Plinius

lørdag, april 28, 2007

P 109/07: Dinosaur eller føniks?

Filed under: fagbibliotek, framtid — plinius @ 8:42 am

sakura.jpgTradisjon og innovasjon kjemper alltid om innflytelse.

Hvor kan vi møte det nye? På bloggene, selvsagt – men der er det stort sett enkeltpersoner som drysser sine visdomsfrø over en taus og motvillig verden.

Den nye kollektive kunnskapen kommer sterkere til uttrykk på de mellomstore bibliotekkonferansene, der arrangørene jakter i flokk på det nye og spennende. What’s the buzz? Det trekker deltakere.

Verden vil betas – og fjorårets konferanse er like betagende som gårsdagens sammenkrøllede avis.

Dagsorden i Hong Kong

I Hongkong arrangerte The City University of Hong Kong en stor internasjonal konferanse 11.-12. april om akademiske bibliotek og bibliotekarer. De kalte den Dinosaur eller fugl Føniks:

The Academic Librarian: Dinosaur or Phoenix? Die or fly in library change management

Jeg syntes listen over spørsmålene de ønsket å ta opp var interessant – en slags indikator på det som rører seg i moderne fagbibliotekmiljøer verden over. Så jeg har rett og slett oversatt den til norsk.

Konferansens offisielle språk var putonghua (standard mandarin) og engelsk

Dette var de sentrale temaene for konferansen i Hong Kong:

Tema 1 Tema 2

Hvilke generelle utfordringer står vi overfor? Er problemformuleringene gode nok? Tar vi tak i problemene fra den riktige siden?

Bør vi for eksempel diskutere spørsmål som:

  • Internasjonalisering eller lokal tilpassing?

  • Institusjonens framtid: tradisjon eller fornyelse?

  • Samarbeid og partnerskap mellom bibliotek.

  • Hva betyr nye studieopplegg?

  • Kunnskapsforvaltning i lærende organisasjoner.

Hvordan kan vi designe organisasjonen og det fysiske miljøet slik at vi følger utviklingsfronten? Lærerne og studentene utvikler nye måter å organisere sin virksomhet på. Vi må forholde oss til deres arbeidsflyt (workflow).Hvordan får vi dem «om bord»?

Trenger vi nye interne strukturer og karriereløp for å understøtte de nye trendene?

  • Integrasjon og gjensidig avhengighet.

  • Bryte ned tradisjonelle barrierer mellom profesjoner (IKT, arkivister, universitetslærere, osv.)

  • Belastninger på personer og strukturer.

  • Arbeid på heltid, deltid og fleksitid.

  • Arbeidskontrakter, faste og midlertidige stillinger.

 

Tema 3 Tema 4

Vi må forutsi, utvikle og levere det våre brukere kommer til å ønske seg og det de (i tillegg) har behov for. Hvordan sørger vi for å være aktive i forkant av etterspørselen?

For eksempel:

 

  • Kartlegging av etterspørsel og av tjenestekvalitet
  • Lokal og personlig tilpassing av tjenester
  • Mer enn informasjonskompetanse? Snakke e-læringens språk.
  • Kontekstualisere og integrere tekniske systemer i brukerens arbeismiljø.
  • Kommersialisering av informasjon? Etterlikne markedet: bruke OPACer og bibliotekportaler som markedsplasser.
  • Bevare forskningens resultater for etttertiden.

Hva slags fagfolk og personligheter er vi på jakt etter når vi rekrutterer framtidas fagbibliotekarer – de som etter hvert skal lede og utvikle framtidas fagbibliotek? Hva trenger bibliotekarene å være?

For eksempel:

 

  • Opplæring på høyt faglig nivå ved bnibliotekutdanningene
  • Rekrutteringspolitikk og -metoder
  • Tilbakemeldinger og vurderinger av arbeidsinnsats
  • Utviklings- og opplæringstiltak for staben
  • Lønnsopprykk og forfremmelser
  • Jobbrotasjon i konflikt med effektivitet?

Alle fire konferansetemaer dreier seg altså om den høyt effektive fagbibliotekaren.

Bilde

Bildet av kirsebærblomster (sakura – se Wikipedia) er tatt i Cheung Chau, Hong Kong, av edwinkung og gjengitt under en CC lisens.

Ressurser

Hong Kong

Keynote-foredraget til Brian Schottlaender, University Librarian, University of California, San Diego, gir en mer detaljert beskrivelse av problemfeltet:

Plinius

VEDLEGG

Lorcan Dempsey hadde ett av hovedforedragene i Hong Kong. På bloggen sin oppsummerte han noen interessante resultater fra en spørreundersøkelse i australske og sør-øst-asiatiske fagbibliotek.

Litt over tre hundre bibliotekarer ble spurt: hva er de tre største utfordringene for bibliotekene fram mot 2010? De hyppigste var:

2.0 og penger på topp

  1. New and emerging technologies impacting libraries, focusing on Web 2.0 and Library 2.0 applications such as blogs, wikis and podcasts (44)
  2. Managing budgets and seeking new funding sources for libraries (44)
  3. Marketing and promoting libraries and information services (32)
  4. Workforce and succession planning (30)

Deretter følger

  1. Managing e-resources (22)
  2. Demonstrating the value, relevance and return on investment of libraries (20)
  3. Library design and space planning – making the most of what we have (14)
  4. Copyright compliance (12)
  5. Google! – specifically, staying one step ahead of clients (11)
  6. Information and digital literacy (11)
  7. Outsourcing library services (11)
  8. Understanding users’ needs – needs analysis (11)
  9. Digital rights management (10)
  10. Institutional repositories – linked in several responses to changes in scholarly publishing (10)

1 kommentar »

  1. Her var det mye interessant – både for forskning- og praksisfelt!

    Men, jeg lurer på hva vi faktisk vet om endringene i fagbibliotekarrollen her hjemme? Skjer det planlagte og systematisk forsøk på å endre fagbibliotekarrollen, eller flyter fagbibliotekarene med og tilpasser seg trendene?

    Rapporten «Researchers’ Use of Academic Libraries and their Services» som nylig ble publisert, har flere interessante observasjoner. Jeg har inntrykk av at man i England har satset sterkere på å utvikle bibliotekene til læringssentre enn hva man har gjort i Norge, og da er det interessant å lese i sammendraget at

    «Limited funding emphasises the tension between competing demands for library resources: many researchers perceive that libraries give greater priority to support for teaching and learning rather than to research, something that many librarians acknowledge.»

    I rapporten rapporteres det også om at forskerne i stadig større grad foretrekker elektroniske kilder og nettverk som primærkilde for informasjonsinnhenting. For meg så ser det ut til at relasjonen forsker-bibliotekar dermed svekkes.

    Uansett årsak, så synes jeg dette er strategisk uklokt, og jeg ønsker derfor at flere Plinius-lesere deler sine erfaringer og synspunkter på utviklingen i norske fagbibliotek.

    Kommentar av Klaus Jøran Tollan — lørdag, april 28, 2007 @ 11:44 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: