteket en viktig digital konferanse: Framtida er DIGG – og veien blir til mens vi går.

I Nasjonalbibliotekets nye tidsskrift NB21 skriver assisterende nasjonalbibliotekar Roger Jøsevold om Bibliotekreform 2014. Han kjenner den godt, siden han satt i referansegruppen for utredningen. De trykte bidragene fra NB21 har etter hvert også blitt lagt ut på NBs nettsted.

Artikkelen Kampen for tilværelsen kritiserer utredningen for å ta utgangspunkt i tiden før www. Den griper ikke vår nye digitale virkelighet.

Mens publikum «amazoogler» fra kjøkkenbordet og innhenter referanser og kildekritikk gjennom «wikier» og «blogger» og deler opplevelser gjennom «You Tube» og «My Space», står bibliotekene i fare for å bli en blanding av minikulturhus og et sted å være, med konserter, lyrikkaftener og tilrettelegging for integrering av språklige og kulturelle minoritetsgrupper som nye «forretningsområder».

Farlige kulturhus

fellesles.jpgMen det er noe som skurrer i denne teksten. På den ene siden kritikken av «kulturhusene», fra en institusjon som pranger med eget Steinway-flygel:

– Her er det leseplasser, studieceller for forskere og mulighet for å få veiledning av dyktige fagfolk.

I tillegg skal innholdet formidles gjennom utstillinger, konserter og andre arrangement, også med innhold som man kanskje ikke venter å finne i et bibliotek, forteller Nasjonalbibliotekaren (kilde).

Er det nå så ille at folkebibliotekene gjør likedan?

Sosiale nettsteder

Når det gjelder den digitale siden, trekker Jøsevold fram et publikum som har integrert de digitale verktøyene i sin hverdag. De «amazoogler» ved kjøkkenbordet og deler opplevelser gjennom YouTube og MySpace.

Jeg føyer til at MySpace er på nedtur i forhold til Facebook. Disse sosiale tjenestene er særlig rettet mot ungdommen. Samlingsstedene på nettet har samme problem som Oslos utesteder – publikum er ikke å stole på:

As quickly as users flock to one trendy Internet site, they can just as quickly move on to another, with no advance warning, according to Wharton faculty and Internet analysts. Kilde.

Blogger og wikier

Høy bevissthet om det digitale er jeg selvsagt enig i. Men jeg prøver etter beste evne å følge med i de norske bibliotekenes bruk av blogger og wikier – og de er slett ikke så utafor som Jøsevolds artikkel kan gi inntrykk av.

Jeg har registrert omtrent åtti blogger i det norske bibliotekmiljøet – noe som er mye for et gruppe med 5-6 tusen deltakere. Ingen av dem er fra Nasjonalbibliotekets tre hundre ansatte.

I det hele tatt er det enkeltpersoner og mindre bibliotek som har tatt ledelsen i utprøvingen av de nye sosiale mediene. De store bibliotekene tenker fortsatt nokså sentralistisk – og har (tror jeg) liten sans for medier som i urovekkende grad åpner for spontan og ukontrollert meningsutveksling.

Web 2.0

Spesialgruppen SIKT har i noen år spredd kunnskap om blogger, wikier, podkasting og digital litteratur blant norske bibliotekarer. Biblioteksentralen står også på for å spre blogger til skolene og skolebibliotekene.

Bibliotekorganisasjonene NBF har prøvd ut wikier som samarbeidsverktøy, med Anders Ericson som utrettelig drivkraft. Og hvis vi går lenger tilbake, ble den første opplæringen i praktisk HTML for norske bibliotekarer holdt ved Statens bibliotekhøgskole i 1993.

Jeg synes også det er litt pussig at en hyllest til den digitale utvikling formidles på trykk før den – seks uker senere – legges ut på Nasjonalbibliotekets nettsted.

Som ennå ikke har skaffet seg en RSS feed. For å følge med på nyhetene fra NB, er jeg altså nødt til å besøke selve nettstedet.

Nettverksteknologier

Jeg får rett og slett en mistanke om at artikkelen er et skrivebordsprodukt. Hvis dette stemmer – sikker kan man aldri være – så melder jeg følgende tilbake: i debatten om bibliotekenes framtid stoler jeg mest på de som snakker ut fra sin egen digitale erfaring.

Web og Bibliotek 2.0 dreier seg like mye om samværsformer som om teknikk. NB har sikkert teknikken på plass. Biblioteket sitter på en enorm digital kompetanse fra nettets første fase. Men foreløpig tviler jeg på om Nasjonalbiblioteket mestrer de åpne og deltakende digitale samtaleformene like godt.

Ressurser

Bilde

Bildet av ørnen er tatt av Magnus Enger og gjengitt under en Creative Commons lisens. Det andre bildet, ved TH, er fra barneavdelingen i nye Tromsø bibliotek. Bildet kan benyttes under denne CC lisensen (som gjelder alt egenprodusert materiale på Plinius)

14 kommentarer »

  1. Plinius spør seg: «Er det nå så ille at folkebibliotekene gjør likedan?»

    Mitt svar er:

    -Det er glitrande nye forretningsområder for folkebiblioteka når det gjeld integrasjon av innvandrarar, eldre, vanlege arbeidsfolk, intellektuelle og andre «minoritetar» (som vi alle er). God ide!

    -Det er også utruleg god forretningside å vidareføre den geografiske spreiinga av biblioteka ved å til dømes organisere wikiar eller Google My Maps for å kartleggje lokal kunnskap/historie/aktivitetar. God ide!

    MEN, _føresetnaden_ for å utvikle desse forretningsområda er etter mitt syn at biblioteket greier å erstatte tapet av «marknadsmakta» dei hadde før world wide web, med marknadsmakt etter world wide web. Korleis? Bibliotek 2.0 sjølvsagt!

    Sidan det er glidande overgangar så betyr dette dels at ein må halde på med tradisjonelle oppgåver, men gradvis erstatte desse med kunnskap , som både Jøsevold og Plinius er inne på, nemleg «… sortering, prioritering, rangering og kritisk kildebruk».

    I praksis så betyr dette at biblioteka tek initiativ i lokalsamfunna og lagar wikiar, bloggar, organiserar kartleggjing med digitale kart, kurs i norsk, drive opplæring i bruk av datamaskina, drop-in hjelp for «gutta på stripa» for å lære dei å bestille bildeler frå utlandet, lære folk å leite etter påliteleg helseinformasjon osb.

    Plinius mistenkjer at Jøsvold har produsert eit «skrivebordsprodukt». Fyrst må eg seie at eg tykte innlegget var godt laga. Så når det gjeld «hands on» røynsler: det er heilt essensielt å ha grundig kjennskap til «communities» og applikasjonar for å skille skit frå kanel. Eg trur at digitale prosjekter uhyre lett kan verte fiaskoar på løpande band dersom ein ikkje har leiarar som verkeleg veit kva dei styrer med.

    Det veit dei som regel ikkje, og dei orsakar seg med at dei ikkje kan vere ekspertar på alt. Greit nok det, ein treng ikkje vere guru for å styre web 2.0 satsingar, men eg har inntrykk av at leiarskapet i byråkratiet vårt har så dårleg kontakt med det dei driv med at dei rett og slett ikkje duger, uansett kor lydhøyre og gode antenner dei har.

    Unntak finst sjølvsagt her og der. Dette kan verke litt hardt sagt, men i den digitale verda så er det ofte ikkje nokon andre eller tredjeplass på pallen. Viss brukarane ikkje kjem til biblioteka, så er det kroken på døra. Det var lettare før utan den digitale konkurransa for då var det alltids ein del brukarar som _måtte_ på biblioteket for å få det dei trengde. No skal biblioteksektoren balansere ganske så godt OG fort i sine digitale satsingar for å etablere seg på den digitale arenaen.

    Hadde eg vore ein eller annan biblioteksjef så hadde eg starta med å umiddelbart løfta av telefonrøret, slått nummeret til Google og sagt at me ynskjer å ha Google Apps og full digitalisering. Dernest ville eg pålagt overgang til Ubuntu Linux for heile organisasjonen (så dei kjem inn i tankegangen raskast og mest effektivt), og deretter sett igang med blog, rss, wikiar.

    Innertier.

    Kommentar av Pål Lykkja — tirsdag, april 17, 2007 @ 10:45 am

  2. Eg vil gjerne supplere kommentaren min med ein artikkel av Peter Hidas (17.04.2007 frå Computerworld). Han er inne på det som ofte eg meinar er problemet med med tradisjonell leiing i dagens disruptive landskap. Aktuelt for eit stadig meir it-fokusert biblioteksvesen meinar eg.

    «Det it-relaterte arbeidet kan deles i tre: Drifte infrastruktur og applikasjoner, forbedre forretningsprosesser og innføre nye teknologiske løsninger. De to første er de fleste bedrifter og etater i gang med, på godt og vondt. Det siste er ofte i ingenmannsland. De som ikke vil bli ødelagt av ny teknologi, må passe seg.»
    http://www.idg.no/computerworld/article51395.ece

    Kommentar av Pål Lykkja — tirsdag, april 17, 2007 @ 12:06 pm

  3. Takk til Pål! Jeg plusser på med nok et sitat fra Hidas:

    – It kommer til å flytte inn i forretningen, ellers kan ikke de stadig hyppigere krav til raske endringer realiseres. It og forretning må bli partnere. Her ligger det en viktig nyanse.

    En leverandør leverer det du har spurt etter, en partner deler ansvaret med deg. Nærhet vil bety alt. Innovasjon skjer i samspill mellom kompetente mennesker som utfyller hverandre.

    Kommentar av plinius — tirsdag, april 17, 2007 @ 5:33 pm

  4. Artig lesnad! Plinius stadfestar posisjonen som den kvantitativt (=kvalitativt) beste skribenten i den skandinaviske bibliotekverda. (Om arbeidsgjevaren min finn ut kor mykje tid eg brukar på å lese Plinius [1], vert det truleg trekk i løna).

    Lykkja, det det står reine Taiga-drivet av innlegget ditt; meinar du at me skal bli Google Certified Teachers [2],lågtløna [3], men sitjande på fargerike sprettballar [4]? Me held vel best på marknadsmakta ved å liggje litt på veret, sjå det an, slik at forskarane framleis må innom oss og be oss gå i magasinet for å finne materiale å forske på.

    Google Apps/Books/News, Questia og Elsevier StudentConsult kan vere vel og bra, men så lenge me ikkje vert Google-med- eller overløparar har me jo framleis eit herleg lite monopol å forvalte, t.d. på gamle læreplanar [5]? Sosialt og triveleg! Før ergra eg meg over at Norart ikkje indekserte alt, ikkje lenka til fulltekst, opererte med gamalmodig søkesyntaks o.s.b., no er dette trøysta og vona mi.

    [1] http://flickr.com/photos/fuglane/463803691/
    [2] http://librariancentral.blogspot.com/2007/04/become-google-certified-teacher.html
    [3] http://www.aaronsw.com/weblog/googlife#c169
    [4] http://www.aaronsw.com/weblog/googlife
    [5] http://stan.uio.no/blog/humanped/2007/03/lreplaner_p_nett.html

    Kommentar av Jørn — onsdag, april 18, 2007 @ 11:28 am

  5. Hei Jørn!

    Artige innvendingar, og det kan godt hende at du har rett i å liggje på veret er mest åsiktsmessig for å utsetje reformar. Eg trur ikkje det.

    Questia og Elsevier Studentconsult og tusenvis av andre tenester som ikkje er open access/source er noko eg meinar biblioteket ikkje skal blande seg for mykje borti. Det vert fort rotete, komplisert, arkivmessig suppe med DRM og passord, krav til spesiell maskinvare og ekstremt personalkrevjande for biblioteket å takle. (Eg kom over ei liste på ca. 2500 søkjemotorar her om dagen.)

    Eg skjønar heller ikkje poenget med å støtte tidsskriftforlag ,som ikkje publiserar open access, meir enn naudsynt. Den einaste måten som verkeleg duger for å få ein bra handel med desse er jo å gå for open access.

    Google er ein av open source, standards og open access sine _beste_ vener og dermed våre vener. Google låsar korkje oss sjølve eller brukarane nemneverdi ved å bruke desse produkta, og det er lett å kombinere tenestene deira med kva slags plattformer ein vil. Google og open kjeldekode er etter mitt syn best for biblioteka når ein tek mål av seg å skape eit best mogleg tilbod, no _og_ i framtida, med minst mogleg ressursar. Kvifor gjere det vanskeleg og dårleg når ein kan gjere det lett og bra?

    Når det gjeld det monopolet som framleis er i norske arkiver og biblioteker, så kjem det an på om bibliotekbrukarane droppar å stå over kopimaskina i timesvis/reservere boka, og heller finn ein annan problemstilling som det er lettare å få tak i stoff på.

    Det å lene seg på veret når ein ser kva som har hendt dei siste åra, og som er i emning, er ikkje klokt etter mitt syn. Trur du norske skattebetalarar vil godta at biblioteka ikkje brukar dei mulegheitene dei har for å tilretteleggje informasjonen me sit på?

    Kva Google betalar supportpersonalet sitt ser eg ikkje som serleg relevant, dei får sikkert betre betalt enn dei som har laga dei 3000 tonna med klede me gir bort til Fretex kvart år. Ser ikkje nokon grunn til at bibliotekarar skal få dårlegare løn for å komplettere kompetansa si. Samfunnets betalingsvilje/offervilje for å produsere statistikk til dømes aukar når dei får fri tilgang til den (gjeld forøvrig dei fleste organisasjonar globalt).

    Google Certified Teachers høyrest bra ut, sprettballar får vere opp til rygg og individuelle preferanser. Om du trur eg meinar at det vert færre turar mellom hyllene framover og meir skjermarbeid og undervisning, så har du rett i det.

    Rusleturar i katakombene kan vere triveleg, men det er underordna samfunnsoppdraget vårt meinar eg.

    Kommentar av Pål Lykkja — onsdag, april 18, 2007 @ 10:55 pm

  6. Du skriv så glitrande, Lykkja, at jamvel om eg føler meg usamd, må eg likevel konstatere at eg nikkar samtykkjande og humrande til det du skriv. Når det gjeld samfunnsoppdraget til biblioteka, er eg nok grovt i utakt med tidsånda – eg meiner at me heller bør lene oss meir til A-en og M-en i ABM enn å skule til ”travle butikker og restauranter” som Plinius helst likar å hente inspirasjon frå. Å fokusere på arkiv- og museumsfunksjonen til biblioteka læt gjerne noko tilgrodd og forstokka, men etter mitt syn er det her biblioteket har potensiale som læringsarena.

    Museumsbiten er viktig med tanke på det monopolet biblioteka har på gamle og viktige dokument, som t.d. gamle læreplaner og lokalhistoriske verk. Dette er eit monopol som har oppstått fordi bibliotekarar har evna å sortere, prioritere og katalogisere slikt materiale i eit langtidssperspektiv – trass i marknadsøkonomiske omsyn og meiningslause omløpsparametrar. Eit anna spørsmål er om dagens bibliotekarar har denne evna. Sjå t.d. på bestanden av Norsk allkunnebok i folkebibliotek på Vestlandet:

    http://nabo.nb.no/bok?_t=0&_b=sambok&_r=1107333856&_f=LOC

    Stort sett kassert over ei jamn fjøl… Hangen til å ofre kulturhistorisk interessante dokument til fordel for å kunne melde inn fine parametrar for kostandseffektiv turnering av kioskveltarar kallar på digitaliseringsintiativ frå Nasjonalbiblioteket. Her kjem arkivmomentet inn gjennom Open Access, og eg er nok eigentleg samd med deg – alle omstillingsklutar må til. Med mindre biblioteka tileignar seg kompetanse til å drifte programvare til open publisering, vil andre aktørar ete seg inn på domenet vårt, med Google og Microsoft (Live Books/Academic) som dei glupskaste av desse.

    Eg ser ingen grunn til å skilje mellom Google og andre profittsøkjande verksemder, som t.d. våpenglade Reed Elsevier. Google er berre ein dyktigare Business 2.0-spelar, som gjer oss alle til nyttige idiotar. Nyleg gjorde ein historikar og bibliotekar meg merksam på at både Ordbog over det norske Folkesprog og Det norske Folkesprogs Grammatik ligg fritt til nedlasting i Google Books. Det er klart at slikt gler ein boksjuk stakkar; samstundes er det trist at dokumenta ligg på ein server i California eller deromkring og ikkje i Rana.

    Så eg helser sjølvsagt DigitAlt-prosjektet velkomen, og vonar at NB legg opp til formidlings- og attfinningsstrukturar som innbyr til serendipitet og andre rangeringsalgoritmer enn popularitet. Artikkelen til Jøsevoll lovar likevel dårleg i så måte; karakteristikken til Plinius (”skrivebordsprodukt”) er for mild: ”skrivebordsskuffprodukt” ville meir dekkjande.

    Kommentar av Jørn — fredag, april 20, 2007 @ 3:24 pm

  7. Hei Jørn – og takk for gode ord!

    Jeg blir imidlertid nysgjerrig når du ikke ønsker å skille mellom Google (og liknende 2.0-tjenester) og andre profittsøkende virksomheter.

    Jeg synes det er fornuftig å skille mellom det som er gratis og det som er (meningsløst) dyrt – fordi det betyr mye for meg i praksis. Jeg bruker Google 20 ganger om dagen – og besøker Reed Elsevier høyst 2 ganger i året. Jeg bruker Google Docs – som frigjør meg fra MS Word – hver eneste dag.

    Hva er poenget med å putte dem i samme sekk?

    Kommentar av plinius — fredag, april 20, 2007 @ 5:38 pm

  8. Eg er samd med Plinius, ein må ikkje blande saman omgrep som «næringsnøytralitet» ,som det offentlege skal vere, og likesæl holdning til kravspesifisering. Det offentlege må verte langt flinkare til å lage kravspesifikasjonar på alt som kjøpast inn, eller som det er no, tek i bruk gratis produkter og tenester.

    Det er ei mengde «låsestrategiar» der ute, som har vorte langt vanskelegare å gjennomskode enn det var før, samt at valfridomen har vorte større. Det betyr at me må ha større innsikt i marknaden for å greie å utforme kravspesifikasjonane, og handlingsrommet må utnyttast (me MÅ ikkje lenger knytte oss til visse leverandørar lenger til dømes). Men samstundes så må ein ta val som i seg sjølv utvidar handlingsrommet, slik som Plinius skriv; ved å bruke tenester som kan lese/lage dokumenter i opne formater. Dette er ekstremt viktig, for liten tue kan velte stort lass, det veit aktørane VELDIG godt, og det må ME også vite og ta omsyn til.

    Det er livsfarleg å pakke alt det «private og profitthungrige» i en sekk, på same måte som det er livsfarleg å pakke patentar og copyright og trademark i ein sekk og kalle det «intellectual property». Istadenfor å klargjere kompliserte samanhengar så bidreg det til å tåkeleggje slik at særinteresser og «religion» får styre istadenfor rasjonalitet.

    Til Jørn, ja at Norsk ordbog ligg i California kan jo vere litt dumt kanskje, innovasjonspolitikk er ganske stort tema, og amerikanerane er flinke til å ta risiko. Kanskje me skulle hatt litt meir «venture capitalism»-ande her i landet? Men det nyttar ikkje å diskutere på stortinget i ti år om ein skal opne opp for flatskjermproduksjon på Fornebu. Marginane er no vorte så tynne i denne marknaden at me må kjøpe dei ifrå underbetalte folk i utlandet.

    Det visar at me ikkje kan vente på konsensus i alt me gjer, men heller fokusere på å ha miljøer som er oppdatert og diskuterar offentleg. Blogg er ypperleg avgjerdverkty i det 21 århundre, som også spelar ein viktig demokratisk rolle, så her meinar eg me allereide er i full gang med det du kanskje ser etter, innovasjon. Har forresten tenkt på korleis mine eigne oppfatningar om blogging er i konstant endring. Det vert oppretta ein ny blogg ein eller annan stad i verda i gjennomsnitt kvart sekund, og det oppstår sosiale endringar rundt teknologien som er veldig interessant og mykje nyttig er i emning. Men det oppstår også mange blindgater sjølvsagt.

    Kommentar av Pål Lykkja — lørdag, april 21, 2007 @ 10:43 am

  9. Veldig bra posting, Tord. Jeg kommer i nær framtid til å publisere en artikkel som griper fatt i mange av de samme poengene, fra et litt annet perspektiv. Ting er i bevegelse.

    Kommentar av Eirik — søndag, april 22, 2007 @ 9:05 am

  10. […] Filed under: Uncategorized — plinius @ 8:17 am Bloggposten om NB21 og Web 2.0 har etter hvert fått en hale av kommentarer – med Pål Lykkja som førstedebattant. Et par […]

    Tilbakeping av P 102/07 « Plinius — mandag, april 23, 2007 @ 8:17 am

  11. Google Inc. = Google AdSense. Meir og mindre gode produkt som Base, Video og Blogger er berre infrastruktur som skaper trafikk (= pengar). Business 2.0 gjer oss, brukarane, til marknadsførarar. Google byggjer gratis infrastruktur, som me nyttar til å gje Google positiv omtale og auka trafikk. For oss som opererer innafor ”web 2.0” eller ”bibliotek 2.0” (som knapt er anna enn brandingsikon eller business 2.0s heilage ande) er dette ein vinn-vinn-situasjon.

    Nokre av dei GOOG-dyrkande bloggarane er aksjeeigarar, andre tek inn pengar gjennom AdSense (t.d. e-klumme), andre er nøgde med å nytte bloggane til å syne at dei er med – er innafor – i 2.0-verda, og slik er meir progressive enn kollegaer som i mindre grad forkynner evangeliet om Google.

    Om Google Books bygde på opne standarder – og på vilkåra til biblioteka – ville det frå ein bibliotekarståstad vere ein grunn til å skilje Google frå Elsevier. Google Books minner imidlertid meir om ei pyramidereising enn ei månelanding, der bibliotekarane er slavane, bibliotektanken får si grav, og dei øvste losjane vert innreia for sponsorane (= aksjehaldarane, slik at det blir Hegnar og ikkje Hegna som kan danse naken på eit bord av Beckett-fyrsteutgåver). ”Opne” Google Apps Premier Edition [1] er det fyrste teiknet på at Google går same vegen som Microsoft og Elsevier [2].

    [1] http://www.readwriteweb.com/archives/google_apps_premier.php
    [2] http://jaguar.intrapoint.no/bibliotekforeningen/article.php?id=1176

    Kommentar av Jørn — mandag, april 23, 2007 @ 9:14 am

  12. […] NB21 og bibliotek 2.0 […]

    Tilbakeping av P 140/07: Tonull er en samtaleform « Plinius — torsdag, mai 31, 2007 @ 9:23 am

  13. […] NB21 og Bibliotek 2.0 […]

    Tilbakeping av P 234/07: Konkurranse om kultur « Plinius — fredag, september 28, 2007 @ 9:51 am

  14. […] og bibliotek 2.0. – med kommentar ved Pål Lykkja. 17. april […]

    Tilbakeping av P 121/08: NBs strategiske valg « Plinius — mandag, mai 26, 2008 @ 1:21 pm


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: