Plinius

fredag, mai 4, 2007

P 115/07: Wikipedia vinner publikum

Filed under: bibliotek 2.0, statistikk — plinius @ 6:52 am

tonull.jpgKampen mellom Wikipedia på den ene siden og de tradisjonelle leksika – på papir og web – på den andre, blir ikke avgjort ved diskusjoner blant fagfolk om hva som er best. Den blir avgjort av publikum.

I USA dominerer nå Wikipedia totalt når det gjelder bruken av nettressurser innenfor sitt nedslagsfelt. Innenfor kategorien «utdanning og referanse» kan det brukerstyrte leksikonet skilte med en fjerdedel av alle oppslag på nettet.

Selvbetjent referanse

Ti på topp-listen ser slik ut:

  1. Wikipedia – 24%
  2. Yahoo! Answers – 4.2%
  3. Dictionary.com – 3.8%
  4. Answers.com – 3.5%
  5. SparkNotes – 1.6%
  6. Google Scholar – 1.3%
  7. Google Book Search – 1.1%
  8. Find Articles – 0.99%
  9. U.S. National Library of Medicine – 0.99%
  10. Merriam-Webster Online – 0,85%

Tallene kommer fra et av de større selskapene som har spesialisert seg på å måle nettbruk: Hitwise – som bruker slagordet «the power of competitive intelligence».

Alder og utdanning

Blant voksne brukere av internett i USA har halvparten av de høyt utdannede brukt Wikipedia for å finne informasjon. På en gjennomsnittsdag vinteren 2007 konsulterte 8% av internettbrukerne dette leksikonet. Kilde

Nettbrukere med kortere utdanning er ikke like interessert:

  • Noe høyere utdanning: 36% har brukt Wikipedia
  • High school diploma: 22%

De yngre er i høyere grad brukere av Wikipedia enn de eldre:

Hva med bibliotekene?

Hvor mye blir bibliotekenes nettressurser brukt? Det er det ingen som vet. Den internasjonale komiteen for bibliotekstatistikk i ISO har lenge gått inn for å utvikle standardiserte målemetoder – en webmetrikk – for bibliotek.

Noen få bibliotek har begynt på egen hånd. Men det er først når vi kan sammenlikne faktisk bruk over tid – og mellom bibliotek (og andre nettjenester) – at vi vet hvordan vi faktisk ligger an i oppmerksomhetens marked.

Vi har noen norske (og danske) surveydata om bruk av bibliotekenes nettressurser. De er ikke særlig oppmuntrende. Nasjonalbibliotekaren oppsummerte situasjonen slik i oktober 2006:

  • [Norge] Mer enn 80% var på internett oftere en hver tredje måned, 90% av studentene.
  • Selv når vi kom ned til daglig bruk , var prosenten henholdsvis 50 og 68%.
  • [USA] Undersøkelser fra OCLC forsterker dette bildet. Bare 1% starter informasjonssøk på bibliotekenes nettsider, 2% av studentene.
  • 11% har bibliotekene fysisk som førstevalg for informasjon, 14% av studentene, mens 6% bruker bibliotekenes nett, 10% av studentene.
  • 80% har søkemotorer som førstevalg for informasjon.

Men den labre interessen kan jo også skyldes en mangel på publikumsrettede tiltak. Norsk Digitalt Bibliotek sultefores, men Nasjonalbiblioteket hittil har satset mest på det akademiske markedet.

Vigdis Moe Skarstein sa også:

Kunnskap er mer og mer noe som søkes, ikke bare noe som gis. Vi må møte denne utfordringen med en digital strategi, men den må være mer konkret enn å si generelt at vi alle skal tilby digitalt og å lage felles portaler. Kanskje det heller ikke er portaler vi trenger?

Og moralen er?

Jeg vil ikke si at Wikipedia er bedre enn Britannica eller andre faglige oppslagsverk. Men det er åpenbart nyttigere for det store publikum. I mange sammenhenger er Wikipedia langt lettere å bruke enn portaler – fordi:

  1. Portaler er et forsinkende mellomledd. I Wikipedia går du rett til informasjonen.
  2. Wikipedia er tettvevd: lenket på kryss og tvers, oppover og nedover, fra språk til språk.
  3. Tekstene i Wikipedia representerer en enkelt og velkjent sjanger: den leksikalske artikkel.

Leseren må fortsatt vurdere innholdet, men trenger ikke foreta en sjangeranalyse i tillegg («hva slags teksttype er dette?»).

Ville fri tilgang til Britannica og liknende ressurser forandre styrkeforholdet? Britannica ville selvsagt blitt mere brukt enn i dag hvis det var gratis tilgjengelig – og fullt adresserbart.

Men hvordan skulle et offentlig finansiert leksikon – uten brukermedvirkning – med samme bredde og aktualitet som Wikipedia – og med betalte fagredaksjoner – se ut?

Jeg tror det er mer sannsynlig at Wikipedia med avleggere vil styrke sine kvalitetsmekanismer enn at Britannica blir gratis for sluttbrukerne.

Ressurser

4 kommentarer »

  1. Wikipedia er ikkje til å stoppe ser det ut til, og her er ein artikkel om korleis ekspertar like godt kan leggje innsats i å gjere den betre istaden for å arbeid med mange alternativer:

    If I were «You»: How Academics Can Stop Worrying and Learn to Love «the Encyclopedia that Anyone Can Edit»
    Daniel Paul O’Donnell (Email the Author)
    University of Lethbridge
    http://www.heroicage.org/issues/10/em.html

    Slik byrjar artikkelen:
    «§1. So now it is official: Time Magazine thinks the Wikipedia is here to stay.»

    Kommentar av Pål Lykkja — søndag, mai 6, 2007 @ 7:39 am

  2. […] Wikipedia vinner publikum […]

    Tilbakeping av P 140/07: Tonull er en samtaleform « Plinius — torsdag, mai 31, 2007 @ 9:17 am

  3. […] med venners venner som er tilgjengelig på nettet. Wikipedia har vokst seg stor og feit og er størst når det gjelder bruk av digitale oppslagsverk blant publikum. Det meget ambisiøse Encyclopedia of […]

    Tilbakeping av fri flyt av informasjon « metametamorfosen — onsdag, juni 13, 2007 @ 4:29 pm

  4. […] Wikipedia vinner publikum […]

    Tilbakeping av P 199/07: Godt nok « Plinius — fredag, august 10, 2007 @ 7:43 am


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggere liker dette: